⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2017

3 Økonomisk resultat

Høyere frie inntekter, god avkastning på finansforvaltningen samt mindre forbruk i driften, er viktige faktorer til et positivt netto driftsresultat på kr 443 mill., tilsvarende 4,4 % av samlede driftsinntekter. Stramme økonomiske rammer og en god innsats fra tjenesteområdene har resultert i et mindre forbruk på kr 58 mill. på tjenesteområdene. Investeringene utgjorde kr 1,2 mrd. Egenfinansiering av investeringene utgjorde 63 % mens gjeldsgraden økte svakt til 62 %.

3.1 Økonomiske hovedtall

Kapitlet omhandler i all hovedsak Stavanger kommune som bykasse. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 8.

Resultatene er bedre enn forventet

De økonomiske resultatene i 2017 er bedre enn tidligere forutsatt. Regnskapet for Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på   kr 443 mill., tilsvarende 4,4 % av samlede driftsinntekter. Dette er høyere enn det langsiktige målet som er på 3,0 % og flere årsaker bidrar til det gode driftsresultatet:

Høyere nasjonal skatteinngang enn de statlige styringssignalene tidligere på høsten, medførte lavere utjevningskrav for Stavanger. Frie inntekter ble dermed om lag kr 40 mill. høyere sammenlignet med høstprognosene. Resultat av finanstransaksjoner ble kr 29 mill. bedre enn forventet. I tillegg har tjenesteområdene gjort en betydelig jobb med å tilpasse seg den nye økonomiske hverdagen. Det er også mottatt vesentlig høyere inntekter fra staten som blant annet gjelder kommunereformen og integreringstilskudd. Tilskudd vedrørende kommunereformen er avsatt på bundne fond og vil bli brukt i 2018/2019.

Tjenesteområdene hadde kr 58 mill. (0,9 %) i mindreforbruk i forhold til et netto budsjett på kr 6,8 mrd. i 2017. Det har vært stor oppmerksomhet på økonomistyring. Siden 2015 er det gjennomført omstillinger i driften på kr 375 mill., herav kr 51 mill. i 2017. De aller fleste virksomhetene avlegger et resultat i balanse, eller med et mindreforbruk enn budsjettert. Dette gjelder blant annet skolene, alders- og sykehjem og bosetting av flyktninger. Det er mottatt høyere inntekter enn forutsatt fra den innførte piggdekkavgiften, merinntekter på kommunens svømmeanlegg samt lavere kostnader knyttet til energiforbruk.

Samlet gir dette et regnskapsmessig mindre forbruk i driften på kr 178 mill.

Justeringsavtaler

Stavanger kommune inngår justeringsavtaler med private utbyggere for å kunne oppnå momsrefusjon relatert til utbygging av kommunal infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen.

God kommunal regnskapsskikk (GKRS) ga i 2014 en ny anbefaling om regnskapsføring av slike avtaler med virkning fra regnskapsåret 2015.

Investeringsutgifter økes tilsvarende anleggsverdien som kommunen overtar, inntekter økes i henhold til nettoverdien av overtatt anlegg og kommunen anses i realiteten å låne midler fra utbygger, jf. bruk av lån i regnskapet.

Brutto investeringsutgifter ble kr 1,23 mrd. I dette inngår kr 221,8 mill. bokførte utgifter knyttet til justeringsavtaler. Korrigert for justeringsavtaler ble de faktiske brutto utgiftene kr 1 mrd. Det er om lag kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Mindreforbruket skyldes endret finansiell framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt. Samlede investeringsinntekter i 2017 ble kr 596 mill. Dette inkluderer om lag kr 220 mill. i bokførte justeringsavtaler. Korrigert for dette utgjorde de faktiske investeringsinntektene kr 375,8 mill. som var kr 6 mill. høyere enn justert budsjett.

Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet.

3.1.1 Finansielle målsettinger

Stavanger kommune har veletablerte langsiktige finansielle målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi.

Netto driftsresultat ble på 4,4 % i 2017 og er godt over den langsiktige målsetningen på 3,0 %. Egenfinansieringsgraden ble 63 % og dette er også godt over kommunens langsiktige målsetning på 50 %. Gjeldsgraden økte svakt til 62 % og er like i overkant av kommunens langsiktige målsetning på 60 %.

Økonomiske mål Mål20172016Gjennomsnitt siste 5 år
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene3,0 %4,4 %5,0 %2,7 %
Investeringer, andel egenfinansiering> 50 %63 %52 %50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene< 60 %62 %61 %60 %
Tabell 3.1 Finansielle målsettinger
Last ned tabelldata (Excel)

Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.

3.1.2 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse.

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.

Netto driftsresultat i 2017 ble kr 443,2 mill. og utgjorde 4,4 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 1,0 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og bedre resultat på finanspostene, samt lavere driftskostnader (bl.a. mindreforbruk generelt).

Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune en gjennomsnittlig sats 2,7 %, hvilket er lavere enn måltallet. De tre siste, gode årene veier ikke opp for utfordringene kommunen hadde med rask omstilling i 2013-2014. Utviklingen over tid vises i figur 3.1. Inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer ble gradvis overført fra drifts- til investeringsregnskapet fra og med 2010 og med full effekt fra 2014.1

Figur 3.1 Netto driftsresultat i kroner og prosent av driftsinntekter (ekskl. finansinntekter) for Stavanger kommune i årene 2008-2017

Netto driftsresultat for ASSS-kommunene var 4,3 % i 2017, mens gjennomsnitt alle kommuner var på 3,5 %.

3.1.3 Gjeldsgrad

Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter.

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.

Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden eksklusiv startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Kommunen hadde per 31. desember 2017 en brutto lånegjeld på kr 8,1 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 1,9 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 81 %, og en gjeldsgrad eksklusiv startlån på 62 %. Gjeldsgraden var følgelig også i 2017 rett i overkant av det langsiktige målet på 60 %.

Figur 3.2 Gjeldsgrad

3.1.4 Egenfinansiering av investeringer

Kommunens langsiktige målsetting er at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Egenfinansiering av investeringer i 2017 tilsvarer 63 % av brutto investeringsutgifter (ekskludert avdrag og utlån til startlån, Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF, avsetninger og justeringsavtaler). I egenfinansiering av investeringer inngår blant annet inntekter knyttet til salg av eiendommer, momskompensasjon, diverse tilskudd fra staten samt overføringer fra drift.

Nivået på egenfinansieringsgraden varierer fra år til år, og er avhengig av størrelsen av hver av de nevnte egenfinansieringskildene. I 2017 har Stavanger kommune i mottatt betydelige øremerkede midler (kr 134 mill.) til blant annet rehabilitering og vedlikehold av eiendomsmassen som gjør at kommunen oppnår høyere egenfinansiering i et enkelt år. Figur 3.3 viser egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2008-2017.

Figur 3.3 Egenfinansieringsandel av investeringer i perioden 2008-2017

3.1.5 Investeringsregnskapet

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 1,2 mrd. i 2017. Korrigert for justeringsavtaler (kr 221,8 mill.) blir de faktiske brutto utgiftene knyttet til planlagte investeringsprosjekter i 2017 på kr 1 mrd. Det er om lag kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken til det er endret finansiell framdrift på flere store investeringsprosjekter. Investeringsinntekter ble i 2017 kr 596 mill. Korrigert for justeringsavtaler utgjorde de faktiske investeringsinntektene kr 375,8 mill. som kr 6 mill. høyere enn justert budsjett.

Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, samt lavere utbetalt startlån medførte at finansieringsbehov i 2017 ble kr 287 mill. lavere enn justert budsjett. Som følge av dette ble bruk av lån kr 346 mill. lavere. Udisponerte lånemidler fra 2017 er forventet brukt i løpet av 2017 for å finansiere utgifter som ble forskjøvet mellom regnskapsårene.

Hovedoversikt investeringerRegnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap 2016
Sum investeringsinntekter -596 219 -369 647 226 572 -443 334
Brutto investeringsutgifter 1 232 425 1 246 672 14 247 1 161 843
Finanstransaksjoner 601 875 647 980 46 105 568 342
Finansieringsbehov 1 238 081 1 525 005 286 924 1 286 851
Dekket slik    
Bruk av lån 709 850 1 055 881 346 031 884 932
Mottatte avdrag på utlån 206 662 151 554 -55 108 191 036
Overført fra driftsregnskapet 179 667 179 515 -152 205 874
Bruk av disposisjonsfond 1 500 1 500 00
Bruk av bundne driftsfond 1 013 0 -1 013 0
Bruk av ubundne investeringsfond 86 155 86 155 00
Bruk av bundne investeringsfond 53 233 50 400 -2 833 5 008
Sum finansiering 1 238 081 1 525 005 286 924 1 286 851
     
Udekket/udisponert0000
Tabell 3.2 Hovedoversikt investeringer
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.1.6 Driftsregnskapet

Driftsregnskapet for 2017 viser et regnskapsmessig resultat på kr 178,1 mill. Resultatet for 2016 var på kr 159,4 mill.

Driftsinntektene i 2017 ble høyere enn driftskostnadene og bidrar dermed til et brutto driftsresultat på kr 87,1 mill. Tilsvarende resultat for 2016 var på kr 334,5 mill.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk

Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.

Netto driftsresultat ble positivt i 2017 med kr 443,2 mill. og er i underkant av tilsvarende resultat i 2016 på kr 484,3 mill. Resultatene framkommer i tabell 3.3.

Hovedoversikt driftRegnskap 2017Justert budsjett 2017Regnskap 2016
Sum driftsinntekter-10 071 787-9 666 275-9 771 579
Sum driftsutgifter9 984 7229 805 9119 437 042
Brutto driftsresultat -87 065139 636-334 538
Resultat eksterne finanstransaksjoner127 238156 509191 811
Motpost avskrivninger-483 378-393 177-341 607
Netto driftsresultat -443 205-97 032-484 334
Netto avsetninger, fond85 390-82 483119 073
Overført til investeringsregnskapet179 667179 515205 874
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk-178 1480-159 387
Tabell 3.3 Sammendrag av hovedoversikt drift 2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.1.7 Balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 1 573 mill. i 2017. Anleggsmidlene økte med kr 1 278 mill. som følge av aktiverte investeringer og økte pensjonsmidler. Økningen i omløpsmidler på kr 294 mill. er hovedsakelig et resultat av økte bankinnskudd. Egenkapitalen økte med kr 949 mill., noe som er kr 326 mill. mer enn økningen i gjelden. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 52 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 375 mill. fra 2016 til 2017. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i pkt. 3.4.

Balanseregnskapet (alle tall i mill. kr.)Regnskap 2017Andel 2017Regnskap 2016Andel 2016Endring 2017-2016
Anleggsmidler26 00289,5 %24 72390,0 %1 278
Omløpsmidler3 05210,5 %2 75810,0 %294
Sum eiendeler29 053100,0 %27 481100,0 %1 573
Egenkapital9 38532,3 %8 43530,7 %949
Langsiktig gjeld18 06362,2 %17 35963,2 %704
Kortsiktig gjeld1 6065,5 %1 6866,1 %-80
Sum egenkapital og gjeld29 053100,0 %27 481100,0 %1 573
      
Arbeidskapital1 446 1 071 375
Tabell 3.4 Balanseregnskap. Alle tall mill. kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.2 Analyser av investeringsregnskapet

Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.

Hovedoversikt investeringerRegnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap 2016
Sum investeringsinntekter -596 219 -369 647 226 572 -443 334
Brutto investeringsutgifter 1 232 425 1 246 672 14 247 1 161 843
Finanstransaksjoner 601 875 647 980 46 105 568 342
Finansieringsbehov 1 238 081 1 525 005 286 924 1 286 851
Dekket slik    
Bruk av lån 709 850 1 055 881 346 031 884 932
Mottatte avdrag på utlån 206 662 151 554 -55 108 191 036
Overført fra driftsregnskapet 179 667 179 515 -152 205 874
Bruk av disposisjonsfond 1 500 1 500 00
Bruk av bundne driftsfond 1 013 0 -1 013 0
Bruk av ubundne investeringsfond 86 155 86 155 00
Bruk av bundne investeringsfond 53 233 50 400 -2 833 5 008
Sum finansiering 1 238 081 1 525 005 286 924 1 286 851
     
Udekket/udisponert0000
Tabell 3.5 Hovedoversikt investeringer
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter, refusjoner og overføringer knyttet til justeringsavtaler. Samlede investeringsinntekter i 2017 ble kr 596 mill. Dette inkluderer om lag kr 220 mill. i bokførte justeringsavtaler. Korrigert for dette utgjorde de faktiske investeringsinntektene kr 375,8 mill. som var kr 6 mill. høyere enn justert budsjett. Brutto investeringsutgifter ble kr 1,23 mrd. I dette inngår kr 221,8 mill. bokførte utgifter knyttet til justeringsavtaler. Korrigert for justeringsavtaler ble de faktiske brutto utgiftene kr 1 mrd. Det er om lag kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Mindre forbruket skyldes endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt.

Samlede finanstransaksjoner utgjør kr 601,8 mill. og er kr 46 mill. lavere enn justert budsjett. De største utgiftene som inngår i finanstransaksjoner er utlån og avdrag knyttet til startlån samt avsetninger til investeringsfond. Mottatt avdrag på startlån var kr 152 mill., og er om lag kr 46 mill. over budsjettet. Det ble satt av kr 63 mill. på bundne investeringsfond. Midlene er knyttet til statlige tilskudd og er øremerket til konkrete prosjekter med forventet aktivitet i 2018. I tillegg ble det avsatt kr 65,5 mill. på ubundne investeringsfond jf. 2. tertialsak 2017 som følge av kjente tidsforskyvninger i noen av flerårige byggeprosjekter.

Finansieringsbehov for investeringene utgjør kr 1,23 mill., som er kr 287 mill. lavere enn budsjettert. Netto investeringsutgifter ble i 2017 finansiert som følge: bruk av lån inkludert utlån (kr 709,8 mill.), mottatt avdrag på utlån kr (206,6 mill.), overføring fra drift (kr 179,6 mill.) og bruk fond (kr 141,9 mill.)

Bruk av lån ble kr 346 mill. lavere enn budsjettert. Dette har i hovedsak sammenheng med endret fremdrift av investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt, lavere utbetalt utlån samt høyere mottatt avdrag relatert til utlån enn budsjettert.

3.2.1 Investeringsinntekter

Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter og refusjoner. Samlede investeringsinntekter korrigert for justeringsavtaler ble i 2017 kr 375,8 mill., som er kr 6 mill. høyere enn justert budsjett.

I tertialrapportene i 2017 ble budsjetterte salgsinntekter nedjustert fra kr 135 mill. til kr 95 mill., dvs. en reduksjon på kr 40 mill. på grunn av forventet salgstidspunkt for enkelte eiendommer. Regnskapsførte salgsinntekter fra arealer og bygninger ved utgangen av året ble kr 93,4 mill. I salgsinntekter for 2017 inngår inntekter fra salg av blant annet Norges Bank-bygget (kr 80 mill.), salg av eiendom til Kalhammeren boligutvikling AS, Gamle Forusvei, deler av Felt B1, felles uteområdet F2 og snipper.

Mottatt kompensasjon for merverdiavgift ble kr 158 mill. og var kr 4,6 mill. over justert budsjett.

Statlige overføringer, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer ble totalt kr 122,7 mill. I overføringene inngår blant annet kr 10 mill. spillemidler til ferdigstilte investeringsprosjekter innen idrett samt kr 96 mill. (andel av tilskudd ble bokført i investeringsregnskap) i statlige vedlikeholdsmidler.

Stortinget vedtok 17. desember 2016 ved behandlingen av statsbudsjett 2017 et øremerket tilskudd til kommuner på Sørlandet og Vestlandet på 650 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg som er eid av kommunen. Stavanger kommune sin andel utgjorde totalt kr 134 mill. Midlene er disponert i henhold til bystyresak 50/17 i drift og investering. I tillegg har Stavanger mottatt kr 77 mill. i 2016 i forbindelse med tiltaksmidler fra Staten. Samlede tiltaksmidler fra Staten utgjør dermed kr 211 mill. for årene 2016 og 2017. Tabell 3.6 viser vedtatte bevilginger samt forbruk per 31. desember 2017 tilknyttet prosjekter som er finansiert med tiltaksmidlene. Kr 6,2 mill. av midlene ble overført til Stavanger bolig KF til bruk på rehabilitering av boliger. Det ble per 31.12.2017 disponert kr 87,1 mill. av den totale summen. Noen av prosjektene ble imidlertid ikke sluttført ved utgangen av 2017 og vil i henhold til inngåtte kontrakter og aktivitetsplaner ferdigstilles i løpet av 2018. Resterende midler på kr 46,8 mill. er avsatt på bundne fond og er øremerket til finansiering av disse prosjektene.

ProsjektBevilgning 2017Regnskap 2017
Kannik skole, ballbinge 1 400 472
Langøy kai, nordøst 6 000 59
Peisaren Vassøy 3 000 36
Klubben Kai Jåttåvågen 6 500 1 053
Husbøstykket barnehage 1 000 468
Stokka barnehage 1 100 1 237
Mariamarka barnehage 1 164 23
Vannassen barnehage 1 300 547
Asfaltering 10 000 12 573
Kongsgata, prosjektering og rehabilitering 2 500 246
Parseller Våland kolonihage 200 1 010
Rehabilitering Flørli 478 478
Dreneringstiltak skole 1 500 1 874
Dreneringstiltak barnehage 1 500 1 042
Rehabilitering av eiendomsmassen 30 050 21 664
Rehabilitering av baderom ved 4 sykehjem 40 000 29 431
Delfinansiering av Nye Tou trinn 2 20 000 8 670
Stavanger bolig KF 6 250 6 250
Totalt 133 942 87 134
Tabell 3.6 Vedtatte bevilginger ulike prosjekt finansiert med tiltaksmidler,drift og investering. Tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.2.2 Investeringsutgifter

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner og justeringsavtaler ble kr 1 mrd. i 2017. Det er kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger, dvs. endret finansiell framdrift. Forsinkelser/tidsforskyvinger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger, endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt etc.

Byggeprosjekter som hadde størst mindreforbruk i forhold til justert årsbudsjett i 2017, var Olav Kyrres gate 19 (kr 43 mill.), Lervig sykehjem (13 mill.), Bekkefaret kirke (kr 12 mill.), Oddahagen (kr 11,3 mill.), Nye Tou trinn 2 (kr 11,3 mill.), Rehabilitering av bad ved sykehjemmene (kr 10,5 mill.) Byggeprosjektet som hadde størst merforbruk i forhold til årsbudsjett var Hetlandshallen (kr – 5,7 mill.) og barneboligen i Bjørn Farmannsgate (kr – 4,3 mill.). Det gjøres oppmerksom på at oppnevnte mer/mindreforbruk i 2017 skyldes kun tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til prosjektenes årsbudsjett. Det innebærer ikke at investeringsprosjektene koster mer eller mindre enn planlagt, men det forklarer avviket mellom regnskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.

Bykassens brutto investeringsnivå ekskludert finanstransaksjoner de siste 5 årene framgår av figur 3.4. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1,14 mrd. Investeringsnivået i 2017 ble høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.

Figur 3.4 Brutto investeringer ekskludert finanstransaksjoner 2013-2017. Beløp i hele mill. kr.

De samlede investeringene i ulike formålsbygg og anlegg fordeler seg som spesifisert i figur 3.5. Det presiseres at avvikene mellom regnskap og årets budsjett hovedsakelig gjelder finansiell framdrift.

Figur 3.5 Investeringsutgifter fordelt etter hovedformål. Beløp i hele mill. kr

Investeringsutgifter knyttet til sykehjem/bofellesskap og kommunale boliger utgjorde om lag kr 188 mill. Her inngår blant annet prosjektene rehabilitering av bad på 4 sykehjem (kr 30 mill.), barnebolig i Bjørn Farmanns gate (kr 27 mill.) og Lervig sykehjem (kr 106 mill.)

Investeringene i skolebygg i 2017 utgjorde om lag kr 111 mill. De største investeringsprosjektet som inngår i skolebygg i 2017 er Skeie skole modulbygg (kr 16 mill.), Hundvåg skole, utbygging (kr 12 mill.), Lunde skole (kr 12 mill.), Kannik skole (kr 10 mill.)

Investeringer i idrettsbygg i 2017 ble kr 181 mill. De største enkeltprosjektene som inngår i denne kategorien er Nye Gamlingen (kr 41 mill.), Hetlandshallen (kr 40 mill.), Stavanger svømmehall (kr 26 mill.), Stavanger idrettshall (kr 13 mill.), Garderobe Midjord (kr 12 mill.)

Det største investeringsprosjektet knyttet til administrasjonslokaler og diverse bygg er Tou scene byggetrinn 2 (kr 40 mill.) og energitiltak på kommunale bygg (kr 40 mill.)

De største prosjektene knyttet til kirkelig formål i 2017 er restaurering av Domkirken (kr 19 mill.) og rehabilitering av Bekkefaret kirke (kr 8 mill.).

Regnskapsskjema 2B gir en detaljert oversikt over investeringsprosjekter i 2017 og forbruket per prosjekt.

3.2.3 Finansiering av investeringer

Kommunens investeringsutgifter finansieres med låneopptak og egne inntekter. Om lag 37 % av brutto av bykassens brutto investeringsutgifter ble finansiert med bruk av lån mens 63 % ble finansiert med diverse inntekter. De største egenfinansieringskildene var relatert til mottatt momskompensasjon (kr 158 mill.), overføring fra drift (kr 179,7 mill.), salg av eiendommer (kr 93,5 mill.), avdrag fra Lyse (kr 43,6 mill.) samt diverse statlige tilskudd (kr 122 mill.).

Figur 3.8 viser utviklingen i finansieringen av brutto investeringsutgifter (ekskludert utlån) med låneopptak og egenfinansiering de siste 10 årene.

Figur 3.6 Forholdet mellom egenfinansiering og låneopptak 2008-2017

3.3 Analyser av driftsregnskapet

Økonomistyring for virksomhetene

Kravet til økonomistyring for virksomhetene er i gjeldende budsjettreglement at de skal styre innenfor den til enhver tid gjeldende netto driftsramme

Kravet til økonomistyring for virksomhetene er i gjeldende budsjettreglement at de skal styre innenfor den til enhver tid gjeldende netto driftsramme. Dette innebærer at det kan framkomme mer- og mindreforbruk på utgiftsarter samtidig som det da kan fremkomme mer- og mindreinntekter på inntektsarter, mens totalresultatet er innenfor virksomhetens netto driftsrammer. Dette påvirker oversiktene som følger videre i dette kapitlet med hensyn til avvik på delelementene i oversiktene.

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2017 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.

Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-7.

3.3.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2017 ble kr 10 072 mill. Dette er en økning på kr 300 mill. tilsvarende 3,1 % fra 2016. Sett mot justert budsjett 2017 viser regnskapet merinntekter på kr 406 mill. I 2017 er kr 126,5 mill. av driftsinntektene overført til 2018 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2017 (tilsvarende i 2016 var kr 94,5 mill.).

Figur 3.7 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 49 % av de totale driftsinntektene i 2017 (52 % i 2016).

Figur 3.7 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune 2017

I tabell 3.7 er bykassens hovedinntektskilder satt opp.

DriftsinntekterRegnskap 2017Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
Brukerbetalinger-441 955-453 937-11 98297,4-440 354
Andre salgs- og leieinntekter-624 518-578 28146 237108,0-725 825
Overføringer med krav til motytelse-1 104 872-867 714237 158127,3-1 076 276
Rammetilskudd-2 145 544-2 076 20069 344103,3-1 844 101
Andre statlige overføringer-448 556-367 41581 141122,1-264 432
Andre overføringer-99 125-85 72813 397115,6-49 263
Skatt på inntekt og formue-4 887 727-4 917 000-29 27399,4-5 058 582
Eiendomsskatt-319 490-320 000-51099,8-312 746
Sum driftsinntekter-10 071 787-9 666 275405 512104,2-9 771 579
Tabell 3.7 Driftsinntekter 2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)Regnskap 2017Opprinnelig vedtatt budsjett 2017Justert budsjett 2017Avvik justert budsjett - regnskapEndring 2016-2017
Skatt på inntekt og formue-4 887 727-4 980 000-4 917 000-29 273-3,4 %
      
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -2 757 403-2 754 000-2 757 4003 
Inntektsutjevning612 209730 000681 20068 991 
Prosjektskjønn-1 1000-1 1000 
Ekstra skjønnsmidler (enslige mindreårige flyktninger)-35000350 
Sum rammetilskudd-2 146 644-2 024 000-2 077 30069 34416,4 %
      
Sum frie inntekter-7 034 371-7 004 000-6 994 30040 0711,9 %
Tabell 3.8 Sum frie inntekter 2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 034 mill. i 2017 og dermed kr 40,1 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2017 ble kr 4 887,7 mill. Dette er en reduksjon på kr 170,9 mill. (-3,4 %) sammenlignet med 2016. Reduksjonen henger i stor grad sammen med den unike merskatteveksten i 2016 som ikke ble videreført i 2017 i henhold til varsling ved inngangen av fjoråret. Skatteinngangen er kr 29,3 mill. lavere enn justert budsjett 2017. Budsjetterte skatteinntekter ble nedjustert med kr 63 mill. i 2017.

Alle skattearter bidro til reduksjon i skatteinntektene i Stavanger kommune. Veksten i forskuddstrekket ble -0,5 % sammenlignet med 4,9 % vekst i for landet. Fallet i lokal arbeidsledighet bidro positivt i den løpende innbetalingen av forskuddstrekket utover i 2017, samtidig som endelige ligningsoppgjør for 2016 innebar nedjustering av inntektsnivået. Forskuddsskatten ble kr 95 mill. lavere enn toppårene 2015 og 2016, hovedsakelig grunnet tilpasningen fra personlige skatteytere til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015 og 2016. Også restanseinngangen normaliserte seg fra det høye nivået i 2016 og endte med kr 56 mill. i lavere inngang.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 156,6 mrd., tilsvarende en skattevekst på 4,5 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2017 ble først nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 1,5 % til 1,0 %. Deretter ble anslaget økt til 3,3 % i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2018.

Figur 3.8 viser akkumulert skattevekst per måned i 2017 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.

Figur 3.8 Akkumulert skattevekst per måned i 2017

Økningen i nasjonal skatteinngang medfører en lavere skatteutjevning for Stavanger kommune sammenlignet med tidligere år og budsjettet ble justert i henhold til prognosene per andre tertial 2017. Endelig nivå på skatteinngangen medførte et lavere krav om inntektsutjevning fra 2016 til 2017 på kr 185 mill., slik at nivået havnet på kr 612,2 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 69,0 mill. lavere enn justert budsjett.

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 36 825 per innbygger i 2017, en reduksjon på 3,4 % fra 2016. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,6 % til kr 29 779 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 123,7 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 132,7 % i 2016. Nivået er det laveste på 13 år. Figur 3.12 viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

Figur 3.9 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid

Figur 3.10 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på -3,4 %, mens Sola kommune havnet på -4,2 % og Sandnes kommune oppnådde 0 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 1,0 % til 7,4 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 4,8 % sammenlignet med 4,5 % for landet.

Figur 3.10 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommuner og landsgjennomsnittet 2017

Med betydelig lavere skattevekst for Stavanger kommune de siste årene sammenlignet med landet og de andre storbyene, har Stavanger kommune havnet nedover på listen over skatteinntekt per innbygger i kommunen. Stavanger falt fra niende plass i 2013 til attende plass i 2017.

Av storbyene ligger Bærum kommune høyest som nummer seks på listen over de meste skattesterke kommunene i 2017 (med et snitt på 167,4 %) og Oslo kommune er på ellevte plass med 138,0 %. Øverst er de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal, samt kommunen Frøya med sin laksenæring.

Figur 3.11 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2016 og foreløpige regnskapstall for 2017 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene samtidig som avstanden opp til landsgjennomsnittet har økt noe. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.

Figur 3.11 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene 2016-2017

3.3.2 Driftsutgifter

Regnskapsresultatet på driftsutgiftene samlet viser et merforbruk i forhold til budsjett på kr 223,8 mill. og en vekst på 5,8 % fra 2016. Dette resultatet må sees i sammenheng med totale driftsinntekter. Da resultatet til tjenesteområdene viser et positivt resultat tyder det på at hver virksomhet forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet.

LinjeDriftsutgifterRegnskap 2017Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
1Lønnsutgifter4 364 8784 293 419-71 459101,74 148 777
2Sosiale utgifter1 150 7101 188 60337 89396,81 102 250
3Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.produksjon1 183 8101 128 113-55 697104,91 111 746
4Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon2 006 4051 926 164-80 241104,21 906 549
5Overføringer912 268948 10035 83296,2933 448
6Avskrivninger483 376393 177-90 199122,9341 607
 Sum driftsutgifter10 101 4479 877 576-223 871102,39 544 377
Tabell 3.9 Driftsutgifter. Alle tall i 1 000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.3.3 Pensjonsutgifter

Premieavvik

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik.

Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene.

Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt.

Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.

Pensjonsberegningene for 2017 ble foretatt før 2016-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Endringer i enkelte beregningsforutsetninger medførte betydelige svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører. Lavere lønnsvekst har gitt betydelig lavere reguleringspremie enn opprinnelig forutsatt og lavere framtidige forpliktelser enn tidligere beregnet.

Resultatet er en netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 11 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 643,1 mill. er i 2017 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 63,8 mill. kroner betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 2,1 % høyere enn i 2016. I 2017 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 46,7 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 61,5 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto kostnadsføring av premieavvik i 2017 er kr 16,9 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2016 en kostnadsføring på kr 21,2 mill.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, så også i 2017. 2015 var et unntaksår. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 372,8 mill. per 31. desember 2017 og viser kun en liten reduksjon fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 8 årene. Figur 3.12 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik. I tillegg viser figuren akkumulert premieavvik for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2017.

Stavanger kommune har satt av kr 54,4 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik samlet for kommunesektoren er tilnærmet uendret fra nivået i 2016 på kr 29,0 mrd.

Figur 3.12 Utvikling av premieavvik 2002-2017 i hele millioner kroner. Akkumulert saldo premieavvik er her vist med negativt fortegn for å vise historiske inntektsføringer og framtidige kostnader.

Pensjonspremie til AFP 62-64 (hvor kommunen er selvassurandør) har økt med om lag 20 % fra kr 17,6 mill. i 2016 til kr 21,2 mill. i 2017. Uttaket på AFP utgjør 322 personer per 31. desember 2017 mot 305 året før.

Stavanger Bystyre behandlet valg av pensjonskasseløsning for Stavanger kommune i sak 167/16. Hovedbudskapet er at kommunen er positiv til å etablere egen kommunal pensjonskasse for bykassen og kommunale foretak for medlemmer i fellesordningen i KLP, men viderefører dagens pensjonskasseløsning i KLP inntil videre. En ny vurdering og beslutning avventes inntil nye kommunestrukturer og regelverk rundt Solvens II er nærmere avklart.

 

3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.10 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 29,3 mill. mot justert budsjett 2017. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.

LinjeEksterne finanstransaksjoner Regnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag-439 004-420 546-18 458104,4 %-400 351
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter566 242577 055-10 81398,1 %592 162
3Sum eksterne finanstransaksjoner127 238156 509-29 271 191 811
Tabell 3.10 Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 10,7 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 0,1 mill. høyere enn budsjett. Netto renteutgifter knyttet til startlån ble kr 3,2 mill. høyere enn budsjett.

Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 209,6 mill. i 2017 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 5,3 mill. (eierandel på 33,15 %).  Stavanger kommune har videre mottatt kr 20 mill. i utbytte fra Forus Næringspark AS (eierandel på 49 %) og kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).

Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 13,2 mill. høyere enn budsjett. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var kr 478 mill. høyere enn i 2016. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,7 mill. lavere enn budsjett. Urealisert gevinst på kr 1,5 mill., netto realiserte gevinst på kr 9,6 mill. og direkteavkastning på kr 18,4 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 29,5 mill. i 2017. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til avsnitt 3.6 og Årsrapport 2017 – Likviditets- og låneforvaltning.

3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Regnskapsmessig resultat

Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, framkommer netto driftsresultat.

Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, framkommer netto driftsresultat. Disse midlene brukes til å sette av midler til senere års bruk (fond) eller til egenfinansiering av investeringer. Til motpost kommer bruk av tidligere oppsparte fondsmidler. Når alt dette er summert, får man et regnskapsmessig resultat.

 

Netto driftsresultat framkommer med kr 443,2 mill. Dette kr 346,2 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.11. Midlene er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 179,7 mill., langsiktig oppbygging av disposisjonsfond med kr 193,4 mill., samt en netto avsetning av bundne, ubrukte driftsmidler til fond med kr 46,4 mill. Justert for føring av +-3 % (mer- og mindreforbruk) på virksomhetene fra 2016 til 2017 og fra 2017 over til 2018, gir dette et regnskapsmessig overskudd med kr 178,1 mill. i 2017.

LinjeNetto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapetRegnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap i %
av budsjett
Regnskap 2016
1Netto driftsresultat 443 20597 032346 173457,0 %484 334
2Bruk av tidligere års mindreforbruk159 387159 3870100,0 %149 678
3Bruk av disposisjonsfond78 58066 11012 470119,0 %49 273
4Bruk av bundne fond80 07573 1116 964110,0 %67 548
5Sum bruk av avsetninger318 042298 60819 434107,0 %266 499
6Overført til investeringsregnskapet179 667179 515-152100,0 %205 874
7Avsetning til disposisjonsfond276 920213 838-63 082129,0 %291 096
8Avsetninger til bundne fond126 5122 287-124 2255532,0 %94 476
9Sum avsetninger583 099395 640-187 459147,0 %591 446
10Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk178 1480178 148 159 387
Tabell 3.11 Årsresultat 2017 - driftsregnskapet. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 318,0 mill. i 2017 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 583,1 mill. (linje 9). Overføringene utgjør om lag 1,8 % av driftsinntektene i 2017 (tilsvarende 2,1 % i 2016) og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.

Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes to forhold: Enkelte tildelinger fra vekstfondet avventer endelig godkjenning. I tillegg er inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene ført uten tilsvarende budsjettjustering. Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2016 og i tertialrapportene om å styrke disposisjonsfondet.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 126,5 mill. (linje 8). Her inngår blant annet netto ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen og skjønnstilskudd til infrastrukturtiltak med til sammen kr 48,8 mill.

Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av bystyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2017.

3.3.6 Resultat per tjenesteområde

Økonomiresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 58,1 mill. av en budsjettramme på kr 6,8 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,2. Det har vært høy oppmerksomhet på økonomistyring i 2017. De aller fleste virksomhetene avlegger et resultat i balanse, eller med et mindre forbruk enn budsjettert. Oppvekst og levekår avlegger et resultat med et samlet mindre forbruk, men det er variasjoner i resultatene på de ulike virksomhetsområdene.

TjenesteområdeneRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Oppvekst og levekår5 715 1595 731 57116 41299,75 712 253
Bymiljø og utbygging489 815520 22130 40694,231 435
Kultur og byutvikling206 277208 3592 08299,0207 959
Rådmann, stab og støttefunksjoner346 400355 6469 24697,4312 137
Sum6 757 6536 815 79758 14499,16 263 784
Tabell 3.12 Hovedtall per tjenesteområde. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Barnehage

Regnskapsresultatet for barnehageområdet er tilnærmet i balanse. Samlet budsjettramme er på kr 1 099 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,1.

Hovedårsaken til resultatet på ressurssenteret for styrket barnehagetilbud er at aktivitetsnivået på lovpålagte tjenester var høyere enn forventet i 2017.

BarnehageRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Barnehagene1 020 2401 022 6702 43099,81 084 991
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud79 49676 462-3 034104,076 183
Sum barnehage1 099 7361 099 132-604100,11 161 174
Tabell 3.13 Barnehage. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Skole

Skoleområdet har et netto mindre forbruk på kr 15,1 mill. Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et mindre forbruk på kr 10,8 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 235,2 mill. Dette tilsvarer et forbruk på 99,1. Grunnskolene er blitt tilført kr 29,4 mill. i øremerkete statlige midler til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet på 1.-4. trinn. Dette er styrkninger som har kommet underveis i budsjettåret og som kan ha bidratt til det samlede mindre forbruket på skoleområdet. Regnskapsresultatet på Johannes læringssenter, Kulturskolen og PPT viser et mindre forbruk på til sammen på 4,2 mill. Dette gir alle en forbruksprosent på omkring 98,3 prosent. Hovedårsaken til mindreforbruket på Johannes læringssenter var større overføringer fra staten i form av særskilte tilskudd til ulike typer opplæring og tilrettelegging som bosatte flyktninger har rett til.

SkoleRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Grunnskole1 224 3471 235 21810 87199,11 366 134
Johannes læringssenter166 454169 2242 77098,4135 562
Stavanger kulturskole37 11437 77466098,334 963
Pedagogisk-psykologisk tjeneste42 53743 30977298,242 104
Sum skole1 470 4531 485 52515 07299,01 578 762
Tabell 3.14 Skole. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Barn og unge

Regnskapsresultatet for barn og unge samlet viser et merforbruk på kr 5,5 mill. av en budsjettramme på kr 460,9 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,2. Hovedårsaken til merforbruket er økte kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger både innenfor barnevernet og EMbo. Deler av disse kostnadene kan sees opp mot ubrukte midler avsatt til bosetting av flykninger for året 2017.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten og Ungdom og fritid avlegger et resultat godt innenfor tildelte budsjettrammer.

Barn og ungeRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Ungdom og fritid70 89371 47858599,271 319
Helsestasjon og skolehelsetjenesten74 93876 6961 75897,768 330
Barnevernstjenesten234 116227 471-6 645102,9217 643
EMbo86 53185 285-1 246101,512 202
Sum barn og unge466 477460 930-5 547101,2369 494
Tabell 3.15 Barn og unge. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Levekår

Regnskapsresultatet for levekår samlet viser et mindreforbruk på kr 3,2 mill. av en budsjettramme på kr 2 496 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,9, og ansees som samlet balanse.

Regnskapsresultatet på Helse- og sosialkontorene viser et merforbruk på kr 14,3 mill. Dette skyldes i all hovedsak at innføring av fritt brukervalg som har ført til en vekst i kjøp av både avlastningstjenester og brukerstyrt personlig assistent fra private leverandører.

Regnskapsresultatet for den totale sykehjemsrammen viser balanse. Driften til sykehjemmene har et mindre forbruk på kr 10 mill., mens det er betydelige mindreinntekter på brukerbetaling for sykehjem.

Etter budsjettmessig styrking av budsjettet til sosialhjelp i tertialrapporteringene avlegges regnskapsresultatet på sosialhjelp og kvalifiseringsstønad med et lite mindreforbruk. Sosialhjelpen har flatet noe ut mot slutten av 2017.

Regnskapsresultatet på sentrale midler levekår viser et mindreforbruk på kr 6,8 mill. Dette er ubrukte midler som er budsjettert til bosetting av flyktninger.

LevekårRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Helse- og sosialkontor653 104638 781-14 323102,2625 063
NAV300 706304 3153 60998,8286 854
Fysio- og ergoterapitjenesten61 72863 6401 91297,059 646
Helsehuset i Stavanger17 61918 13551697,213 389
Hjemmebaserte tjenester85 24784 892-355100,487 350
Bo og aktivitet psykisk helse122 123125 4173 29497,4119 911
Bo og aktivitet nord og sør289 338285 235-4 103101,4272 233
Alders- og sykehjem820 298822 6742 37699,7837 254
Rehabiliteringsseksjonen46 98445 131-1 853104,147 113
Arbeidstreningsseksjonen12 71112 7463599,711 228
Boligkontoret7 0537 57051793,22 611
Flyktningseksjonen27 65028 63798796,621 402
Dagsenter og avlastningsseksjonen161 810164 7932 98398,2152 522
Tekniske hjemmetjenester8881 9801 09244,91 210
Krisesenteret i Stavanger12 68812 455-233101,911 939
Sentrale midler levekår-126 789-119 9826 807105,7-136 677
Sum Levekår2 493 1572 496 4193 26299,92 413 047
Tabell 3.16 Levekår. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Samfunnsmedisin

Regnskapsresultatet for samfunnsmedisin samlet viser et mindreforbruk på kr 1,6 mill. av en budsjettramme på kr 119 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 98,6. Driften ved Stavanger legevakt har som beskrevet i tertialrapporteringene gjennom året 2017 vært utfordrende. Det fremkommer et merforbruk på driften på kr 2 mill., men på grunn av merinntekter tilknyttet refusjoner på vaksinering (Smittevern) ble det samlede resultatet noe bedre. Mindreforbruket på Sentrale midler legetjenester skyldes større inntekter enn budsjettert på utenbysoppgjør fastlegeordningen.

SamfunnsmedisinRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Stavanger legevakt49 84748 681-1 166102,452 582
Sentrale midler legetjeneste68 01870 8102 79296,166 133
Sum Samfunnsmedisin117 865119 4911 62698,6118 715
Tabell 3.17 Samfunnsmedisin. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Kultur og byutvikling

Regnskapsresultatet samlet for Kultur og byutvikling viser et mindreforbruk på kr 2 mill. Dette skyldes i all hovedsak forsinkelser i flere store, viktige planer der det var planlagt brukt konsulentmidler i forskjellige utredinger. Dette er kostnader som vil påløpe i 2018.

Byggesak drives etter selvkostprinsippet, og den delen av budsjettet som ikke er en del av selvkostregnskapet er i balanse.

Kultur og byutviklingRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Stab Kultur og byutvikling6 7208 1361 41682,611 845
Byggesaksavdelingen972980899,22 441
Planavdelinger35 12835 74061298,337 867
Kulturavdelingen163 458163 50345100,0155 806
Sum Kultur og byutvikling206 277208 3592 08299,0207 959
Tabell 3.18 Kultur og byutvikling. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Bymiljø og utbygging

Regnskapsresultatet for Bymiljø og utbygging viser et samlet mindreforbruk på kr 29,2 mill. av en netto budsjettramme på kr 519 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 94,4.

Hovedårsakene til mindreforbruket fremkommer innenfor Miljø, Stavanger eiendom og Park og vei. Piggdekkavgiften som ble innført høsten 2017 har gitt høyere inntekt enn budsjettert. Svømmeanlegget Nye Gamlingen har også generert høyere inntekter. Energisentralen ved Stavanger eiendom har produsert og solgt mer strøm enn forventet. Det fremkommer et mindre forbruk på energi til gatebelysning og mindre forbruk fordelt på flere ulike prosjekter.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Stab Bymiljø og utbygging7 18810 2703 08270,05 864
Miljø-8 1489359 083-871,54 968
Juridisk9 56211 9742 41279,97 098
Stavanger Eiendom245 787253 5167 72997,0-260 700
Park og vei144 840149 8555 01596,7147 740
Idrett90 97593 5072 53297,3126 742
Vannverket-1320132 527
Avløpsverket-12012 -576
Renovasjon10214038 68
Plan og anlegg-34724371 -294
Sum Bymiljø og utbygging489 815520 22130 40694,231 435
      
Tabell 3.19 Bymiljø og utbygging. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Rådmann, stab og støtte

Regnskapsresultatet for rådmannen, stab og støttefunksjoner viser et mindreforbruk på kr 9,2 mill. av en budsjettramme på kr 355,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 97,4.

Årsaken til mindreforbruket er knyttet opp mot forsinkelser i utviklingsprosjekter ved arkivet og ubrukte midler i HR avdelingen generelt.

Rådmannen, stab og støtteRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Rådmann35 69431 551-4 143113,18 313
Økonomi153 295153 71441999,7148 981
Personal og organisasjon123 332133 42210 09092,4119 009
Kommunikasjonsavdeling9 0009 30530596,77 849
Næring10 17811 7651 58786,510 544
Kommuneadvokat5 5725 73716597,16 806
Politisk sekretariat9 33010 15282291,910 635
Sum Rådmann, stab og støttefunksjoner346 400355 6469 24697,4312 137
Tabell 3.20 Rådmann stab og støttefunksjoner. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

3.4 Analyser av balanseregnskapet

Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2017, og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 3.21.

 Hovedoversikt - BalanseNoterRegnskap 2017Regnskap 2016
 EIENDELER   
1Anleggsmidler 26 001 54824 723 218
2Faste eiendommer og anlegg713 003 61512 420 913
3Utstyr, maskiner og transportmidler7618 395511 879
4Utlån112 682 1662 702 043
5Konserninterne langsiktige fordringer11, 16884 591835 200
6Aksjer og andeler12718 273685 881
7Pensjonsmidler58 094 5087 567 302
8Omløpsmidler 3 051 8782 757 607
9Kortsiktige fordringer13, 16589 200638 275
10Premieavvik5372 805389 708
11Aksjer og andeler140998
12Obligasjoner14525 346450 931
13Kasse, postgiro, bankinnskudd 1 564 5271 277 695
14SUM EIENDELER 29 053 42627 480 825
 EGENKAPITAL OG GJELD   
15Egenkapital 9 384 6208 435 317
16Disposisjonsfond10543 698346 858
17Bundne driftsfond10195 410149 986
18Ubundne investeringsfond1080 40098 005
19Bundne investeringsfond10109 47499 175
20Regnskapsmessig mindreforbruk17178 148159 387
21Kapitalkonto238 317 3317 621 748
22Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift15-39 841-39 841
23Langsiktig gjeld 18 062 90017 359 217
24Pensjonsforpliktelser59 927 8729 561 690
25Ihendehaverobligasjonslån94 790 0003 090 000
26Sertifikatlån9150 0001 389 175
27Andre lån93 131 0283 254 353
28Konsernintern langsiktig gjeld9, 1664 00064 000
29Kortsiktig gjeld 1 605 9061 686 290
30Annen kortsiktig gjeld161 605 9061 686 290
31SUM EGENKAPITAL OG GJELD 29 053 42627 480 825
 MEMORIAKONTI   
32Memoriakonto 431 277322 888
33Ubrukte lånemidler 410 003289 853
34Andre memoriakonti 21 27533 035
35Motkonto til memoriakontiene -431 277-322 888
Tabell 3.21 Hovedoversikt balanse. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.4.1 Eiendeler

Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 29,1 mrd. per 31. desember 2017, dvs. kr 1,6 mrd. (5,7 %) høyere enn per 31. desember 2016.

Anleggsmidler

Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Anleggsmidlene består av faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner, transportmidler o.l. Bokført verdi av anleggsmidlene var på kr 26,0 mrd. ved utgangen av 2017. Dette er en økning på kr 1,3 mrd. (5,2 %) fra kr 2016.

Bokført verdi på faste eiendommer, anlegg, maskiner mv. ble samlet økt med kr 689 mill. Pensjonsmidlene økte med kr 527 mill., konserninterne langsiktige fordringer økte med 49 mill., mens aksjer og andeler økte med kr 32 mill. Utlån ble redusert med kr 20 mill. Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån. Per 31. desember 2017 var ansvarlig lån til Lyse AS på kr 917 mill. og startlånene på kr 1,69 mrd.

Omløpsmidler

Omløpsmidlene omfatter kortsiktige fordringer, premieavvik, aksjer og andeler, obligasjoner, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 3,1 mrd. per 31. desember 2017, noe som er en økning på kr 294 mill. (10,7 %) fra 2016. Akkumulert premieavvik var per 31. desember 2017 på kr 373 mill. Dette er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 8 år. Akkumulert premieavvik er redusert med kr 17 mill. fra 2016 som følge av amortisering av tidligere års premieavvik. Premieavviket er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.3 og note 5.

Bokført verdi av kommunens obligasjoner per 31. desember 2017 var på kr 525 mill., mens kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 1,56 mrd. Dette innebærer en økning fra 2016 på henholdsvis kr 74 mill. og kr 287 mill. Økt bankinnskudd er et resultat av blant annet reduksjon i kortsiktige fordringer og økning i ubrukte lånemidler.

3.4.2 Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Bokført egenkapital var per 31. desember 2017 på totalt kr 9,4 mrd., noe som er kr 949 mill. (11,3 %) høyere enn ved utgangen av 2016. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 544 mill., bundne driftsfond kr 195 mill., samt ubundne og bundne investeringsfond på henholdsvis kr 80 mill. og kr 109 mill. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr 178,1 mill. er tilført egenkapitalen. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk vedtas av bystyret ved behandling av årsregnskap 2017.

Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering av fast eiendom og anlegg samt av- og nedskrivninger føres mot kapitalkonto. I tillegg føres kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån, netto endring i pensjonsforpliktelse mv. Kapitalkonto var per 31. desember 2017 på kr 8,3 mrd., noe som utgjør en økning på kr 696 mill. fra 2016. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto vises det til note 23 i årsregnskapet.

Fond

Samlede fond er i løpet av 2017 økt med netto kr 235,0 mill. Investeringsfondene er redusert med kr 7,3 mill., mens bundet driftsfond og disposisjonsfondet er økt med henholdsvis kr 45,4 mill. og kr 196,8 mill. Hovedbidragene til oppbygging av fondsmidler er ubrukte midler til kommunereformarbeidet og avsetning av mindreforbruket fra 2016. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 3.22 og i note 10.

FondDisposisjons-fondBundet driftsfondUbundet investerings-fondBundet investerings-fondSum fond
Inngående balanse 1.1.346 858149 98698 00599 175694 024
Avsetninger276 920126 51268 55063 533535 515
Bruk av fondsmidler i driftsregnskapet-78 580-80 07500-158 655
Bruk av fondsmidler i investeringsregnskapet-1 500-1 013-86 155-53 233-141 901
Utgående balanse 31.12.543 698195 41080 400109 475928 983
Tabell 3.22 Oversikt over ulike fond som Stavanger kommune har i 2017 og årets bevegelser. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Disposisjonsfond
Samlede disposisjonsfond utgjør 5,4 % av driftsinntektene i 2017 mot 3,5 % i 2016. Disposisjonsfond kan benyttes til drifts- og investeringsformål etter vedtak av bystyret eller ved delegert fullmakt og er per 31.12.2017 inndelt som følger av tabell 3.23.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2017Regnskap 31.12.2016
Vekstfond 33 500 16 500
Pensjonsfond 54 387  
Nye Stavanger - Kompentanse 5 000  
Digitaliseringsfond 100 000  
Flyktning - Integreringsmidler 37 050 37 050
Asylant - verstkommune 2 300 2 300
Kursreguleringsfond 59 200 51 800
Disposisjonsfond - generelt 252 261 239 208
Sum disposisjonsfond 543 698 346 858
Tabell 3.23 Oversikt over disposisjonsfondene i Stavanger kommune per 31.12.2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Det frie disposisjonsfondet reduseres med kr 42,6 mill. i 2018 med bakgrunn i netto tilbakeføring til virksomhetene grunnet +- 3 % i 2017, med forbehold om vedtak av bystyret. Fondene samlet vil deretter ha en saldo på kr 501,1 mill. og utgjør dermed en økonomisk buffer mot uforutsette svingninger og risiko.

Øvrige fond

Bundne drifts- og investeringsfond har midler knyttet til bestemte formål som ikke kan endres. Ved utgangen av 2017 utgjør bundne driftsfond kr 195,4 mill., herav selvkostfond på om lag kr 67,8 mill. og kommunereformen / Nye Stavanger kommune kr 48,8 mill.

Ubundet investeringsfond er til fri disposisjon til investeringsformål. Ved nyttår står kr 80,4 mill. igjen som ubrukte ubundne investeringsmidler.

Gjeld

Langsiktig gjeld var per 31. desember 2017 på kr 18,1 mrd. Dette er en økning på kr 704 mill. (4,1 %) fra 2016. Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld utgjør henholdsvis kr 366 mill. og kr 338 mill. av denne økningen. Det vises til note 5 i regnskapet for en nærmere redegjørelse for økningen i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2017 var kr 1,8 mrd. høyere enn pensjonsmidlene. Kortsiktig gjeld ble redusert med kr 80 mill. fra 2016 til 2017.

Det gjenstod kr 410 mill. i ubrukte lånemidler per 31. desember 2017. Dette omfatter både udisponerte startlån og investeringslån.

3.5 Likviditet og soliditet

3.5.1 Likviditet

Likviditetsgrad

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden.

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.24 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Likviditeten er styrket per 31. desember 2017. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2017 på 1,7.

 20132014201520162017
Likviditetsgrad 11,231,301,471,641,90
Tabell 3.24 Likviditetsgrad 1
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

 20132014201520162017
Likviditetsgrad 20,610,530,781,031,3
Tabell 3.25 Likviditetsgrad 2
Last ned tabelldata (Excel)

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er styrket de siste årene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.

3.5.2 Soliditet

 20132014201520162017
Egenkapitalprosent31,4 %31,0 %31,3 %30,7 %32,3 %
Tabell 3.26 Egenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)
Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.

Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2017 på 32,3 %. Som det framgår av tabell 3.26 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak har over tid bidratt til å svekke soliditeten.

3.5.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2008-2017 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 375 mill. som følge av at omløpsmidlene økte og kortsiktig gjeld ble redusert i 2017. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.

ENDRING I ARBEIDSKAPITAL2008200920102011201220132014201520162017
Omløpsmidler 01.01.1 774 687 1 880 3091 563 6051 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 607
Omløpsmidler 31.121 880 3091 563 6051 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 878
Endring omløpsmidler105 622-316 704-75 195320 449158 926-137 116190 895342 783393 260294 272
           
Kortsiktig gjeld 01.01.1 164 8331 317 3341 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 290
Kortsiktig gjeld 31.121 317 3341 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 906
Endring i kortsiktig gjeld152 501-51 320-82 987286 10376 310-60 49270 88957 33073 123-80 384
           
Endring i arbeidskapital-46 878-265 3847 79234 34682 616-76 624120 006285 454320 136374 656
Tabell 3.27 Endring i arbeidskapital 2008-2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.

Arbeidskapitalen per 31. desember 2017 var på kr 1,1 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 373 mill. En reduksjon i akkumulert premieavvik på kr 17 mill. medførte at den korrigert arbeidskapitalen ble styrket med kr 392 mill. fra 2016 til 2017. Per 31. desember 2017 var premieavviket ca. 12 % av omløpsmidlene, noe som er en reduksjon på 2 prosentpoeng fra 2016. I tabell 3.28 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2008-2017.

Arbeidskapital 2008 -201731.12.200831.12.200931.12.201031.12.201131.12.201231.12.201331.12.201431.12.201531.12.201631.12.2017
Omløpsmidler 31.121 880 3091 563 6051 488 4101 808 8601 967 7851 830 6692 021 5642 364 3472 757 6073 051 878
Kortsiktig gjeld 31.121 317 3351 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 8371 613 1671 686 2901 605 906
Arbeidskapital562 974297 591305 383339 730422 345345 721465 727751 1811 071 3161 445 972
Herav premieavvik219 004253 430285 507271 538395 791407 617528 271410 950389 708372 805
Korrigert arbeidskapital343 97044 16119 87668 19226 554-61 896-62 544340 230681 6091 073 168
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap-46 880-265 3837 79234 34782 615-76 624120 006285 454320 135374 656
Endring / korrigert arbeidskapital-121 674-299 809-24 28548 316-41 638-88 450-648402 774341 379391 559
Tabell 3.28 Arbeidskapital 2008-2017, korrigert for premieavvik. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Langsiktig lånegjeld har økt med 230 % de siste ti årene. Kommunen har i denne perioden hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på over kr 1 mrd. per år, en gjennomsnittlig egenfinansiering lavere enn målsettingen på 50 % og en betydelig økning i opptak av startlån. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag.

Utvikling i lånegjeld2008200920102011201220132014201520162017
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser 3 535 4 044 4 802 5 347 5 7436 2346 9097 4177 7988 135
- Videre utlån / startlån377630893101412311400157117841 8601 908
- Ubrukte lånemidler2677713690211176300374290410
- Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen328314301287273259245231218204
- Lån ifm. Reform 97272320161296220
- Lån skolebygg (staten betjener rentene)239222473456438421403372353323
- Lån kirkebygg (staten betjener rentene)46467979858380140145139
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner2 2512 7322 9003 4053 4933 8864 3044 5144 9305 151
Tabell 3.29 Utvikling i lånegjeld. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.

Brutto lånegjeld økte med kr 338 mill. fra 2016 til 2017. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 221 mill. dersom det korrigeres for startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Korrigert lånegjeld økte mindre enn brutto lånegjeld blant annet som følge av økning i ubrukte lånemidler på kr 120 mill.

Figur 3.13 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2008-2017.

Figur 3.13 Utvikling i brutto lånegjeld per innbygger 2008-2017

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2008-2017, og var per 31. desember 2017 på kr 46 770. Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.14 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for ASSS-kommunene i 2016 og 2017. Stavanger kommune har de siste årene hatt en betydelig økning i netto lånegjeld per innbygger, men nivået ligger likevel fortsatt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Figur 3.14 Netto lånegjeld per innbygger i ASSS-kommuner (konsern)

De senere årene har et redusert rentenivå bidratt til å holde kapitalkostnadene relativt stabile. En høy lånegjeld vil fram i tid kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Figur 3.15 viser netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter (konsern) for ASSS-kommunene i 2016 og 2017. Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Nivået vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, herunder andel egenfinansiering og avdragstid. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter, realisert/urealisert tap/gevinst på finansielle plasseringer, samt utbytte og eieruttak. Utbyttet fra Lyse AS som var på 209,6 mill. i 2017 bidrar i stor grad til å redusere nivået.

Figur 3.15 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter i ASSS-kommuner (konsern).

3.6 Finansforvaltning

Formål med finansforvaltningen:

  1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.
  2. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Etiske retningslinjer

Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI «Principles for responsible investments».

Likviditet

Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelige driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dager. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet. Det utarbeides kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser, hvilket er en forutsetning for å kunne plassere kommunens overskuddslikviditet utenom hovedbankforbindelsen. All driftslikviditet har i 2017 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsernkonto.

Figur 3.16 Månedlig likviditetsutvikling

Langsiktige finansielle aktiva

Grønn finansforvaltning er i 2017 implementert i forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva og utgjør i dag ca. 7 % av totalporteføljen. Denne porteføljen av grønne investeringer i fond og obligasjoner har gitt en avkastning på 10 % i 2017, mens samlet portefølje endte opp 5,4 %. Referanseindeksen avsluttet i 2017 opp 4,5 %.

Stresstesten viser et mulig tap på kr 36,1 mill. for 2017 mot kr 39,3 mill. for utgangen av 2016. Stresstesten gir uttrykk for hvor stor buffer (kursreguleringsfond) kommunen bør ha for å møte risikoen for mulige tap i porteføljen av finansaktiva. Per 31. desember 2017 er saldoen på kursreguleringsfondet kr 59,2 mill. og oppfyller kravene iht. kommunens gjeldende finansreglement med god margin.

AktivaklasseMarkedsverdi, mill. krResultat i %%-vis andel av porteføljen
    
Bankinnskudd 37 232 786 1,47 %
Bankobligasjoner 53 342 681 2,39 %
Industriobligasjoner 159 299 484 3,328 %
Ansvarlige lån, fondsobligasjoner, og høyrente industriobligasjoner 208 288 134 8,337 %
Aksjefond 55 561 688 1,610 %
Egenkapitalbevis 8 684 259 27,22 %
    
Grønne Investeringer 40 091 143 10,17 %
Sum 562 500 175  100 %
Tabell 3.30 Oversikt plasseringer
Last ned tabelldata (Excel)

Låneporteføljen

Per 31. desember 2017 er låneporteføljen på kr 8 071 mill.1 brutto, mot kr 7 725 mill. per 31. desember 2016. Kommunens kortsiktige finansiering, dvs. med forfall under 12. mnd., er ved utgangen av 2017 på 150 mill. med resterende gjeld med lengre forfallsstruktur. Gjeldsporteføljen hadde en gjennomsnittsrente på 2,46 % i 2017, mot 2,49 % i 2016.

Utgangen av 2017 viser en fastrenteandel av all brutto gjeld på 66 %. Rentesensitiviteten for porteføljen er ved årsskiftet ca. kr 14 mill. Dette tilsvarer økningen i rentekostnad per år dersom renten skulle, over 1 år, øke med 1 prosentpoeng, (basert på brutto lånegjeld).

KreditorGjeld pr. 31.12.2017 % av totalgjeld Rente Durasjon
Kommunalbanken AS2 80535 %1,84 %2,34
Husbanken1 92624 %1,63 %1,3
Obligasjonslån3 19039 %1,51 %1,61
Sertifikatlån 1502 %0,95 %0,41
Swap(2 390)  3,71
Netto Gjeld eks. swap8 071100 %2,46 % 
Tabell 3.31 Lånetyper, inklusiv særskilte långivere, per 31. desember 2017. Tall i mill. kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.7 KOSTRA – sammenligning av økonomiske nøkkeltall

KOSTRA

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som samler inn, registrerer og publiserer styringsinformasjon om kommunal virksomhet.

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som samler inn, registrerer og publiserer styringsinformasjon om kommunal virksomhet.

I dette avsnittet presenteres utvalgte KOSTRA-tall fra Stavanger kommune for årene 2015, 2016 og foreløpige tall for 2017 (tall per 15. mars). Reviderte og offisielle tall publiseres 15. juni 2018.

I tillegg til tall for Stavanger er det tatt med foreløpige tall for de fem kommunene i ASSS-samarbeidet som det er mest relevant å sammenligne seg med, samt det foreløpige gjennomsnittet for alle ti ASSS-kommunene.

ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Stavanger kommune har i en årrekke deltatt i ASSS-samarbeidet som består av de ti største kommunene, dvs. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Tromsø, Sandnes, Drammen og Fredrikstad. Hensikten med samarbeidet er å finne fram til styringsdata, blant annet fra KOSTRA-rapporteringen, som er egnet for sammenligning av ressursbruken som grunnlag for effektivisering og videreutvikling av tjenesteproduksjonen i de ti kommunene.

Barnehage

Figur 3.17 Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime i kommunale barnehager

I Stavanger kommune koster det kr 51 per time for et stort barns opphold i kommunal barnehage. Det er over snittet i ASSS, og nest høyest av ASSS kommunene. Økningen fra 2016 skyldes i all hovedsak lønnsoppgjøret. I tillegg har aktiviteten i kommunale barnehager i Stavanger kommune gått ned, samtidig som høy bemanningstetthet forklarer økningen i kostnadene.

Barnehagene har gjort nødvendige omstillingstiltak, og samlet sett ender barnehagerammen i tilnærmet balanse.

Grunnskole

Figur 3.18 Netto driftsutgifter grunnskole per innbygger 6-15 år

Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og spesialskoler i Stavanger utgjør kr 76 674 per innbygger fra 6 til 15 år i 2017, en økning på 1,5 % sammenlignet med 2016.

Dette er rett under gjennomsnittet for sammenlignbare ASSS-kommuner. Tidligere år har Stavanger kommune ligget over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, men i 2016 og 2017 ligger Stavanger under gjennomsnittet i ASSS. Bakgrunnen for dette skyldes blant annet reduserte budsjettrammer på grunnskoleområdet i 2016. Fra 2016 til 2017 økte budsjettrammen til grunnskole i Stavanger, noe som illustreres i økningen i indikatoren med 1,5 %. Den økte budsjettrammen i 2017 tilsvarer ikke reduksjon i 2016, som kan være en forklarende årsak til at Stavanger kommune ligger under gjennomsnittet i ASSS.

Barnevern

Figur 3.19 Netto driftsutgifter barnevern per innbygger 0-17 år

Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger fra 0 til 17 år er kr 11 311 i 2017. Dette er en økning sammenlignet med 2016 på 36,7%, endringen skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger.

Kommunehelsetjeneste

Figur 3.20 Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten per innbygger

Netto driftsutgifter for kommunehelsetjenesten i Stavanger utgjør kr 2 353 kr per innbygger i 2017. Dette er en økning fra 2016 på 3,8 %. Endringen skyldes blant annet fortsatt høye utgifter hos Stavanger legevakt. Netto driftsutgifter omfatter forebyggende arbeid, helsestasjon- og skolehelsetjeneste diagnose, behandling og rehabilitering.

Sosialtjenesten

Figur 3.21 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialtjeneste pr innbygger 20-66 år

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i Stavanger utgjør kr 4 257 per innbygger fra 22-66 år i 2017. Dette er en økning på 0,9 % sammenlignet med 2016. Økningen skyldes i hovedsak økt brutto utbetaling av økonomisk sosialhjelp og en økning i antall mottakere. Veksten i antall mottakere og utgifter ser imidlertid ut til å ha flatet noe ut. Antallet unge sosialhjelpsmottakere er fortsatt på et høyt nivå, og det var like mange sosialhjelpsmottakere under 25 år i 2017 som i 2016.

Pleie og omsorg

3.22 Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter

Andelen av netto driftsutgifter som går til pleie- og omsorgstjenester i Stavanger kommune, utgjør 28,3 % av samlede netto driftsutgifter i 2017. Dette er en marginal reduksjon i forhold til 2016, da andelen lå på 28,6 %. Andelen er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, der andelen utgjør 28,5 % av totale netto driftsutgifter. Utviklingen de senere årene skyldes dempet kostnadsvekst i kommunens virksomheter.

Figur 3.23 Fordeling institusjon (f253+261) og tjenester til hjemmeboende (f254)

Samlede netto driftsutgifter til pleie- og omsorg knyttet til institusjon (f253+261) og hjemmeboende (f254) er på hhv. 49 % til institusjon og 46,5 % til hjemmeboende (f254). Sammenlignet med ASSS-kommunene bruker Stavanger fortsatt en høyere andel til institusjonsplasser. Andelen av netto driftsutgifter til hjemmeboende (f254) hadde en nedgang fra 47,2 % i 2016 til 46,5 % i 2017.
Dette er i samsvar med at nivået for de tradisjonelle hjemmebaserte tjenestene og bofellesskap har stabilisert seg i 2017, i tillegg til fortsatt satsing på utviklingen av leve HELE LIVET.

Kultur

Figur 3.24 Netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger

Netto driftsutgifter til kultursektoren, idrett, tiltak barn og unge samt kulturskolen er kr 3 795 per innbygger i 2017. Dette er en oppgang på 14 % i forhold til 2016, og fortsatt høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Årsaken til økningen er blant annet at Museum Stavanger (MUST) fikk en økning i tilskuddet på kr 3,4 mill. som vil være et årlig tilskudd til nybygg Norsk Grafisk museum, samt at det ble gitt tilskudd til sykkelrittet Tour des fjords på kr 1,5 mill.

Administrasjon og styring

Figur 3.25 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring per innbygger

Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i Stavanger utgjør kr 3 648 per innbygger i 2017. Dette er 0,1 % under gjennomsnittet for ASSS kommunene og 1,2 % høyere sammenlignet med 2016. Tallgrunnlaget er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).

Eiendomsforvaltning

Figur 3.26 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern

Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i Stavanger utgjør kr 5 544 per innbygger i 2017. Dette er 10,7 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene, og en økning i forhold til 2016 på 512 kr per innbyggere. Årsaken skyldes blande annet høyere nettoramme på skole og barnehage som et resultat av nye bygg, Volumøkning. Det kommunale foretaket Bolig KF har også økt sine utgifter i perioden. Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF). Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning omfatter forvaltningsutgifter knyttet til eiendomsforvaltning og formålsbyggene (administrasjonslokaler, førskolelokaler og skyss, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg samt kommunale kulturbygg).