6.1 Innledning
Det har vært stor aktivitet innen planlegging, utredning og planbehandling i 2017. Blant disse er områdereguleringsplan for universitetsområdet på Ullandhaug, som ble vedtatt i mars. Samtidig ble den 7. levekårsundersøkelsen lagt fram. Prinsipper for kommunenes felles plan for Forus er også vedtatt av bystyret. Reguleringsplaner for offentlige oppgaver som brannstasjon i Schancheholden og flere barnehager er utarbeidet.
Bystyret har videre sluttet seg til 1. generasjons Byvekstavtale, og gitt uttalelse til første handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren.
I 2017 er boligprisene redusert og arbeidsledigheten er på vei nedover. Dette kan se ut til å gjenspeile seg i at aktiviteten på byutvikling har økt med mer veiledning, flere søknader og private planforslag.
6.2 Kultur
Kulturavdelingens arbeid
Kulturavdelingens arbeid kan inndeles i fem hovedområder:
Kulturavdelingens arbeid kan inndeles i fem hovedområder:
1) planarbeid
2) utredninger og større enkeltsaker
3) forvaltning av tilskuddsordninger
4) veiledning og oppfølging av kulturaktører og publikum
5) saker til kunstutvalget.
Planarbeid
Stavanger bystyre vedtok 11. april 2016 prosjektmandat for ny kommunedelplan for kunst og kultur i Stavanger i perioden 2018-2025. Gjeldende plan, Kulturbyen Stavanger 2010-2017 – kommunedelplan for kunst og kultur i Stavanger, skal revideres. Det samme skal Kulturarenaplan 2013-2025. Disse to planene samles til en plan i det pågående planarbeidet.
Kulturmelding 2011-2015, vedtatt av bystyret 28. september 2015, vil være en viktig del av plangrunnlaget og er planarbeidets offisielle statusdokument. Planen skal endelig vedtas høsten 2018.
I 2017 har arbeidet med kulturplanen vært en særlig prioritert oppgave. Det er gjennomført en rekke møter med ulike deler av kunst – og kulturfeltet i Stavanger som har gitt sine innspill til planarbeidet.
Utredninger og større enkeltsaker
Avdelingen har vært ansvarlig for eller involvert i en rekke utredninger og større enkeltsaker i 2017:
- Kulturplan Stavanger 2018-2025 – planprogram
- Kulturinstitusjoner 2017
- Ensemblestøtte – gjennomgang av ordningen
- Tilskudd til etablering og drift av produksjonsfellesskap innenfor kunst og kultur – gjennomgang av ordningen
- 10 års markering av året som europeisk kulturhovedstad
- Fordeling av ekstraordinære midler til styrking av det frie feltet
- Tilskudd til kulturarrangører
- Tilskudd til festivaler og større arrangementer
- Kulturstipend
- Kulturprisen
- Årets stavangerkunstner
- Rogaland Teater Finansiering av KVU nytt Teaterhus
- MUST og den økonomiske situasjonen
- Filmkraft – prosess rundt aksjesalg
- Nye Tou Byggetrinn 2 – prosjektering og finansiering
- Driftstilskudd til dansekompanier
- Driftstilskudd til musikkensembler
- Mikrolån til musikkaktører
- Per Erling Ramslands legat
Forvaltning av tilskuddsordninger og saksbehandling
Avdelingen forvalter en rekke tilskuddsordninger for byens kulturliv, og en stor del av avdelingens tidsbruk knytter seg til tilskuddsforvaltning. Det ble i 2017 gitt 342 tilsagn om støtte. Tilskuddsmidlene når altså ut til mange aktører. Det har ikke vært noen endringer i selve tilskuddsordningene i 2017.
I 2017 behandlet kommunalstyret for kultur og idrett 44 kultursaker, og vedtok 8 spørsmål og 1 interpellasjon. Dette var en liten nedgang i antall saker. I 2016 behandlet KKI 50 saker.
Tilskuddsordninger og saksbehandling
Kulturavdelingens mest omfattende arbeid er knyttet til forvaltning av en rekke tilskuddsordninger, stipendordninger med mer.Kulturavdelingens mest omfattende arbeid er knyttet til forvaltning av en rekke tilskuddsordninger, stipendordninger med mer. Arbeidet omfatter utlysning, kontakt med søkere, søknadsbehandling, – i en del tilfeller med saker til politisk behandling –, utsending av tilsagns-/avslagsbrev, utbetaling av tilskudd/stipend ev. klagebehandling.
Forvaltningen omfatter:
Tilskudd til:
- kunst- og kulturtiltak – kulturarrangement, rytmisk musikk, litteratur og ytringsfrihet
- internasjonalt kulturarbeid og vennskapsbysamarbeid
- festivaler og større arrangement
- kulturarrangører
- musikk- og scenekunstensembler
- produksjonsfelleskap
- formidling kunstinstitusjoner
- Den kulturelle spaserstokken
Driftstilskudd til:
- kor og korps
- kulturorganisasjoner
- kulturinstitusjoner
I tillegg arbeides det med generell forvaltning av Stavanger kommunes kunstsamling og kunstnerboliger i inn- og utland. Arbeid knyttet til kunstprosjekter når nye og kommunale bygg oppføres er også en del av Kulturavdelingens arbeidsoppgaver.
Veiledning og oppfølging av kulturaktører og publikum
Kulturavdelingen legger stor vekt på at byens kulturaktører, både profesjonelle og amatører samt publikum, er informert om kulturtilbud, støtteordninger, utvekslingsprogrammer og lokale, nasjonale og internasjonale nettverk og andre samarbeidsrelasjoner. Dette skjer i dialogmøter, på seminarer, ved bruk av sosiale kanaler og andre medier. Kulturavdelingens nettside blir jevnlig oppdatert og nyheter fra Kulturavdelingen og kulturlivet i Stavanger blir lagt ut på sosiale media. Det gjenstår et skjema, så er avdelingen i mål med å digitalisere alle søknadsskjemaer. Dette vil øke brukervennligheten for publikum som benytter seg av tjenestene.
Saker til Stavanger kommunes kunstutvalg
Stavanger kommunes kunstutvalg avholdt 6 møter inklusiv 4 befaringer i forbindelse med aktuelle saker. Utvalget behandlet 22 saker/prosjekter i 2017.
Aktiviteten i 2017 har vært på samme nivå som i 2016.
Det utarbeides en egen årsrapport for Stavanger kommunes kunstutvalg. Den legges fram til orientering i begynnelsen av påfølgende år.
6.3 Kommuneplan
Prioriterte oppgaver i 2017 har vært rullering av Kommuneplan for 2019- 2034, Kommunedelplan for Stavanger sentrum, Interkommunal kommunedelplan for Forus og regionale utviklings- og samarbeidsoppgaver som Regionalplan Jæren, byvekstavtalen og byutredningen.
Kommuneplanavdelingen har i 2017 jobbet med følgende større planoppgaver:
- Forslag til Kommunal planstrategi for 2016-2020 er lagt fram til politisk sluttbehandling. Planstrategien ble vedtatt av bystyret 27. mars 2017.
- Høring av planprogram for Kommuneplan 2019-2034 er gjennomført. Det ble høsten 2017 lagt fram forslag til revidert planprogram til politisk behandling.
- Bearbeiding av planforslaget til Kommunedelplan for Stavanger sentrum etter hovedhøringen. Etter bearbeidingen ble det høsten 2017 lagt fram revidert forslag til plan til politisk behandling.
- Videreført arbeidet med City Impact Districts (CID) Stavanger sentrum. Kommunal- og moderniseringsdepartementet videreførte sin støtte til prosjektet i 2017, med kr 1,5 mill. KMD har nå til sammen bevilget kr 5,4 mill. til prosjektet. CID Stavanger sentrum videreføres som et samarbeid med Stavanger sentrum og Urban Sjøfront.
- Deltatt i arbeidet med Interkommunal kommunedelplan for Forus sammen med Transportplan og Byplan. Behovet for nær samordning og løsninger på tvers av kommunegrensene, gjør planarbeidet ressurskrevende.
- Utarbeidet ny befolkningsframskriving for Stavanger.
- Deltatt i arbeidet med oppstart av Langsiktig drifts- og investeringplan (LDIP) for kommunene. Samordning mot kommuneplanarbeidet har vært viktig.
- Arrangert konferanse for Nordic City Network i Stavanger mai 2017. Kommuneplanavdelingen er hovedkontakt for kommunen i Nordic City Network (NCN), bestående av 19 nordiske byer. Det er besluttet at Stavanger kommune skal tre ut av nettverket, og i byutviklingssammenheng søke deltagelse i andre internasjonale nettverk.
- Bidratt med statistikk og analysekompetanse ved revisjon av sektorplaner i kommunen.
- Oppdatert og videreutviklet Stavangerstatistikken.
- Deltatt i utvikling av og arbeid med prosjekt Beboerlyst.
6.4 Byplan
Hovedoppgavene for Byplanavdelingen har i 2017 vært å få vedtatt planer til offentlige formål og boligbygging. Dette gjelder både kommunens egne planer og behandling av private planer.
Som følge av en krevende bemanningssituasjon har det ikke vært mulig å gjennomføre alle oppgaver som var planlagt.
Overordnete planer
Avdelingen har bidratt i arbeidet med Interkommunal kommunedelplan for Forus, Bypakke Nord- Jæren, Stavanger på sykkel, Kommunedelplan for Stavanger sentrum og større transportplaner og planer i tilknytning til bypakken.
Områderegulering
Områderegulering for nye utbyggingsområder og byomformingsområder har hatt høy prioritet.
Dette gjelder følgende planer:
- Madla-Revheim (klar for behandling ved årsskiftet)
- Dusavik 1 og 2 (planprogram fastsatt, planarbeid pågår)
- Forus Øst (ferdig, men nytt forslag skal utarbeides i 2017 med ny behandling våren 2018) Detaljregulering har startet.
- Universitet i Stavanger (UiS) plan vedtatt i bystyret – detaljregulering for SUS på høring i slutten av 2017)
- Stavanger stasjon (oppstartsfase)
- Nytorget – overført til Stavanger Utvikling KF for videre prosess med arkitektkonkurranse.
- Mariero (planprogram fastsatt i 2017 – behandling på nyåret 2018)
- Åsen næringsområde klar for behandling på nyåret 2018Arbeidet med oppdatering av eldre planer er viktig for forutsigbarhet i søknader om deling og byggetillatelse.
I tillegg er det en rekke planer som mangler utnyttelsesgrad og som derfor er ugyldige. Flere av disse har blitt oppdatert
- Vestre Platå (ferdig utlagt)
- Misjonsmarka (utlagt)
- Varden (oppstart)
Andre oppgaver
Byggeskikkpris er gjennomført. Prosjektet Vi vil bo i Hillevåg, en oppfølging av områdeprogrammet for Hillevåg, er godt i gang og vil sluttføres i 2018.
Private planer
Det har vært avholdt mange oppstartsmøter, og planene for disse vil komme på nyåret 2018. Det er behandlet planer for privat utbygging, flere med offentlig formål. Flere av de private planene i Hillevåg er satt på vent pga. nødvendige avklaringer for Bussveien. Det er også flere private planer som avventer vedtak i planer for områderegulering.
Det er i løpet av året tatt ut 38 startpakker. Det har vært 20 private planer, og 11 offentlige planer til behandling. Bystyret har ferdigbehandlet 24 planer. I tillegg har man hatt 114 delesaker, og gitt uttalelse til 90 seksjoneringssaker.
Også i 2017 er det lagt stor vekt på å holde saksbehandlingstid for private planer og delesaker innenfor lovens krav. En del egne planer og private planer til sluttbehandling er utsatt, eller har fått økt saksbehandlingstid. Kvalitetsstyringssystemet og startpakken er kontinuerlig oppdatert gjennom året. Det er satset på kompetanseutvikling og etterutdanning innenfor smartby- og klimatilpasningsfag.
6.5 Transportplan
Transportplanavdelingen har hatt saker til behandling i alle møtene i kommunalstyret for byutvikling i 2017, 43 saker totalt. Året har vært preget av arbeid med Bypakke Nord-Jæren, både med reguleringsplaner for Bussveien og etablering av bomringer i kommunen, og med deltakelse i administrativ koordineringsgruppe for bypakken. Avdelingen har også deltatt aktivt i arbeid med Kommunedelplan for Stavanger sentrum og Interkommunal kommunedelplan for Forus (IKDP Forus), samt flere områdereguleringer.
Bypakke Nord-Jæren
Den politiske styringsgruppen, administrativ koordineringsgruppe og faggruppene har vært i aktivitet hele året. Behandlingen av reguleringsplaner og byggesaker knyttet til etablering av bomstasjonene er ferdig. Reguleringsplanene for stenging av veier er klargjort for sluttbehandling.
Målet for Bypakke Nord-Jæren er nullvekst i personbiltrafikken og god framkommelighet for sykkel, gang og næringstransporten. De prioriterte prosjektene er:
- Sykkelstamveien
- Bussvei nord-sør
- Transportkorridor vest og bussvei Sundekrossen – sentrum
- E39 Smiene – Harestad
- (E39 Hove – Ålgård og bussvei Sandnes)
I tillegg er det i bypakken satt av midler for mindre tiltak innenfor sykkel, gange, trafikksikkerhet, kollektiv og miljø.
Stavanger kommune har gitt høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2018-2029, og til Handlingsprogram for Bypakke Nord-Jæren 2018-2021. I faggruppene for programområdene har det pågått arbeid med utforming av kriterier for prioritering, og forslag til konkrete prosjekter som kan gjennomføres i den første handlingsprogramperioden. I tråd med kriteriene er det for programområdet sykkel utarbeidet en prioritert liste over tiltak som inngår i handlingsprogrammet.
Statens vegvesen har arbeidet fram et kostnadsoverslag for E39 Smiene – Harestad som viser vesentlig høyere kostnad enn tidligere anslag.
Reguleringsplan for Transportkorridor vest har vært på høring og klargjøres for endelig vedtak våren 2018.
Bussveien
Prinsippavklaringer for akse vest ble lagt fram 10. mars 2016 i formannskapet. Det ble vedtatt at på strekningen Stavanger sentrum – Mosvatnet skal det etableres parallelførte bussfelt på nordsiden av veien, og fra Mosvatnet til Sundekrossen skal det gjennomføres et forprosjekt som grunnlag for valg av konsept.
Planer knyttet til Bussveien nord-sør (fv. 44) har følgende status:
- Reguleringsplan 2344 for kollektivfelt fv. 44 fra Diagonalen til Gausel sentrum er vedtatt. Klagebehandlingen er avsluttet.
- Reguleringsplan 2299 kollektivfelt fv. 44 Gausel stasjon – Sandnes grense er vedtatt. Klagebehandlingen er avsluttet.
- Plan 2596 detaljregulering for bussveien langs Foruskanalen fra kollektivbro over E39 til Åsenvegen er vedtatt. Det avventes klagebehandling hos Fylkesmannen.
- Forprosjekt for plan 2606 kollektivtrasé gjennom Jåttåvågen er vedtatt og klargjøres for førstegangsbehandling.
- Planprogram for bussveien på strekningen Hillevåg – sentrum Sundekrossen er vedtatt. Forprosjekt klargjøres for behandling.
Planer for bussvei øst-vest (rv.509) har følgende status:
- Planprogram for bussveien på strekningen Hillevåg – sentrum Sundekrossen er vedtatt. Forprosjekt klargjøres for behandling.
- Plan 2535, reguleringsplan for fv.409 Kvernevikveien Transportkorridor vest, klargjøres for vedtak.
I tillegg har avdelingen vært involvert i oppgaver knyttet til:
- Sykkel og gangtransport (samarbeid internt og eksternt)
- Regionale og kommunale planer og andre faglige bidrag
- Mobilitetssatsing i Stavangerregionen
- Ny prosedyre for behandling av avkjørselssøknader
- Strategisk støykartlegging (fra veg-, jernbane-, fly- og havnetrafikk)
6.6 Byggesak
Byggesak har også i 2017 opplevd svingninger og svikt i inntektene. Årsakene til svingningene er sammensatte. Avdelingen er et selvkostområde, og er økonomisk sårbar for markedssituasjon, endringer i lovverk (med flere tiltak unntatt søknadsplikt), en økning i antall publikumshenvendelser med behov for tidkrevende veiledning, klager med videre.
Byggesak mottok i 2017 1 359 byggesøknader, som er en økning på 66 saker fra 2016.
I 2017 hadde avdelingen en kraftig underbemanning på saksbehandlersiden og lederskifte i september. Avdelingen lyktes imidlertid med å overholde de lovpålagte fristene for saksbehandlingstid (3 uker og 12 uker) helt til november.
En best mulig saksbehandling og produksjon har vært prioritert, samtidig som det er jobbet aktivt for å videreutvikle samarbeidet med Innbyggerservice som ivaretar førstelinjefunksjonen. Dette samarbeidet bidrar sterkt til en mer effektiv saksbehandling. Videre er det holdt tak i det løpende arbeidet med å utvikle kommunens interne rutiner, maler og nettsider. Det er kommet positive tilbakemeldinger fra publikum i forbindelse med lanseringen av nye nettsider i oktober. 70 % av henvendelsene til Innbyggerservice gjelder byggesaker.
Kommunen har en lovpålagt plikt til å føre tilsyn med at byggeaktiviteten i kommunen er i samsvar med plan- og bygningslovens regelverk, og i samsvar med kommunens gjeldende planer. I 2017 har prioriterte områder vært universell utforming, adkomst og tilgjengelighet, brukbarhet i henhold til TEK10 §§8 og 12, tilsyn med kvalifikasjoner til foretak, tilsyn med produktdokumentasjon av byggevarer, ulovlige byggearbeider, tilsyn med byggeplass i byggeperioden og ved midlertidig brukstillatelse/ferdigattest, samt ivaretakelse av trehusbyen i tett samarbeid med Byantikvaren.
Det er jobbet videre med et 3-årig prosjekt i regi av Norkart knyttet til digital byggesaksbehandling. Avdelingen har mottatt innovasjonsmidler for frikjøp av arbeidstid til dette.
6.7 Geodata
Avdelingen har fått RO3-godkjenning1 og har også 3 medarbeidere som har tatt piloteksamen for å operere kartleggingsdronen. Den har vært brukt til overvannsprosjekt i Sørmarka, og til flere prosjekter innenfor avdelingen.
Stedsnavnprosjektet er avsluttet, og navnelister er sendt til kartverket for innlegging i SSR (Sentralt Stedsnavnregister). Dette vil lette arbeidet med navn på kart, navn på nye prosjekt og dempe bruken av feil og ikke godkjente navn. Det vil også hjelpe utrykningskjøretøy å finne fram til riktig sted.
Alle målebrevsprotokoller er ferdig skannet og også store deler av byggesaksarkivet er ferdigstilt.
Avdelingen har tatt i bruk Kommunekart som kartløsning og denne presenteres både på PC, smartbrett og –telefoner.
Avdelingen har bidratt til at Stavanger kommune har lagt ut åpne datasett med geografiske data, og dermed vært en aktiv tilrettelegger for nye næringer og digitale løsninger. Det har i samarbeid med planavdelingene vært gjennomført medvirkningsprosjekt hvor det har vært testet ut nye digitale løsninger som Minecraft og bruk av VR-briller. Dette har engasjert nye brukergrupper til å medvirke i planer.
6.8 Økonomi
Regnskapsresultatet samlet for Kultur og byutvikling (unntatt byggesak) viser et mindreforbruk på kr 2,1 mill. av en budsjettramme på kr 207,4 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,0.
Kultur og byutvikling gikk inn i året merket av redusert produksjonskapasitet etter en tid med inntektssvikt, rammekutt og ansettelsesstopp, og har jobbet med å tilpasse organisasjonen og produksjonen til vedtatte rammer.
I Kulturavdelingen viser regnskapsresultatet et lite mindreforbruk på kr 0,04 mill. av en budsjettramme på kr 163,5 mill. Dette gir en forbruksprosent på 99,9.
Planavdelingene (Byplan, Kommuneplan, Transportplan), Geodata, samt stab viser et mindreforbruk på kr 2,0 mill. Dette gir en forbruksprosent på 95,4. Gebyrinntektene på Geodata har økt sammenlignet med 2016, samt at stab har bruk mindre på konsulenttjenester enn budsjettert. Mindreforbruket skyldes forsinkelser i flere store, viktige planer der det var planlagt brukt konsulentmidler i forskjellige utredninger. Dette er kostnader som vil påløpe i 2018.
Byggesak drives etter selvkostprinsippet. Regnskapsresultatet ved utgangen av 2017 går i tilnærmet balanse. Akkumulert fremførbart underskudd er på kr 5,6 mill. Byggesak mottok i 2017 innovasjonsmidler på kr 0,98 mill. til prosjektet med å forenkle og digitalisere byggesaksbehandlingen. Disse midlene har gått til å dekke lønnskostnader som er brukt i prosjektet.