⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2017

5.5 Levekår

5.5.1 Helse- og sosialkontor

Leve HELE LIVET

Helse- og sosialkontorene vurderer rehabiliteringspotensialet hos alle brukere som søker helse- og omsorgstjenester, og motiverer brukere og pårørende til å ta i mot nye tjenester som bidrar til egenmestring, herunder velferdsteknologi. Dette er i tråd med nytt rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet som presiserer nødvendigheten av å utrede rehabiliteringsbehov og -potensial, før det iverksettes tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne.

I 2017 var det en økning i tallet på brukere som mottar tiltak og tjenester som skal bidra til selvstendighet og mestring. 560 brukere fikk opplæring gjennom hverdagsmestring av hjemmesykepleien, opp fra 330 i 2015 (april-desember) og stabilt sammenlignet med 2016. Vel 460 brukere mottok hverdagsrehabilitering, en økning på 8 prosent siden 2015. Cirka 60 brukere kom i gang med elektroniske medisindispensere som erstatning for medisinutdeling fra hjemmetjenesten, mens 50 brukere fikk oppfølging etter den tverrfaglige modellen Felles bruker – felles innsats.

Det var også en positiv utvikling i antall brukere som får hverdagsrehabilitering som første innsats. I 2017 var det 40 prosent av brukerne som ikke hadde hjemmesykepleie en måned før hverdagsrehabilitering, sammenlignet med 37 prosent i 2016. I tillegg var det flere som klarte seg uten hjemmesykepleie seks måneder etter oppstart; 55 prosent i 2017 mot 51 prosent i 2016.

Styrke koordinerende enhet

En styrking av helse- og sosialkontorene som koordinerende enhet startet opp i november 2017. Styrkingen skal bidra til at innbyggere med behov for omfattende og/eller langvarige tjenester får godt koordinerte forløp. Implementering av anbefalingene i Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov, som kom i slutten av november, vil stå sentralt i dette arbeidet framover.

Tilpasning til tilgjengelige rammer

Oppdragsbrevet, som er ett av styringsverktøyene til helse- og sosialkontorene, ble videreført i 2017 med innsatsområder tilpasset utfordringene og tiltakene som ble identifisert i handlings- og økonomiplanen. Oppdragsbrevet har vist seg å være et godt verktøy for å sikre at driften tilpasses til tilgjengelige rammer, og at prioriterte satsinger blir implementert.

Samhandling med hjemmebaserte tjenester

Fra 1. januar 2017 ble antallet virksomheter i hjemmebaserte tjenester redusert fra seks til fire. Etter omorganiseringen dekker de fire virksomhetene de samme geografiske områdene som helse- og sosialkontorene, noe som styrker samhandlingen mellom forvaltning og utførerleddet.

Hillevåg og Hinna helse- og sosialkontor og Hillevåg og Hinna hjemmebaserte tjenester startet mot slutten av 2017 et pilotprosjekt for å prøve ut relasjonell koordinering, en metode for å styrke samhandlingen knyttet til felles brukere. Hensikten med pilotprosjektet er å vurdere om metodikken er et nyttig verktøy for å styrke samhandlingen på en måte som fører til økt kvalitet for brukerne, mer fornøyde ansatte og bedre utnyttelse av ressursene.

Sirkulasjon i korttidsplassene

I 2017 økte sirkulasjonen i korttidsplasser på sykehjem. Antall opphold økte med 9,9 prosent sammenlignet med 2016. Det er viktig med god sirkulasjon i korttidsplassene for å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset fra dag en. Det er også en positiv trend at flere bor i eget hjem mens de venter på langtidsplass. Ved oppstarten av 2017 ventet 12 prosent hjemme med hjelp fra hjemmebaserte tjenester. Ved utgangen av året hadde denne andelen steget til 25 prosent.

Ny finansieringsmodell og sentral koordinator for bofelleskap

Ny finansieringsmodell for bofellesskapene ble innført 1. januar 2017. I tillegg til forenkling og mindre detaljstyrt tildeling, gir finansieringsmodellene større økonomisk forutsigbarhet for bofellesskapene, og mindre administrasjon for helse- og sosialkontorene og bofellesskapene.

Fra 1. juli 2017 startet Stavanger kommune et ettårig prosjekt med sentral tildeling av plasser i bofellesskap psykisk helse, ROP-lidelser (rus og psykiatri), utviklingshemming og plasser i barne- og ungdomsbolig. En sentral koordinator har oversikt over ventelister for brukere med behov for bofellesskap, en samlet oversikt over hvilke typer bofelleskapstilbud som finnes, og tildeler plass etter at helse- og sosialkontoret har fattet vedtak om tjenesten.

I samarbeid med bofellesskapsvirksomhetene har sentral koordinator i prosjektets første seks måneder vært konsentrert på brukere som kan klare seg med tjenester på et lavere omsorgsnivå enn det de mottar per i dag. Dette for å fristille plasser i bofellesskapene til brukere med større behov for hjelp. I denne perioden er det også etablert et tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten når det gjelder utskrivningsklare pasienter som venter på plass i bofellesskap.

Nye tilbud til mennesker med rus- og psykiske lidelser

Stavanger kommune har prøvd ut bo-oppfølgingsmodellen Housing First siden 2015. Etter midtveisevaluering i 2016 var målet å øke antall plasser i tilbudet til 20 brukere i løpet av 2017, et mål som ble nådd.

Høsten 2017 ble det gjennomført en evaluering av Housing First. Evalueringen viste at brukerne var fornøyde med tilbudet. 67 prosent av de som svarte på spørreskjemaet, krysset av for 10 på en skala fra 1-10 med tanke på hvor fornøyde de var. Brukerne oppga det å få bolig og oppfølging i boligen som områder det har vært viktig å få hjelp og støtte til.

Housing First oppleves som et godt supplement til andre kommunale tilbud til denne målgruppen. Et suksesskriterium har vært at teamet kan bruke lang tid på å finne ut om brukeren er motivert til å ta i mot hjelp fra dem, og at brukerne selv bestemmer hvilken hjelp de har behov for.

Tett på! – Ytelsessjokk for ungdom, er et prosjekt knyttet til helse- og sosialkontorene. Målet med prosjektet er å nå unge som står i fare for å utvikle, eller som har, et rusproblem. Av personene som prosjektmedarbeiderne har hatt kontakt med i 2017, hadde 7 prosent en kortere rushistorikk enn 2 år, mens 93 prosent hadde en rushistorikk lenger enn 2 år. En utfordring i arbeidet er at motivasjonen svinger. Når motivasjonen er til stede, gis det imidlertid fleksibel og tett oppfølging.

Økonomi

Regnskapsresultatet for helse- og sosialkontorene viser et merforbruk på kr 14,9 mill. av en samlet ramme på kr 638,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 102,3. Inkludert i budsjettrammen ligger vedtatte budsjettjusteringer fra 1. og 2. tertialbehandling på totalt kr 23,5 mill.

Når det gjelder tjenesteproduksjonen viser den et vesentlig budsjettmessig avvik knyttet til kjøp fra eksterne leverandører, og merforbruket utgjør til sammen kr 25,5 mill. De tjenestene som dette gjelder er bolig med kjøpte heldøgnstjenester, fritt brukervalg av private aktører innen brukerstyrt personlig assistanse (BPA), samt kjøp av avlastningstiltak fra eksterne. De to førstnevnte har i 2017 ikke hatt en særlig kostnadsvekst, men helårseffekten av endringer i brukersammensetningen tilbake fra 2016 har ikke vært mulig å dekke inn innenfor eksisterende ramme i 2017. For kjøp av avlastningstiltak fra eksterne har det vært en kostnadsvekst i 2017 som følge av flere brukere med behov for denne tjenesten.

For de tradisjonelle hjemmebaserte tjenestene har nivået i 2017 stabilisert seg etter at det i både 2015 og særlig i 2016 ble arbeidet særlig knyttet til å tilpasse disse tjenestene til de økonomiske rammene, med særlig oppmerksomhet på tiltak knyttet til hverdagsmestring og hjelp til selvhjelp i tråd med kommunens vedtatte satsing «leve HELE LIVET». Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 6,7 mill. for disse tjenestene, noe som utgjør en forbruksprosent på 98,1 i forhold til rammen på kr 349,5 mill.

Lønns- og driftsutgifter på kontorene knyttet til både administrativt ansatte og timeavlønnet omsorgspersonell viser et mindreforbruk på kr 2,5 mill. Dette skyldes hovedsakelig vakanse på sentrale lederstillinger på to av kontorene, samt mindreforbruk på pasienttransport- og driftskostnader.

5.5.2 Helsehuset Stavanger

Økt bruk av Helsehuset

Totalt har vel 1500 personer fått forebyggende og helsefremmende tilbud på Helsehuset Stavanger i 2017.

Implementering av velferdsteknologi

I løpet av 2017 ble medisindispensere, kameratilsyn og mobile trygghetsalarmer gjort klare for bruk. Medisindispenserne ble først innført i hjemmebaserte tjenester i Hundvåg og Storhaug, deretter startet implementeringen i Eiganes og Tasta og Hinna og Hillevåg hjemmebaserte tjenester. Cirka 60 brukere håndterte ved årsskiftet medisinen sin selv ved bruk av multidosedispensere.

Kameratilsyn var planlagt tatt i bruk som en nattjeneste i 2017. Det viste seg å være vanskelig å finne brukere som kan nyttiggjøre seg denne tjenesten. Det ble derfor satte i gang et prosjekt for å øke bruken i samarbeid med hjemmebaserte tjenester i Hinna og Hillevåg. Målgruppen i prosjektet ble utvidet til brukere på dagtid som nylig er utskrevet fra sykehus/sykehjem med behov for ekstra tilsyn i en periode.

Stavanger kommune har i 2017 hatt i overkant av 30 mobile trygghetsalarmer på sykehjem og i bofellesskap. Alle de analoge trygghetsalarmene ble byttet med digitale løsninger i 2017.

Prosjekt God Helse Hjemme

God Helse Hjemme er et prosjekt i regi av Nasjonalt program for velferdsteknologi, som har prøvd ut avstandsoppfølging til innbyggere med kols og innbyggere som har behov for å endre levevaner. Prosjektet skiller seg fra de resterende nasjonale prosjektene ved å pilotere en digital tjeneste levert til innbyggers eget nettbrett/PC. Denne innretningen utfordrer personvern og datasikkerhet, men vurderes som den eneste bærekraftige løsningen for en digital helsetjeneste i fremtiden. I 2017 har tjenesteutvikling og rekruttering vært hovedoppgaver. Prosjektet fortsetter til juni 2018.

Klinisk ernæringskompetanse

Klinisk ernæringsfysiolog (KEF) ble ansatt i fast stilling ved Frisklivssentralen i mars 2017. Hovedvekten av arbeidet er rettet mot gruppe- og systemnivå for å tilby innbyggere kvalitetssikret kostholdsinformasjon og sikre faglig forsvarlighet i ernæringsarbeid. Den kliniske ernæringsfysiologen har gjennomført kostholdskurs for deltakere på Frisklivssentralen, samt deltatt i Pasientsikkerhetsprogrammet og ernæringsnettverk med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Ernæringsfysiologen tilbyr også kostholdsundervisning og veiledning til andre kommunale virksomheter.

Prosjekt pårørendekoordinator

Pårørendekoordinatoren ved Helsehuset samarbeider med Pårørendesenteret, og har gjennomført kompetansehevende tiltak for ansatte i Stavanger kommune gjennom kurs og veiledning. Pårørendekoordinator har i 2017 samarbeidet med Frisklivssentralen og psykologtjenesten for å gjøre det enklere for pårørende å benytte seg av helsefremmende tiltak på Helsehuset. Andre aktiviteter i 2017 er e-læringskurs, informasjonsfilmer og informasjonsmateriell for pårørende og fagpersonell. Pårørendekoordinatoren har også utarbeidet en sjekkliste for samarbeid med voksne pårørende, i samarbeid med Universitetet i Stavanger.

Kommunikasjon og formidling

Kommunikasjonsprosjektet God helse for alle med hensikten å øke andelen innbyggere som finner, forstår og anvender helseinformasjon, ble ferdigstilt i 2017. Nettsidene er forbedret med klart språk, og informasjon om Helsehusets tilbud er lett tilgjengelig. Facebook er brukt for å formidle Helsehusets aktiviteter, og for å trekke folk til fagdager og publikumsforedrag. Andelen menn som får tjenester fra Frisklivssentralen har økt, fra 22 prosent menn i 2015 til 26 prosent i 2017.

Nye lokaler

Helsehuset flyttet inn i Badehusgata 37 i midten av november 2017. Helsehuset leier deler av 1. og 2. etasje i bygget ved Badedammen i østre bydel. Lokalet er renovert og inneholder blant annet Stavanger kommunes demonstrasjonsarena for velferdsteknologi og fagutvikling. Sykepleieklinikken som før lå på Helsehuset er flyttet til nye Lervig sykehjem, men driftes fortsatt fra Helsehuset.

Interkommunal ambulant rehabilitering

Prosjekt InterKommunalt Ambulant RehabiliteringsTeam (IKART) ble organisert under Helsehuset i 2017. Ny modell for et tverrfaglig interkommunalt ambulant team i krysningen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er utarbeidet. Prosjektet fikk i 2017 kvalifiseringsstøtte fra Regionalt forskingsfond Vestlandet for å knytte forskning til evaluering av prosjektet.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 0,5 mill. av en budsjettramme på kr 18,1 mill. for 2017. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 97,2. Tjenesteproduksjonen ved Helsehuset finansieres i stor grad av eksterne prosjektmidler. Helsehuset har i løpet året flyttet til nye lokaler. Dette har medført økte driftskostnader, som virksomheten har klart å dekke innenfor egen ramme.

5.5.3 Alders- og sykehjem

Demenslandsby på Ramsvigtunet

I 2016 ble det vedtatt å utarbeide en mulighetsstudie for lokalisering av en demenslandsby i de eksisterende lokalene og uteområdene som hører til Ramsvigtunet sykehjem, bofellesskapet og trygdeleilighetene. Mulighetsstudien ble lagt fram høsten 2017. Den konkluderte med at Ramsvigtunet er velegnet til formålet.

Mulighetsstudien presenterte to alternativer for utbygging, der deler av bygningsmassen bygges om, noen bygninger rives for å gi plass til nye bygg og utearealene videreutvikles. En ferdig utbygd demenslandsby vil gi en netto økning på sykehjemsplasser, og til en viss grad dekke det økende behovet for tilrettelagte plasser for personer som har demens.

Lervig sykehjem

Det nye sykehjemmet i Lervig ble ferdigstilt etter planen. Sykehjemmet ble overdratt fra entreprenøren til Stavanger kommune 30. juni. Høsten ble brukt til innflytting av møbler og utstyr samt installering og testing av signalanlegget.

Lervig sykehjem skal være et fyrtårn for bruk av helseteknologi. I den forbindelse ble det gjennomført en innovativ anskaffelse av sykesignalanlegg. Den valgte løsningen er Smart Solution og leveres av Hospital IT. Anlegget er basert på wifi-teknologi og integrert med CosDoc (kommunens pasientjournalsystem). Det er ansatt en prosjektleder som skal ha ansvaret for implementeringen og driften av sykesignalanlegget det første året.

Stiftelsen Domkirkens Sykehjem og Stavanger kommune har i 2017 hatt samtaler om overføring av driften ved Domkirkens sykehjem til det nye sykehjemmet i Lervig. I tråd med budsjettvedtaket for 2017, er dagsenteret og en etasje på Lervig sykehjem satt av til brukere og ansatte ved Domkirkens Sykehjem, forutsatt at partene kommer til enighet.

Avvikling av Vålandstunet, Mosheim og St. Petri

Vålandstunet sykehjem, Mosheim sykehjem og St. Petri aldershjem legges ned når ansatte og beboere er flyttet over til nye Lervig sykehjem som åpner i januar 2018.

Tilretteleggingen for innflytting i Lervig sykehjem pågikk i hele 2017, med økt innsats i 2. halvår. I tillegg ble det tilrettelagt for å gjøre Haugåstunet sykehjem om til korttidssykehjem fra 2018, og langtidsbeboerne på Haugåstunet fikk tilbud om å flytte over til Lervig sykehjem. På slutten av året startet nedtrappingen på de berørte sykehjemmene, ved at inntaket ble stoppet. I en kort periode rundt årsskiftet hadde kommunen som følge av nedleggingene færre korttidsplasser til disposisjon.

De siste fire plassene på trygghetsavdelingen på Vålandstunet sykehjem ble avviklet i desember 2017.

Rehabilitering av bad i sykehjem

I april startet renovering av badene på Haugåstunet, Slåtthaug, Vågedalen og Sunde sykehjem. Det har påvirket inntaket av beboere, og det har til enhver tid vært 15-20 færre langtidsplasser de siste åtte månedene av året. I 2017 ble det totalt tildelt 284 langtidsopphold mot 302 året før.

Virksomhetsoverdragelser

Boganes sykehjem har vært drevet av Aleris Omsorg A/S siden oktober 2011. I juni 2017 ble det lyst ut ny konkurranse om driften av sykehjemmet. Kommunen mottok seks tilbud, og i desember ble det avklart at Attendo Velferd AS overtar driften av Boganes sykehjem fra april 2018.

Etter forhandlinger med eierne av Blidensol sykehjem, vedtok bystyret i november 2017 å kjøpe Blidensol sykehjem og overta driften av sykehjemmet fra mars 2018.

Plasser til øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Stokka sykehjem har hatt ni øyeblikkelig hjelp plasser (ØHD) i hele 2017. Fra februar måned har ØHD-plassene blitt brukt fleksibelt med de syv overgangsplassene i avdelingen, for å unngå at plasser har stått tomme i påvente av rett type bruker. Dette har ført til økt belegg sammenlignet med tidligere år. Fra januar til august i 2016 var belegget i snitt 69 prosent, i 2017 var belegget rundt 85 prosent.

Kvalitetsmelding om sykehjemstilbudet

Bystyret behandlet i mars 2017 en kvalitetsmelding om sykehjemstilbudet i kommunen. Meldingen beskrev utvalgte områder for kvaliteten i sykehjemstilbudet: bruker- og pårørendemedvirkning, medisinsk oppfølging, helse- og omsorgstjenester, aktivitet og frivillighet, kvalitet og pasientsikkerhet, og kompetanse.

Kvalitetsmeldingen ble fulgt opp med tiltak rundt ernæring og måltider, og en kartlegging av frivillighetsarbeidet i sykehjemmene. I løpet av 2017 flyttet alle sykehjemmene middagsserveringen på hverdager til ettermiddagen. Middagen blir nå servert mellom kl. 15.30 og 17.00. For å sikre at alle sykehjemsbeboerne har gode spiseopplevelser og unngår underernæring, deltar kommunen i pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging og behandling av underernæring.

Våren 2017 kartla rådmannen frivillighetsarbeidet ved sykehjemmene i Stavanger. Kartleggingen viste at alle sykehjemmene har kontakt med frivillige, men at antallet frivillige varierer. 14 av sykehjemmene har egne ansatte som har ansvar for oppfølgingen av de frivillige.

Palliativt pasientforløp

Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet har inngått en avtale om pasientforløp for palliasjon (kreft- og lindrende behandling). Det palliative pasientforløpet skal sørge for forutsigbare og likeverdige behandlingsforløp for de palliative pasientene og pårørende i alle delene av helse- og omsorgstjenesten. For å styrke oppfølgingen av de palliative pasientene, etablerte kommunen høsten 2017 et oppfølgingsteam knyttet til lindrende enhet på Boganes sykehjem. Både aldershjem, sykehjem, bofellesskap og hjemmesykepleien har brukt teamet. Pasientforløpet for palliasjon skal ferdigstilles i 2018.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 2,4 mill. av en budsjettramme på kr 843 mill., inkludert aktivitetsbaserte inntekter. Det tilsvarer en forbruksprosent på 99,7. Budsjettrammen omfatter kommunale og private ideelle alders- og sykehjem, rehabiliteringsplassene i Spania samt ett konkurranseutsatt sykehjem som i 2017 ble driftet av Aleris omsorg.

Samlet regnskapsresultat for de kommunale alders- og sykehjemmene viser et mindreforbruk på kr 10,2 mill.  Av de kommunale alders- og sykehjemmene er det to virksomheter som har merforbruk, mens de resterende ni avslutter 2017 med mindreforbruk.

Regnskapstall i 2017 har hele tiden vist en bedring i forhold til tilsvarende periode i 2016.  I 2016 viste regnskapstall at utvikling i lønnsutgifter hos de kommunale alders- og sykehjemmene økte utover det som kunne knyttes til effekten av lønnsoppgjør. Utviklingen i lønnsutgiftene i 2017 viser at tiltakene som ble satt inn på de aktuelle sykehjemmene for å redusere utgiftsnivået i 2016 var av varig karakter og de har klart å opprettholde dette i 2017.

Utgiftsnivået knyttet til den variable ekstraressursen, også kalt variable pakker (budsjettmidler som følger brukere med omfattende hjelpebehov) har i 2017 stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere år. Utgiftene til variable pakker i 2017 ble kr 4,7 mill. lavere enn avsatt budsjett. Mindreforbruket ble i henhold til gjeldende finansieringsmodell fordelt mellom kommunale og private ideelle sykehjem. Fordelingen av mindreforbruket knyttet til den variable ekstraressursen ble gjort ut i fra antall plasser ved hver virksomhet. Totalt for de kommunale virksomhetene var andelen som ble fordelt kr 2,9 mill.

Egenbetaling knyttet til alders- og sykehjem ble kr 13,1 mill. lavere enn budsjettert i 2017. Gjennom 2017 er det rapportert inn forventet mindreinntekt i størrelsesorden som resultatet ble. Årsaken er at 2016 ble avsluttet med mindreinntekter på kr 2,7 mill. og i tillegg er egenbetalingsbudsjettet økt med kr 7,3 mill. fra 2016 til 2017. Budsjettøkningen er knyttet til endring i beregningsmetode av egenbetaling langtid, inntektsjustert økning i egenbetaling og økning lagt inn av bystyret ifbm budsjettbehandlingen med forventning om merinntekter egenbetaling som følge av økt lønnsvekst.

En annen faktor som har påvirket inntektene knyttet til egenbetaling er at det har vært en midlertidig reduksjon i antall langtidsplasser som følge av at 187 bad er renovert. Stavanger kommune har fått kr 40 mill. i statlige tiltaksmidler som Stavanger Bystyre, i sak 177/16 Handlings- og økonomiplan 2017-2020, har vedtatt skal brukes til renovering av badene som er knyttet til beboerrommene på Haugåstunet, Vågedalen, Sunde og Slåtthaug sykehjem. Pilotprosjektet som ble gjennomført viste at det vil være mest skånsomt for beboerne og mest effektivt for gjennomføringen av arbeidet, at beboerne flytter ut av rommene sine når dette skal renoveres. Det er derfor i slutten av 2017 holdt noen langtidsrom og korttidsrom ledige, som har gitt lavere egenbetaling i denne perioden. En nedjustering av inntektsbudsjettet, kr 5 mill., er innarbeidet i budsjett 2018.

5.5.4 Hjemmebaserte tjenester

Leve HELE LIVET

I 2017 fikk ca. 560 brukere opplæring av hjemmesykepleien i å klare hverdagsaktiviteter selv.  Lengden på oppfølging fra hjemmesykepleien har endret seg siden oppstarten av hverdagsmestring. Flere får kortere perioder med oppfølging og avsluttes uten hjelp sammenlignet med 2014. Andelen brukere som får hverdagsrehabilitering som første kommunale innsats, har økt fra 2015 til 2017 (2015 var første år med full drift). I tillegg økte andelen som klarer seg uten hjemmesykepleie seks måneder etter hverdagsrehabilitering, fra 50 prosent i 2015 til 55 prosent i 2017.

Å styrke kompetanse om hverdagsmestring i hjemmebaserte tjenester tar tid, og er en pågående prosess i virksomhetene. Som en del av dette benyttes kompetansepakkene som leveres av avdeling for hverdagsrehabilitering i fagmøter hos de hjemmebaserte tjenestene. I 2017 ble det utarbeidet en ny pakke som er en kortversjon av informasjonen fra alle pakkene samlet i en. I tillegg ble det gjennomført en Leve HELE LIVET-samling for ansatte i hjemmebaserte tjenester, helse- og sosialkontor, Fysio- og ergoterapitjenesten og sykehjem. Motivasjon og pårørendesamarbeid var tema for denne samlingen.

Arbeidet med å utvikle et e-læringskurs om hverdagsmestring startet opp i 2017 og vil bli ferdigstilt i 2018.

I 2017 ble Tjensvoll og Eiganes inkludert i prosjektet Felles bruker – felles innsats.  Samarbeidsprosjektet mellom hjemmebaserte tjenester og Fysio- og ergoterapitjenesten har vært pilotert og ble utvidet i 2017. Den tverrfaglige tilnærmingen som Felles bruker – felles innsats legger til rette for, bidrar til at brukerens potensial kommer bedre fram. Det ble gjennomført kick-off ved oppstart i begge områdene. 50 brukere fikk tilbud gjennom Felles bruker – felles innsats i 2017. Dette er en økning på 50 prosent sammenlignet med 2016.

Gode tilbakemeldinger fra brukerne

I november-desember 2016 gjennomførte kommunen en brukerundersøkelse blant alle dem som mottar hjemmesykepleie fra kommunen, og resultatene forelå tidlig i 2017. Brukerne er gjennomgående meget godt fornøyde med tjenesten som gis av hjemmesykepleien. Helhetlig vurdering har fått en skår på 83 poeng.

Nytt omstillingsprosjekt

Fase 1 i omstillingsprosjektet innen hjemmebaserte tjenester startet opp våren 2017. Prosjektet skal legge til rette for en framtidsrettet hjemmetjeneste som er bedre for brukerne og billigere for kommunen. I fase 1, som løper over ett år, skal det utarbeides rapport med utredninger og anbefalinger. Fremtidige arbeidsmåter i hjemmebaserte tjenester er ett av elementene i prosjektmandatet, og hjemmehjelpstjenesten var det første temaet som ble vurdert i den forbindelse. Høsten 2017 ble organiseringen av Stavanger hjemmehjelp vurdert, og i november ble det vedtatt at den kommunale hjemmehjelpstjenesten avvikles som selvstendig virksomhet og innlemmes i de fire virksomhetene i hjemmebaserte tjenester.

Omorganiseringer

Bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming og bofellesskapene for personer med psykiske lidelser og ROP-lidelser (rus og psykiatri), ble skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og organisert som tre egne virksomheter fra 1. januar 2017. Fra samme dato ble antall virksomheter i hjemmebaserte tjenester redusert fra seks til fire. Etter omorganiseringen dekker de fire virksomhetene de samme geografiske områdene som helse- og sosialkontorene. I 2017 har det vært viktig å arbeide med å samkjøre driften, bygge felles kultur og bruke personell på tvers i virksomhetene.

Det har blitt arbeidet aktivt for å finne egnede lokaler for å samlokalisere de hjemmebaserte tjenestene i henholdsvis Eiganes/Tasta, Hillevåg/Hinna og Madla/Tjensvoll. Det er i løpet av 2017 funnet en løsning for Eiganes og Tasta hjemmebaserte tjenester, som flytter inn i felles lokaler i Byfjordparken i oktober 2018. Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor og Eiganes og Tasta Nav-kontor skal også flytte til Byfjordparken på Tasta.

Effektivisering ved hjelp av teknologi

Logistikkprogrammet Spider skal bidra til mer effektive kjøreplaner i hjemmesykepleien, og færre ansatte hjem til hver bruker. Spider ble innført i en av arbeidsgruppene i Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester sommeren 2017, og skal innføres i resten av virksomheten i løpet av januar 2018. Erfaringene som er gjort ved Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester skal, etter et par måneders full drift, inngå i en evaluering før Spider implementeres i de tre øvrige virksomhetene.

CosDoc+ er en forenklet versjon av kommunens pasientjournalsystem CosDoc. CosDoc+ er tilpasset mobile enheter (nettbrett) og bidrar til at ansatte kan holde seg oppdatert og dokumentere fortløpende når de er ute hos brukerne. Fram til nå har Stavanger kommune prøvd ut 25 nettbrett i ulike virksomheter som hjemmesykepleien, miljøtjenesten, Fysio- og ergoterapitjenesten og hverdagsrehabiliteringsteamet. Videre utrulling er planlagt i 2018.

Ny teknologi for medisineringsstøtte – medisindispensere – ble innført i Hundvåg og Storhaug hjemmebaserte tjenester i 2017. Medisindispenserne erstatter helt eller delvis hjelp til medisinhåndtering og utdeling av multidose hjemme hos brukerne. Denne løsningen skal implementeres i de øvrige tre virksomhetene i hjemmebaserte tjenester i 2018.

Økonomi

Regnskapsresultatet for tjenesteområdet hjemmebaserte tjenester inkl. Stavanger hjemmehjelp viser et merforbruk på kr 0,5 mill. av en samlet budsjettramme (inkl. ABI-inntekter) på kr 399,0 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,1. Virksomhetene isolert har et samlet mindreforbruk på kr 0,65 mill., noe som utgjør 99,8 % av vedtatt budsjettramme. Av de fire virksomhetene innenfor hjemmebaserte tjenester går to av disse med merforbruk, og de to andre med tilnærmet tilsvarende mindreforbruk. Alle virksomhetene er innenfor 3%-regelen (97-103 % av rammen).

Hjemmesykepleien har gjennom de siste årene jobbet systematisk med å tilpasse seg nivået på bestillingene fra Helse- og sosialkontorene (HSK). Som omtalt gjennom siste års årsrapporter, har antall vedtakstimer blitt redusert gjennom både 2015 og 2016, og inntektsgrunnlaget til hjemmebaserte tjenester er dermed redusert. Kombinert med den ordinære dynamikken i form av tilgang og frafall av brukere gjennom året, som også er styrende for inntektsnivået, har det vært utfordrende å dimensjonere riktig nivå på bemanningen til enhver tid. Endring av turnuser tar naturligvis tid og dermed oppnås ikke økonomiske effekter samtidig som bortfallet av inntekter – som skjer umiddelbart. Regnskapsresultatet for 2017 viser at det omstillingsarbeidet som er gjort de siste årene nå gir ønsket effekt, og at virksomhetene langt på vei har klart å tilpasse seg det gjeldene inntektsnivået. Samlet sett viser resultatet et merforbruk på kr 0,9 mill. i 2017 – en forbedring på kr 10,7 mill. i forhold til 2016, der hjemmesykepleien hadde et samlet merforbruk på kr 11,6 mill.

De øvrige tjenestene innunder hjemmebaserte tjenester gikk samlet med et mindreforbruk på om lag kr 1,5 mill. Dette skyldes noe vakanse, samt ubrukte ekstraressurser på bofellesskap eldre som ble tilbakeført boligene. Stavanger hjemmehjelp omtales spesifikt i eget avsnitt under.

5.5.5 Stavanger hjemmehjelp

Tilpasning til minkende oppdragsmengde

Nedgangen i antall hjemmehjelpsbrukere fortsatte i 2017. I løpet av året hadde Stavanger hjemmehjelp en reduksjon i antall brukere på 6,3 prosent. Ved utgangen av året ga virksomheten hjemmehjelpstjenester til i underkant av 900 brukere. Andelen brukere som hadde valgt kommunal leverandør, sank fra 83,2 til 81,5 prosent i 2017. Selv om antallet hjemmehjelpsmottakere er minkende, øker tallet på brukere med behov for omfattende tjenester. Samarbeidet mellom de forskjellige faggruppene som leverer tjenester til brukere som bor hjemme, blir da viktigere.

Omorganisering av den kommunale hjemmehjelpstjenesten

Omorganisering av den kommunale hjemmehjelpstjenesten er ett av innsatsområdene i omstillingsprosjektet for de hjemmebaserte tjenestene som startet våren 2017. Arbeidet med å videreutvikle samhandlingen mellom de ulike tjenestene som gis til brukere i eget hjem, og å vurdere organiseringen for Stavanger hjemmehjelp startet høsten 2017.

Kommunalstyret for levekår vedtok i november 2017 at Stavanger hjemmehjelp skal avvikles som egen virksomhet innen 1. april 2018. Tjenesten skal fordeles på de fire virksomhetene i hjemmebaserte tjenester, og organiseres under hjemmesykepleien. Omorganiseringen skal bidra til robuste fagmiljøer og ivareta hjemmehjelpernes fremtidige oppgaver som ledd i Leve HELE LIVET- satsingen. Den kommunale hjemmehjelpstjenesten skal i henhold til brukervalgsordningen fortsatt levere praktisk bistand – rengjøring på lik linje som de to private leverandørene som Stavanger kommune har avtale med.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser ingen budsjettmessige avvik. Samlet budsjettramme (budsjett + ABI-inntekter) utgjorde kr 15,5 mill. De omstillingstiltakene som virksomheten gjorde senhøsten 2016 for å tilpasse seg reduksjonen i antall brukere, gav dermed ønsket økonomisk effekt i 2017, i tillegg til at man klarte å tilpasse seg ytterligere nedgang i brukermassen i 2017 innenfor vedtatt budsjettramme. rammen.

5.5.6 Bo og aktivitet Psykisk helse

Etablering av ny bydekkende virksomhet

Bofellesskapene for mennesker med psykiske lidelser og ROP-lidelser (rus og psykiatri) var fram til 2017 organisert under de hjemmebaserte tjenestene. Fra 1. januar 2017 ble alle bofelleskapene for mennesker med psykiske lidelser og ROP-lidelser skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og etablert som en egen bydekkende virksomhet.

2017 har vært brukt til å konsolidere/stabilisere bofellesskapene som egen/ny virksomhet, og det er startet et arbeid for å tilpasse og effektivisere driften av bofellesskapene. Etter omorganiseringen har det vært viktig å arbeide med å samkjøre driften, bygge felles kultur og kartlegge behovet for et felles kompetansegrunnlag.

Stab- og støttefunksjonene i alle tre Bo og aktivitet-virksomhetene ble samlokalisert. Dette har styrket det faglige grunnlaget for arbeidet med bofellesskapene i kommunen, og det har vært arrangert flere felles fagdager, blant annet om samarbeid med pårørende, terapeutisk mestring av aggresjon, relasjonsskapende arbeid og felles HMS-dager.

I løpet av 2017 er det etablert strukturer og rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten.

God utnyttelse av bofellesskapene

Bo og aktivitet psykisk helse har 17 bofellesskap med til sammen 170 leiligheter. I løpet av 2017 ble 19 leiligheter ledige i de 17 bofellesskapene. En av grunnene til dette har vært at noen beboere har flyttet til et annet botilbud med mindre tjenester.

Et av målene med å samle bofellesskapene i en virksomhet, har vært å etablere en felles tilnærming for hvordan motivere beboere til å klare seg med mindre hjelp og flytte ut fra bofellesskapene. Det kan være utfordrende både for beboere og ansatte å tenke at de kan klare seg bedre med andre rammer enn det et bofellesskap representerer.

I 2017 har det blitt arbeidet med å utvikle en modell for satellittboliger, inkludert retningslinjer for disse. Modellen skal legge til rette for at flere beboere kan få muligheten til å flytte ut fra bofellesskap. Modellen skal piloteres i 2018.

Fra 1. juli 2017 startet Stavanger kommune med sentral koordinator for tildeling av plasser i bofellesskapene. Sentral koordinator skal også tildele ekstraressurser etter ny finansieringsmodell. Et viktig mål med opprettelse av prosjektstillingen som sentral koordinator er å få en bedre oversikt over søkere på venteliste, beboersammensetningen i bofellesskapene, samt pleietyngde/ekstraressurser i bofellesskapene. I løpet av andre halvår 2017 har sentral koordinator fått en helhetlig oversikt over beboersammensetningen i bofellesskapene. Sentral koordinator har i tillegg jobbet med premissene som skal ligge til grunn for tildeling av ekstraressurser.

Fornøyde beboere

I november-desember 2016 gjennomførte kommunen en brukerundersøkelse i bofellesskapene, og resultatene forelå i 2017. Samlet sett gir beboerne gode tilbakemeldinger på tilbudet i bofellesskapene for mennesker med psykiske lidelser og rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser). Helhetlig vurdering fikk en skår på 76 av 100 oppnåelige poeng. Alle områdene som ble målt i undersøkelsen, fikk tilbakemeldinger som ligger rundt kommunens målsetting om brukertilfredshet på 80 poeng eller høyere.

Ny finansiering av bofellesskapene

Samtidig med etablering av ny virksomhet innførte rådmannen en ny finansieringsmodell til bruk for alle typer bofellesskap. Bofellesskapene innen psykisk helse hadde tidligere hatt rammefinansiering, og den nye finansieringsmodellen har to elementer som sammen skal sikre riktig finansiering og god faglig standard på tjenesten. Finansieringsmodellen skal evalueres i 2018, men vurderingen så langt er at modellen har fungert bra det første året den har vært i drift.

Nye bofellesskap

Lassaveien bofellesskap består av to avdelinger som ble etablert i 2016. Siste avdeling med fire leiligheter ble bygget om i 2017, og skal ferdigstilles i februar 2018.

Det er også satt i gang prosjektering av et nytt botiltak for fire brukere med psykiske lidelser og ruslidelser. Dette er planlagt ferdigstilt i 2019.

Et bofellesskap i Haugåsveien med syv plasser som har vært under planlegging, er satt i bero som følge av økonomiske vurderinger knyttet til det totale prosjektet bofellesskapet inngikk i. Intensjonen om etablering av bofellesskap opprettholdes imidlertid, jf. formannskapets vedtak i saken, men det er usikkert når dette blir realisert.

Økonomi

Økonomi omtales samlet for Bo og aktivitet Psykisk helse og Bo og aktivitet Nord og Sør i kap 5.5.7.

 

5.5.7 Bo og aktivitet Nord (BOA Nord) og Bo og aktivitet Sør (BOA Sør)

Ny organisering av bofellesskapene

Bofellesskapene for personer med utviklingshemming ble fra 1. januar 2017 skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og organisert i to virksomheter; Bo og aktivitet Nord og Bo og aktivitet Sør (BOA Nord og Sør). Formålet med ny organisering var å gi et bedre tjenestetilbud til brukerne. Det skal oppnås gjennom faglig utvikling, effektiv ressursutnyttelse, styrket samarbeid med andre kommunale tjenesteområder og spesialisthelsetjenesten, samt ved helhetlig styring og ledelse. I tillegg til BOA Nord og Sør ble Bo og aktivitet Psykisk helse organisert som egen virksomhet.

BOA Nord og Sør har i 2017 lagt vekt på å etablere driften av de nye virksomhetene og å legge til rette for å nå målsettingene med ny organisering. Blant annet har samkjøring av rutiner ført til et mer helhetlig tilbud.

Stab- og støttefunksjonene i alle de tre virksomhetene ble samlokalisert. Dette har styrket det faglige grunnlaget for arbeidet med bofellesskapene i kommunen. Det er arrangert flere felles fagdager, blant annet om samarbeid med pårørende, terapeutisk mestring av aggresjon, relasjonsskapende arbeid og felles HMS-dager. Omorganiseringen har gitt økt faglig oppmerksomhet og forståelse.

Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten er blitt styrket. Bofellesskapene er blitt mer synlige, noe som gjør virksomhetene mer tilgjengelige. Det har blitt arrangert møter mellom BOA-ene og flere instanser fra spesialisthelsetjenesten. Den nye organiseringen har også lagt til rette for et tett samarbeid med politiet, inkludert veiledning fra politiet med tanke på overgrepsproblematikk rundt en sårbar brukergruppe. Samarbeidet med Dagsenter og avlastning og helse- og sosialkontorene har også blitt tettere.

Ny finansieringsmodell for alle bofellesskapene

Ny finansieringsmodell for bofellesskapene ble innført 1. januar 2017. I tillegg til forenkling og mindre detaljstyrt tildeling, gir finansieringsmodellen større økonomisk forutsigbarhet og mindre administrasjon. Modellen har to elementer som til sammen skal sikre riktig og god faglig standard på tjenestene. De to elementene er grunnfinansiering og ekstraressurser som trer inn ved særlig store behov hos definerte brukere. Modellen har vært i full drift ett år, og vurderingen så langt er at modellen har fungert bra det første året. Modellen skal evalueres i løpet av 2018.

Sentral koordinator

Fra 1. juli 2017 startet Stavanger kommune med sentral koordinator for tildeling av plasser i bofellesskapene. Sentral koordinator skal også tildele ekstraressurser etter den nye finansieringsmodellen. Et viktig mål med opprettelse av prosjektstillingen sentral koordinator var å få en bedre oversikt over søkere på venteliste, og beboersammensetningen samt pleietyngde/ekstraressurser i bofellesskapene. Videre er ett av målene med prosjektstillingen å få en mer ensartet brukersammensetning i boligene.

I løpet av andre halvår 2017 har sentral koordinator fått en helhetlig oversikt over beboersammensetningen i bofellesskapene. Det gir mulighet for å se på spesialisering av enkelte bofellesskap. Sentral koordinator har i tillegg jobbet med premissene som skal ligge til grunn for tildeling av ekstraressurser.

Sentral koordinator for bofellesskap er et prosjekt, og i løpet av 2018 skal det tas stilling til eventuell videreføring av ordningen.

Kompetanseheving

Brukergruppen har vært i gradvis endring de senere årene. For å møte utfordringene dette medfører, har det vært viktig for virksomhetene med kompetanseheving. BOA Nord og Sør hadde, blant annet i samarbeid med veiledningsteamet hos Dagsenter og avlastning, ansvar for planlegging og gjennomføring av Motivasjonsseminaret 2017 med i underkant av 200 deltakere. Ansatte i virksomhetene har startet på utdanningsløpet Mitt livs ABC, som er et nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming.

Ved samlokalisering har lederne blitt mer samkjørt, og alle tre BOA-ene har hatt felles lederopplæring i løpet av 2017.

Selveide boliger

Arbeidet med å etablere et privat botiltak for personer med utviklingshemming, basert på en modell der kommunen bygger boligene, etablerer et borettslag og selger andeler til brukerne i målgruppen, har fortsatt i 2017. Målgruppen er personer med utviklingshemming som har behov for et botilbud med heldøgns tjenester. Kommunen skal bygge og eie en personalenhet i tilknytning til boligene. Kommunen har i 2017 inngått en intensjonsavtale om å overta en tomt på Solborg. Regulering av tomten ble påbegynt i 2017.

De to virksomhetene har til sammen 22 bofellesskap med 159 boenheter. Ved utgangen av 2017 stod ca. 70 personer på venteliste for å få plass i bofellesskap for mennesker med utviklingshemming.

Økonomi

BOA Nord, BOA Sør og BOA Psykisk helse har et samlet merforbruk på kr 0,8 mill. av en budsjettramme på kr 418,6 mill., inkludert aktivitetsbaserte inntekter. Dette utgjør en samlet forbruksprosent som er marginalt større enn 100 %. Det er noe variasjon mellom de tre virksomhetene. BOA Nord og Sør har et merforbruk på kr 4,1 mill., mens BOA Psykisk helse har et mindreforbruk på kr 3,3 mill.

5.5.8 Fysio- og ergoterapitjenesten

Leve HELE LIVET

Samarbeidsprosjektet Felles bruker – felles innsats ble utvidet i 2017 og er nå implementert i alle hjemmebaserte tjenester, med unntak av Hundvåg og Storhaug. I oktober ble det gjennomført en felles inspirasjonssamling for hele byen. Tilbakemeldingene på samarbeidet er positive, både fra brukere og ansatte.

Frivillighet

Fysio- og ergoterapitjenesten har kurset fem nye instruktører til treningsgruppene Sterk og stødig. Instruktørene er frivillige, og kursingen er et samarbeid med frivillighetskoordinator, innenfor rammen av frivillighetsarbeidet i kommunen. Det er ca. 140 innbyggere som ukentlig deltar på disse treningsgruppene for eldre i kommunens bydeler.

Som et tiltak for å forebygge inaktivitet og fedme blant barn og unge, startet Fysio- og ergoterapitjenesten prosjektet Styrk. Prosjektet ble gjennomført i Kvernevik bydel på bakgrunn av resultater i levekårsundersøkelsen, og fikk støtte fra kommunens innovasjonsmidler. Intensjonen var at tilbudet skulle drives av frivillige med veiledning av fysioterapeut. Det var krevende å få til et forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner, og treningstilbudet ble høsten 2017 derfor drevet av en fysioterapeut. I samarbeid med skolens helsesøster ble elever og lærere informert om tilbudet, og elever meldte seg selv som deltakere. Treningsperioden bestod av gruppetrening to ganger i uken i 10 uker på en skole i Kvernevik. Tilbudet opplevdes som vellykket, og Fysio- og ergoterapitjenesten er i kontakt med frivillige organisasjoner for å få til et samarbeid.

Kompetanse og samhandling

Fysio- og ergoterapitjenesten har i 2017 hevet kompetansen innen blant annet:

Flere avtalefysioterapeuter har gjennomført kurs, og startet opp grupper i AktivA som har til hensikt å implementere internasjonale retningslinjer for behandling av artrosepasienter. Fastlegene er informert om tilbudet, og henviser innbyggere til disse gruppene.

Avtalefysioterapeuter og fastleger har fra høsten 2017 kunnet kommunisere med digitale meldinger via Norsk Helsenett. Dette gjør samhandlingen enklere.

Effektivisering av drift

Prosjektet Sitteklinikk ble avsluttet ved utgangen av 2017. Formålet med prosjektet var å få en mer effektiv hjelpemiddelformidling av manuelle og elektriske rullestoler, ved å tilpasse rullestoler og sitteenheter i Fysio- og ergoterapitjenestens lokaler. I prosjektperioden har det blitt utarbeidet et undervisningsopplegg for ansatte på sykehjem knyttet til formidling av manuelle rullestoler.

Helsefremmende og forebyggende tjenester for barn og unge

Fysio- og ergoterapitjenesten har i 2017 utvidet samarbeidet med helsestasjonene gjennom jevnlig kompetansedeling. Sammen har de to virksomhetene mottatt prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å starte opp tverrfaglige skolehelseteam. Dette arbeidet ble startet opp i 2017 og skal videreføres de neste årene.

Aktiv skole er introdusert på Hafrsfjord skole og Roaldsøy skole i 2017. Flere skoler har også utvidet Aktiv skole til flere klassetrinn, og har på denne måten inkludert flere elever.

Helhetlig oppfølging av språkutvikling

Fysio- og ergoterapitjenesten har mottatt prosjektmidler fra opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering for å prøve ut et spise- og munnmotorisk team. Planleggingen av prosjektet har pågått høsten 2017, og teamet vil starte opp i 2018.

Økonomi

Resultatet viser et mindreforbruk på kr 1,9 mill. av en budsjettramme på kr 63,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 97 %. Avvik kan i stor grad relateres til mottatt fastlønnstilskudd for 2017, som kom på kr 1,6 mill. mer enn budsjettert. Økningen i fastlønnstilskudd skyldes flere fysioterapistillinger (prosjektmidler), men også ny måte å sende inn fastlønnstilskudd virker å ha effekt på beløpet. Reglene er slik at hvis noen er sykemeldte, eller ute i fødselspermisjon, i mindre enn to måneder per halvår kan man kreve fastlønnstilskudd hele det aktuelle halvåret, søknad sendes to ganger per år. I 2017 var det mange stillinger som kom inn under denne regelen.

5.5.9 Tekniske hjemmetjenester

Overgang til digital trygghetsalarmløsning

Tekniske hjemmetjenester har i løpet av 2017 byttet ut alle analoge trygghetsalarmer med en ny generasjon digitale trygghetsalarmer. Om lag 1800 trygghetsalarmer er nå skiftet ut.

I tillegg har det vært en betydelig økning i antall reparasjoner, utleveringer og innhentinger av hjelpemidler. Fra 2016 til 2017 var det en økning i antall utleverte hjelpemidler fra Nav på 4 000 hjelpemidler (fra 14.900 til 18.800). På tross av styrket bemanning i denne perioden, har den økte arbeidsmengden påvirket den ordinære driften. Det har medført at kun oppdrag som har høyest prioritering har blitt utført innen normal responstid.

Sandnes, Stavanger, Hå, Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Hjelmeland, Randaberg, Rennesøy, Strand, Kvitsøy og Eigersund kommuner har samarbeidet om anskaffelse av velferdsteknologisk plattform og digitale trygghetsalarmer, og har sett på behovet for å endre måten trygghetsalarmer og sensorteknologi responderes på. Muligheten for å bygge opp et interkommunalt velferdsteknologisk responssenter i regionen ble utredet i 2016-2017. Forutsetningene for etablering var imidlertid ikke til stede på det tidspunktet, og det jobbes videre med midlertidige og andre løsninger.

Ny teknologi

I 2017 har det vært oppstart for utplassering av multidose medisindispensere og kamera for digitalt tilsyn. Medisindispenserne ble først utplassert i Hundvåg og Storhaug bydel, og skal etter hvert rulles ut i hele byen. Et lite utvalg brukere har også fått montert kamera for digitalt tilsyn om natten. Her kan hjemmetjenesten etter avtale med bruker logge seg på kamera og gjøre tilsynet digitalt, i stedet for at to ansatte må oppsøke bruker på hjemmeadressen. Fordelen med digitalt tilsyn om natten er også at brukeren ikke blir unødig forstyrret.

Ny teknologi innen velferdsteknologi og komplekse hjelpemidler medfører også behov for økt kompetanse, spesielt innen elektrofaget. Inntil nå har enkelte arbeidsoppdrag måttet gis til private firma. Spesielt utfordrende er det at hver teknologi har sitt eget grensesnitt og system for betjening. Erfaringer gjennom året viser at dette vil involvere noe mer personalressurser enn først antatt.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1,1 mill. av en budsjettramme på kr 2 mill.

Mindreforbruk skyldes prosjektmidlene til hjelpeformidling som overføres til 2018 og innkjøp og vedlikehold av de gamle analoge trygghetsalarmene. Alle alarmene ble skiftet ut i løpet av 2017 (med avsatte midler). Dette har gjort at virksomhet ikke har brukt penger på å vedlikeholde alarmer i 2017 og dermed spart midler.

5.5.10 Rehabiliteringsseksjonen

Handlingsplan mot overdoser og overdosedødsfall

Stavanger kommunes handlingsplan mot overdoser og overdosedødsfall ble vedtatt i 2016, og implementeringsarbeidet fortsatte i 2017. Handlingsplanen har tre satsingsområder: forebyggende arbeid, samhandling og overganger, og oppfølging etter overdoser.

Flere av tiltakene er knyttet til lavterskeltilbudet Stasjonen helse- og omsorgstilbud.  Opplæring i hjerte-lunge-redning og utdeling av nalokson nesespray (nesespray med motgift mot opiod overdose) har vært et viktig tiltak siden oppstart av nalokson-prosjektet i september 2016. I 2017 etablerte Stasjonen et samarbeid med Stavanger Fengsel for å forebygge overdoser etter løslatelse, ved å gi innsatte informasjon om overdosefare, praktisk opplæring i hjerte-lunge-redning og utdeling av nalokson nesespray.

Det ambulerende og oppsøkende helseteamet ved Stasjonen har i løpet av 2017 økt sin oppsøkende virksomhet fra tre til fem dager i uken. Helseteamet oppsøker hovedsakelig brukere i aktuelle boliger/botiltak, men er også et gatenært tilbud.

Oppgradering av Småhusene

Småhusene er et botilbud beregnet på personer som har utfordringer med å bo i et vanlig bomiljø. Tilbudet startet opp igjen i oktober 2016, og det er nå syv ett-roms leiligheter pluss en personalbase i området. I løpet av 2017 er beleggsprosenten kommet opp i 90 prosent. Flere av brukerne benytter seg nå av de fasilitetene som finnes i personalbasen, blant annet arealer til sosialt samvær, klesvask, enkelt sårstell fra ansatte ved Stasjonen og beboermøter.

Beboere og personal har faste ryddedager på uteområdet. Bemannet personalbase og tilsyn hver natt fra L47 rapporteres å ha skapt en trygghet for beboerne. Etter oppgraderingen av Småhusene har det ikke vært store utfordringer med utagering, behov for politi eller brannvesen.

Botilbudet L47

Botilbudet L47, som et botilbud til unge i alderen 18-28 år, har i en lengre periode hatt få søkere. Dette førte til en vurdering av tilbudet. Konklusjonen ble å avslutte tilbudet i sin daværende form i løpet av 2017. L47 ble samtidig endret til å være et kartleggingstilbud og en overgangsbolig. Det nye botilbudet skal gi tilbud til personer over 18 år som har behov for å kartlegge ferdigheter/tjenestebehov før annet botilbud. Annet botilbud kan være kommunal bolig eller privat bolig med ambulant tjenestetilbud. Tilbudet kan også gis til personer som venter på behandling, soning eller av andre grunner har behov for et botilbud i en tidsavgrenset periode.

Oppfølging av LAR-brukere

Da Helse Stavanger HF overtok medikamentutdelingen i forbindelse med Legemiddel Assistert Rehabilitering (LAR), opphørte også noen av koordineringsoppgavene som LAR-koordinatorene ved Rehabiliteringsseksjonen hadde.

Ved utgangen av april 2017 ble derfor tjenesten Oppfølging av LAR-koordinator avviklet. Helse- og sosialkontorene bestilte denne tjenesten fra Rehabiliteringsseksjonen til brukere som mottok LAR-behandling. Fra 1. mai ble helse- og sosialkontorene styrket med fire årsverk, ett på hvert kontor, som skal ha en særskilt oppfølging av LAR-brukere.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 1,8 mill. av en budsjettramme på kr 45,1 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 104,1. Merforbruket skyldes i hovedsak overføring av merforbruket som virksomheten opparbeidet i 2015 og 2016. Virksomheten har i løpet av 2017 klart å snu den negative trenden, og endte opp med et merforbruk som er redusert med 0,2 mill. sammenlignet med 2016.

5.5.11 Dagsenter og avlastning

Avlastningstjenester

Avlastningstjenestene hadde i 2017 en kapasitet på 7 560 døgn per år i tillegg til 4 kriseplasser. Behovet for avlastningstjenester til mennesker med utviklingshemming har endret seg i takt med at Stavanger kommune har bygget nye bofellesskap/ny barnebolig og fritt brukervalg på tjenestene ble innført.

Ved utgangen av 2017 hadde om lag 100 familier vedtak om avlastning i bolig fra kommunal utfører. Kriseplassene har stort sett vært i bruk hele året. Brukerne er fra 2 til 68 år. Det kan være variasjon i ventelister og antall ledige døgn gjennom året. Per 31. desember var det cirka 480 ledige døgn i kommunal avlastning.

I 2017 er det gjennomført tre helgeturer og en sommerferietur som avlastningsturer for funksjonshemmede.

25 brukere hadde tilbud om skolefritidsavlastning (SFA) ved utgangen av 2017, noe som er mer enn dobbelt så mange som ved oppstart i 2012.

Ny finansieringsmodell for avlastningsboliger

Den nye, forenklede finansieringsmodellen for avlastningstjenesten/-boliger ble ferdigstilt i løpet av 2017. Finansieringsmodellen ble vedtatt av kommunalstyret for levekår i desember 2017 og innført fra 1. januar 2018. Grunnlaget for finansieringsmodellen er vedtatt budsjettramme. Viktige mål med modellen er forenkling, mindre detaljstyrt tildeling, større økonomisk forutsigbarhet og mindre administrasjon. I tillegg skal den gi muligheter for prioriteringer internt. Modellen vil bli evaluert og eventuelt justert etter et fullt driftsår.

Botilbud

Austbø bofellesskap, som er et bofellesskap for personer med diagnoser innen autismespekteret og for personer med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, ble offisielt åpnet i 2016 og har stabilisert driften utover i 2017. Endringer i innflyttingsplaner har gjort at to av åtte leiligheter foreløpig ikke er tatt i bruk.

Byggingen av den nye barneboligen i Bjørn Farmanns gate 25 skulle etter planen vært ferdig i løpet av høsten 2017. Denne boligen blir tilpasset beboere med utfordringer knyttet til atferd, og den har fire plasser. Det bygges også en egen skoledel i boligen. Boligen er forventet ferdigstilt i løpet av april 2018.

Utvidelse av dagtilbud

Ved utgangen av 2017 var det om lag 100 brukere av dagtilbud, og 3 personer stod på venteliste. Brukere som bor hjemme hos foreldre har tilbud fem dager i uken, og brukere i bofellesskap har tilbud om tre eller fire dager i uken.

Mosvangen aktivitetssenter ble startet 1. september 2017, og er en ny avdeling som tilbyr dag-/aktivitetsplasser. Avdelingene i Hjalmar Johansens gate og på Tjensvoll har også fått utvidet antall plasser i 2017. Totalt ble det opprettet åtte nye plasser for dagtilbud til personer med utviklingshemming i 2017.

Kompetanseheving

Brukergruppen i Dagsenter og avlastning har vært i gradvis endring de senere årene. For å møte utfordringer som dette medfører, er kompetanseheving viktig.

Veiledningsteamet til Dagsenter og avlastning har som oppdrag å veilede ansatte som arbeider med brukere med utviklingshemming og utfordrende atferd. I 2017 brukte Veiledningsteamet 56 prosent av veiledningstiden til bydekkende veiledning, inkludert bydekkende kurs og nettverk. Resten av tiden veiledet teamet i egen virksomhet.

I tillegg til veiledning holder Veiledningsteamet noen av kursene i 4-årig rullerende kompetansehevingsplan for ansatte som arbeider med utviklingshemming, og ansatte som arbeider med brukere som motsetter seg hjelp. Teamet har også drevet to nettverk for ansatte, og har i tillegg gitt «skreddersydde» kurs/fagtema for ansatte i den enkelte avdeling.

Økonomi

Resultatet viser et mindreforbruk på kr 2,9 mill. av en budsjettramme på kr 164,8 mill., inkludert aktivitetsbaserte inntekter. Dette utgjør en forbruksprosent på 98,2 %. Mindreforbruket kan i stor grad relateres til overført mindreforbruk fra 2016 til 2017. Internt i virksomheten er det stor variasjon mellom seksjonene –  seksjon bolig har et mindreforbruk på kr 2,2 mill. og seksjon dagtilbud et merforbruk på kr 2,5 mill.

5.5.12 NAV-kontorene

Utgifter til økonomisk sosialhjelp

De siste årene har det vært en betydelig vekst i antall sosialhjelpsmottakere i Stavanger. Selv om arbeidsledigheten nå er på vei nedover, er langtidsledigheten fortsatt høy. I 2017 mottok om lag 4 000 personer økonomisk sosialhjelp. Brutto utbetaling av økonomisk sosialhjelp og antall mottakere steg med 2 prosent sammenlignet med 2016. Veksten i antall mottakere og utgifter ser imidlertid ut til å ha flatet noe ut. Antallet unge sosialhjelpsmottakere er fortsatt på et høyt nivå, og det var like mange sosialhjelpsmottakere under 25 år i 2017 som i 2016.

Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere under 30 år

Unge sosialhjelpsmottakere under 30 år følges tett opp av egne ungdomsveiledere på Nav-kontorene, og det stilles systematisk vilkår om deltakelse i Jobbverksted eller andre relevante tiltak for å motta sosialhjelp. Fra 2017 ble det i regi av Arbeidstreningsseksjonen etablert en arbeidsgruppe for dem som har gjennomført Jobbverksted, men som ikke har kommet i jobb eller utdanning i løpet av de fire ukene jobbverkstedet varer. Disse tiltakene brukes når det stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Stavanger ligger høyt sammenlignet med de andre storbyene når det gjelder andelen unge mottakere. En av årsakene er at kommunen prioriterer å gi støtte til vanskeligstilt ungdom for å fullføre videregående utdanning, dersom de ikke har foreldre som kan forsørge dem gjennom skolegangen.

Kvalifiseringsprogrammet

Ved utgangen av 2017 var det 240 deltakere i kvalifiseringsprogrammet i Stavanger. Det ble betalt ut kr 45,3 mill. i kvalifiseringsstønad (inkludert barnetillegg) til i alt 400 personer i løpet av året. Dette er det høyeste antallet deltakere på ett år siden kvalifiseringsprogrammet ble innført i 2008. I løpet av 2017 ble nær 140 deltakere planmessig avsluttet i programmet. Av disse gikk rundt 40 personer videre til arbeid eller ordinært arbeid med lønnstilskudd. Dersom arbeidsmarkedstiltak, skolegang og arbeidsavklaringspenger inkluderes, har i overkant av 50 prosent gått videre i aktive tiltak. For 2017 vurderes dette som gode resultater med tanke på brukergruppen og et strammere arbeidsmarked i regionen.

Helseavklaringer

Av de vel 1500 langtidsmottakerne har om lag 50 prosent sosialhjelp som hovedinntekt. Nav-kontorene har i 2017 i tett samarbeid med personene selv og helsetjenesten arbeidet målrettet med helseavklaring. Vel 80 sosialhjelpsmottakere har fått avklart sine rettigheter etter folketrygdloven. Av disse har cirka 10 prosent fått innvilget uføretrygd, og 44 prosent er innvilget arbeidsavklaringspenger. De resterende har søknad om en folketrygdytelse under behandling, eller er avklart til ikke å ha rettigheter innenfor folketrygden.

Barn i vanskeligstilte familier

Nav-kontorene skal foreta en systematisk kartlegging og dokumentasjon av barnas situasjon i økonomisk vanskeligstilte familier, og iverksette tiltak når det er nødvendig. I 2017 hadde om lag 1000 av 4000 sosialhjelpsmottakere i Stavanger forsørgeransvar for barn, noe som er en økning på 9 prosent sammenlignet med året før. Antallet langtidsmottakere med forsørgeransvar for barn har økt med om lag 10 prosent det siste året, noe som innebærer at det vokser opp barn i 400 familier som over tid har en svært lav inntekt.

Bruken av aktivitetstilskudd til dekning av fritidsaktiviteter har økt. Det er betalt ut bortimot kr 1,1 mill. til vel 230 barnefamilier.

To av Nav-kontorene har deltatt i forsøket Eg vil lære! Hovedmålet er å styrke barnas læring og bistå deres foresatte i oppfølging av barnet i skole og fritid. Skoleåret 2016–2017 deltok tilsammen 23 barn i prosjektet, herav 14 som ble fulgt opp av Nav-kontorene.

Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier

Som ett av 30 Nav-kontor, deltar Nav Madla i et landsdekkende toårig forsknings- og utviklingsprosjekt kalt Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. I 2017, som var første år i prosjektperioden, har Nav Madla gitt helhetlig oppfølging til vel 20 barnefamilier.

Fra introduksjonsprogram til arbeid

Nav-kontorene ble i løpet av 2017 styrket med en flyktningveileder hver. Veilederne kom først på plass mot slutten av året. Hensikten med flyktningveilederne er at Nav-kontorene i nært samarbeid med Flyktningseksjonen og Johannes læringssenter skal styrke arbeidsrettingen i introduksjonsordningen, slik at overgangen fra program til utdanning eller arbeid blir bedre. Målsettingen i Stavanger er at 55 prosent av deltakerne skal gå direkte ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. I 2017 var resultatet 52 prosent, en oppgang fra 34 prosent i 2016.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser totalt sett et mindreforbruk på kr 3,6 mill. av en budsjettramme på kr 304,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,8.

Opphold på institusjon for rusmiddelmisbrukere gikk med et mindreforbruk på kr 4,4 mill., mens utgifter til økonomisk sosialhjelp isolert sett gikk med mindreforbruk på kr 3 mill. etter styrking på til sammen kr 17,2 mill. i løpet av året. Budsjettet ble styrket med kr 11,2 mill. i første tertial, og ytterligere kr 6 mill. i andre tertial, som følge av økning i antall mottakere. Utbetaling av kvalifiseringsstønad for deltakere i Kvalifiseringsprogrammet viser et mindreforbruk på i underkant av kr 0,1 mill. etter styrking i andre tertial på kr 8 mill. Utover dette ble det et merforbruk på kr 1,1 mill. til Aktivitetstilskudd, og Nav-kontorene gikk med et merforbruk på lønn og drift på kr 2,8 mill. herav kr 1 mill. som gjelder husleieforhold.

5.5.13 Boligkontoret

Boligtildeling

Boligkontoret behandler søknader og tildeler boliger til vanskeligstilte boligsøkere, husstander som har behov for omsorgsboliger med og uten innskudd, flyktninger og rusmiddelavhengige. I 2017 tildelte Boligkontoret vel 330 boliger til personer i målgruppene. Omtrent halvparten av disse boligene ble tildelt vanskeligstilte boligsøkere. Resten fordelte seg på 75 boliger til flyktninger, 46 omsorgsboliger og 50 boliger til mennesker med rusmiddelavhengighet.

Startlån

Målgruppen for startlån er husstander har langvarige problemer med å finansiere eid bolig, som ikke får lån i vanlig bank og som heller ikke har mulighet for å spare. Barnefamilier blir prioritert. Boligkontoret behandlet over 640 søknader om startlån i 2017. Bortimot 70 prosent fikk avslag på søknaden. Avslag på søknad gis dersom søker ikke er i målgruppen eller ikke har tilstrekkelig inntekt til å betjene boutgiftene. I 2017 fikk cirka 110 husstander utbetalt startlån, hvorav omtrent 30 var leietakere i kommunal bolig. Tallet på innvilgede startlån til barnefamilier økte til 42 prosent av alle innvilgede søknader i 2017, mot 6 prosent i 2016.

Av alle som fikk innvilget lån, var det 83 prosent av disse som faktisk skaffet seg en bolig. For 2016 var dette tallet 58 prosent. Økningen kan skyldes endringene på boligmarkedet med lavere boligpriser.

Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig

Tilskudd til etablering i bolig og tilpasning av bolig er statlige boligvirkemidler. Tilskudd til etablering benyttes i forbindelse med etablering i egen bolig, som toppfinansiering i kombinasjon med startlån. I 2017 mottok cirka 20 husstander slikt tilskudd.

Tilskudd til tilpasning av bolig kan gis til personer med nedsatt funksjonsevne og eldre som ønsker å tilpasse boligen slik at de fortsatt kan bo hjemme. Etablerertilskudd og tilskudd til tilpasning er slått sammen, og det er samlet tildelt nær kr 16,5 mill. til formålene i 2017, noe som er en økning på kr 2 mill., eller 13 prosent, fra 2016 til 2017.

Bostøtte

Husbankens bostøtteordning ble endret i 2017. Nå benyttes dagens, månedlige inntekt som grunnlag for beregning av bostøtte til den enkelte søker. Tidligere ble siste tilgjengelige ligning benyttet. I Stavanger er det for 2017 en nedgang på nesten kr 7 mill. i utbetalinger fra Husbankens bostøtteordning, og det er grunn til å tro at endret inntektsgrunnlag er hovedårsaken.

Kommunal bostøtte ble bevilget til 95 husstander med samlet utbetaling på om lag kr 3 mill.

Boligkontoret arbeider aktivt med å forhindre utkastelser fra kommunale utleieboliger, i nært samarbeid med Stavanger Boligbygg KF, Nav og helse- og sosialkontorene. En av hovedårsakene til utkastelser er manglende betaling av husleie. Et virkemiddel er transport av bostøtte, der bostøtten i stedet utbetales til kommunen, for deretter å komme til fratrekk på husleien, og netto husleie blir fakturert. For 2017 er tallet på leietakere med transport av bostøtte økt til 40 prosent av alle mottakere.

Digitale søknader

Siste halvår i 2017 ble det installert en iPad med mulighet for å søke Husbank-bostøtte eller startlån digitalt ved Boligkontorets resepsjon. Målet for 2017 var at andelen digitale søknader om startlån skulle være 60 prosent, og målet ble nådd. Det ble satt tilsvarende mål for bostøtte-søknaden; her ble resultatet 44 prosent.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser tilnærmet balanse med et mindreforbruk på kr 0,5 mill. av en budsjettramme på kr 7,6 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 93,2.

5.5.14 OBS-team

Etablering av ny virksomhet

OBS-teamet er forankret i en samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF, og er statlig finansiert. Fra juni 2016 ble OBS-teamet organisert som en egen virksomhet i Stavanger kommune. Formålet med ny organisering var å sørge for enhetlig ledelse og bedre forankring og at teamet blir mer kjent i kommunen.

I 2017 har det vært en prioritert oppgave for OBS-teamet å sikre at aktuelle samarbeidspartnere i kommunen fikk bedre kjennskap til teamet. Dette gjelder spesielt Rehabiliteringsseksjonen og Bo og aktivitet Psykisk helse, men også nyansatte ved helse- og sosialkontorene.

Resultatrapportering

OBS-teamet har i løpet av 2017 valgt ut et sett indikatorer som benyttes i månedlige rapporteringer til Stavanger kommune og Helse Stavanger HF. Indikatorene viser at teamet ved utgangen av 2017 ga oppfølging til 95 brukere, av disse var 78 prosent menn. Tilsvarende tall for 2016 var 96. Spredningen i alder blant brukerne er relativt stor. Per desember var brukerne som fikk oppfølging mellom 18 og 60 år, hovedvekten var mellom 31 og 40 år. En firedel av brukerne hadde ved utgangen av 2017 fått oppfølging fra OBS-teamet i underkant av ett år, mens en firedel hadde fått oppfølging i overkant av fem år. 25 nye brukere ble henvist til teamet i 2017.

Evaluering

Nasjonal kompetansetjeneste ROP evaluerer 12 oppsøkende behandlingsteam, og OBS-teamet deltar i evalueringen. Teamet har gjennomført ulike målinger av brukerne forut for inntak i teamet og etter at brukerne har fått oppfølging fra teamet i to år. Evalueringen skal gå over tre år og avsluttes i 2019.

5.5.15 Arbeidstreningsseksjonen

25 prosent flere deltakere

Arbeidstreningsseksjonen har i 2017 gitt tilbud til i overkant av 600 personer. Dette inkluderer tiltakene START, JobbSats, Jobbverksted I og Jobbverksted II, og er en økning i antall deltakere på 25 prosent sammenlignet med året før. Arbeidstreningsseksjonen ga tilbud om arbeidstrening i gruppe til om lag 70 personer, fordelt på seks ulike gruppetilbud.

Økt andel praksisplasser i privat og kommunal virksomhet

I 2017 har Arbeidstreningsseksjonen arbeidet for å øke andelen praksisplasser i private og kommunale virksomheter. Arbeidspraksis gir en raskere avklaring av deltakernes behov for tilrettelegging, gir arbeidsmuligheter og frigjør kapasiteten i gruppetilbudene. Arbeidstreningsseksjonen har i løpet av året inngått et samarbeid med flere bedrifter om tiltaksplasser, og i underkant av 70 personer har mottatt oppfølging fra Arbeidstreningsseksjonen mens de har deltatt i arbeidstrening.

JobbSats som nytt tiltak

Lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år ble innført fra 1. januar 2017. Aktivitetsplikten innebærer en plikt for kommunen til å tilby en tilpasset aktivitet. Innføringen av aktivitetsplikten førte til at Arbeidstreningsseksjonen måtte øke kapasiteten. Aktivitetsplikten for nye sosialhjelpsmottakere under 30 år ivaretas i hovedsak gjennom utvidelse av tilbudet i jobbverkstedene og et nytt gruppebasert tiltak – JobbSats som ble opprettet i Arbeidstreningsseksjonen i mai 2017. Deltakerne i JobbSats blir i all hovedsak rekruttert via jobbverkstedene, og er beregnet for de av deltakerne som har mer utbytte av praktiske, arbeidsrettede aktiviteter.

Jobbverkstedene

I overkant av 400 sosialhjelpsmottakere under 30 år med aktivitetsplikt har vært påmeldt Jobbverksted I og Jobbverksted II i 2017, mot 270 i 2016. Sosialhjelp utbetales deltakerne først etter oppmøte på Jobbverksted. Samme deltaker kan være påmeldt flere ganger. Av de påmeldte har nær 300 deltatt på kurs. Plassene i jobbverksted-tiltakene benyttes fleksibelt, og kurslengden blir utvidet for de av deltakerne som ikke er tilstrekkelig avklart eller har nådd målsettingen om jobb etter første kursperiode på fire uker. Enkelte har fortsatt i tiltaket frem til de er i gang med arbeid, skole eller arbeidsmarkedstiltak. 195 av deltakere som avsluttet i 2017, har gått videre til arbeid, skole eller andre tiltak.

START 

Tiltaket Start benyttes for personer i starten av et kvalifiseringsprogram eller som et avklaringstiltak i hovedsak for sosialhjelpsmottakere. Start benyttes også som aktivitet i påvente av en plass i de andre arbeidsgruppene eller i kombinasjon med andre tiltak. Til sammen deltok i underkant av 60 personer i dette tilbudet i 2017. Tiltaket inneholder blant annet jobbsøkeraktiviteter, og det gis temabasert aktuell og samfunnsorientert undervisning. Tilbudet blir tilpasset og justert i tråd med ønskene og behovene til deltakerne.

Tett samarbeid med Nav-kontorene om aktivitet

Samarbeidsavtalen mellom Nav og Arbeidstreningsseksjonen evalueres årlig. Det er tilrettelagt for et tett samarbeid mellom Nav-kontorene og Arbeidstreningsseksjonen med faste ukentlige samhandlingspunkter. Ungdomsveilederne som ble tilsatt ved Nav-kontorene i 2016, er til stede en dag i uken i jobbverkstedene. De har fulgt opp deltakerne tett for å sikre at de kommer ut i arbeid, opplæring, annen aktivitet eller videre i tiltak i tråd med den vedtatte aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Arbeidstreningsseksjonen har tilrettelagt for individuelt tilpasset arbeidstrening i tråd med bestillingen fra Nav, og med utgangspunkt i den enkeltes aktivitetsplan. Deltakerne har fått tilbud om fleksible løsninger, herunder deltidsplasser, avhengig av den enkeltes begrensninger, behov og ressurser.

Praksisplasser for funksjonshemmede (PFF)

I underkant av 60 personer har i løpet av året deltatt i PFF-ordningen. Omtrent 20 nye henvendelser ble behandlet, og halvparten har dette året mottatt et tilbud. Ved utgangen av 2017 var om lag 10 nye deltakere klare for inntak. 22 prosent av plassene utløser statlig refusjon og bidrar til at virksomheten kan finansiere oppfølgingen av personer i praksisplassordningen.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser tilnærmet balanse med et mindreforbruk på kr 0,03 mill. av en budsjettramme på kr 12,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,7.

5.5.16 Flyktningseksjonen

Høye bosettingstall

Skiftningene i asyl- og flyktningsituasjonen de siste årene har ført til at flere flyktninger er bosatt, men også til økt behov for fleksibilitet i planleggingen av bosettings- og oppfølgingsarbeidet i kommunen. I løpet av 4. kvartal 2016 justerte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ned anmodningen om bosetting for 2017 to ganger, både det totale bosettingsbehovet og antallet for enslige mindreårige flyktninger. Formannskapet vedtok i mars 2017, i tråd med anmodningen, at Stavanger kommune skulle bosette og integrere 285 flyktninger, av disse 25 enslige mindreårige (EM).

Ved utgangen av 2017 hadde Flyktningseksjonen bosatt 253 flyktninger. I tillegg til disse kommer 26 enslige mindreårige flyktninger som er bosatt i kommunens botiltak for enslige mindreårige flyktninger, EMbo. 94 av de som ble bosatt var kvoteflyktninger som kom direkte til kommunen fra flyktningleire i utlandet, 159 personer kom fra ulike mottak i Norge.

Mange av flyktningene som er bosatt fra norske mottak de to siste årene kom alene, men har familie som fyller vilkår for familiegjenforening. Dette har ført til en økning i antallet familiegjenforente. I 2017 fikk 27 familier oppfølging relatert til familiegjenforening, totalt var dette vel 70 personer. Av de 27 familiene var det 21 familier som var kommet til Norge som familiegjenforente til en enslig mindreårig flyktning.

For Flyktningseksjonen innebar dette at selv om kapasiteten var bygget opp i 2016, så økte behovet for ansatte, boliger og andre ting knyttet til bosetting og oppfølging ytterligere i 2017.

Kommunale og private boliger

Flertallet av flyktningene ble bosatt i kommunale boliger. Flyktningseksjonen tildelte 70 kommunale boliger til nyankomne flyktninger i 2017. I tillegg ble 25 private kontrakter mellom utleier og den enkelte flyktning godkjent. 3 av dem gjaldt familier og 22 var innen ordningen avtalt selvbosetting, som innebærer at flyktninger uten familie selv kan finne bosted i det private markedet og bli bosatt i Stavanger etter nærmere kriterier.

Introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet for flyktninger drives i tett samarbeid mellom Johannes læringssenter, Nav og Flyktningseksjonen. Flyktningseksjonen er ansvarlig for forvaltning av introduksjonsloven, individuell plan for deltakere, veiledning og enkelte tiltak i programmet. Ved årsskiftet var det 452 personer som deltok i programmet eller ventet på oppstart januar 2018.

75 personer ble avsluttet i programmet i 2017. Av disse gikk 19 prosent videre til arbeid og 33 prosent til utdanning, totalt 52 prosent. I tillegg avsluttet 4 prosent til grunnskole. Målsettingen i Stavanger er at 55 prosent av deltakerne skal gå direkte ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Økningen fra 34 prosent i 2016 til dagens 52 prosent er en markant oppgang, og nærmere kommunens mål.

Det er igangsatt et prosjekt i samarbeid med fylkeskommunen, Johannes læringssenter, og Bryne/ Øksnevad videregående skole, for å øke antall fagbrev/yrkesrettet kompetanse blant deltakerne i introduksjonsprogrammet. Samarbeidet gjelder bygg- og anleggsfag og matfag. Målet er best mulig tilrettelagte individuelle løp for deltakerne. Det blir utviklet individuelle tiltakskjeder i samarbeid med Nav og med den enkelte deltaker.

Nav-kontorene ble i løpet av 2017 styrket med en flyktningveileder hver. Veilederne kom først på plass mot slutten av året. Hensikten med flyktningveilederne er at Nav-kontorene, i nært samarbeid med Flyktningseksjonen og Johannes læringssenter, skal styrke arbeidsrettingen i introduksjonsordningen. Hensikten er å gjøre overgangen fra program til utdanning eller arbeid bedre, og å benytte de ressursene som ligger i Nav bedre.

Høsten 2017 startet rådmannen et prosjekt for å identifisere forbedringsområder og vurdere endringer i organiseringen av introduksjonsprogrammet i Stavanger. Målet er å bruke tilgjengelige ressurser best mulig for å oppnå gode resultater for deltakerne, det vil si at flere oppnår overgang fra program til arbeid eller utdanning. I løpet av 2018 skal konklusjonene fra prosjektet foreligge, og implementeringen av foreslåtte endringer skal starte.

Styrking av arbeidet med psykisk helse

Flyktningseksjonen har i 2017 økt tilbudet med forebyggende familiesamtaler for familier, med spesiell vekt på familiegjenforente. Tilbudet har blitt mer aktuelt i og med de økte ankomsttallene, og at flere har krav på familiegjenforening. Gjennom samtalene styrkes familiens egne ressurser og dermed håndteres den nye situasjonen bedre. 19 familier (derav 8 enslige mindreårige) har takket ja til tilbudet. Kun to familier har takket nei. Samtalene omfatter den som allerede er bosatt i forkant av familiegjenforening, og en samtalerekke med familien/individuelle samtaler etter gjenforeningen. Dersom Flyktningseksjonen ser at familiene trenger mer hjelp, er virksomheten brobygger inn til for eksempel familievernkontor eller familiehelsestasjon.

Fra årsskiftet 2016/2017 har Flyktningseksjonen tilsatt en psykolog i delt stilling mellom Flyktningseksjonen og EMbo. I løpet av året har psykologen arbeidet med enslige mindreårige, familier og voksne flyktninger, blant annet med å formidle mestringsverktøy og lede selvhjelpsgrupper, gi individuell samtalehjelp, samt vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten. Psykologen har i tillegg undervist og veiledet de ansatte og bistått med å implementere aktuelle verktøy.

Flyktningseksjonen fortsatte opplæringen og sertifiseringen av medarbeidere i International Child Development Program (ICDP) som startet i 2016. ICDP er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Tre grupper ble gjennomført i løpet av året.

Samarbeid om oppfølging av flyktninger med ekstra helseutfordringer

Kommunen har mulighet til å søke IMDi om dekning av ekstrautgifter ved helserelaterte saker. Det kan gjelde personer som har blant annet fysiske krigsskader, funksjonshemminger av ulik art eller psykiske lidelser. Disse søknadene koordineres av Flyktningseksjonen. Det ble i 2017 sendt inn 25 søknader der 14 kommunale virksomheter er involvert i å gi nødvendig kommunalt helsetilbud/oppfølging.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1 mill. av en budsjettramme på kr 28,6 mill. etter styrking på kr 4,9 mill. i første tertial. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,6.

5.5.17 Krisesenteret

Informasjon om tilbudet

Krisesenteret hadde i 2017 særlig oppmerksomhet på sårbare grupper som gjerne trenger tilpasset informasjon for at de skal oppfatte at et hjelpetilbud også gjelder dem. Krisesenteret hadde samarbeidsmøte med FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og laget materiell om krisesentertilbudet rettet mot personer med ulike kjønnsuttrykk og seksuell legning. Alle ansatte ble kurset i hvordan ha samtaler med denne gruppen. Krisesenteret annonserte også sitt tilbud i to av magasinene som er rettet mot mennesker med funksjonshemming, og foreldre med barn som er funksjonshemmet. Krisesenteret holdt i tillegg flere foredrag rettet mot ansatte som arbeider med eldre i regionen. Bakgrunnen for dette arbeidet er at alle de nevnte gruppene er underrepresentert ved Krisesenteret i forhold til forekomst av vold.

Barn og høysikkerhet

På bakgrunn av at det har vært en jevn økning i høysikkerhetssaker siden 2012, ville Krisesenteret se nærmere på hvordan det oppleves for barn å leve med særlige sikkerhetstiltak. Dette for å øke egen kompetanse og for å kunne tilpasse tilbudet bedre. Krisesenteret gikk i 2017 gjennom relevant forskning om barn som lever med kode 6/særskilte sikkerhetstiltak, og det viste seg at det finnes svært lite forskning på området. Det ble besluttet at Krisesenterets ansatte skulle forsøke å snakke med barn og ungdom som lever med kode 6. Gjennom politiet fikk de lokalisert barn det var mulig å snakke med, samt noen unge mennesker som har levd med kode 6 fra de var barn/ungdom av. Dette arbeidet har vært tidkrevende, og fortsetter inn i 2018.

Nettverksbygging for kvinner og menn

Krisesenteret har i 2017 opprettet en nettverksgruppe for kvinner som har benyttet seg av Krisesenterets tilbud. Gruppen har hatt nettverksbygging som hovedprioritet. Gruppen har vært lokalisert utenfor senteret, og har fungert godt med mange besøkende. Krisesenteret har forsøkt å få tak i nok mannlige brukere til å opprette en tilsvarende gruppe for menn, men interessen har vært liten.

Samarbeid med eierkommunene

Krisesenteret har deltatt på en rekke aktiviteter som kurs, samlinger og møter hos samarbeidskommunene i 2017. Krisesenteret besøkte 14 av 18 kommuner i løpet av året. Denne typen utadrettet virksomhet har vist seg å ha positive effekter, i form av bedre samarbeid mellom Krisesenteret og de ansatte i alle 18 kommunene som Krisesenteret dekker.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 0,2 mill. av en budsjettramme på kr 12,4 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,9.