Tidlig innsats og mestring

Barselomsorgen ble i 2017 styrket med 2 jordmorstillinger i et nytt tilbud om hjembesøk av jordmor til mødre som velger tidlig utreise etter fødsel. I 2017 tok 20 kvinner imot tilbudet.

Dekningsgrad for hjembesøk av helsesøster viser en nedgang fra tidligere år. Av 1 705 nyfødte barn i 2017 fikk 77 % hjembesøk. Målsettingen om dekningsgrad på 85 % er imidlertid oppnådd i Hundvåg, Hillevåg og Hinna distrikter. Lav dekningsgrad i de øvrige distriktene skyldes vakante helsesøsterstillinger.

Utprøvingen av Familie for første gang (Nurse-Family Partnership) er inne i sitt andre prosjektår. Fra Stavanger deltar 29 familier. Det har vært utfordringer i samarbeidet med det ordinære kommunale tilbudet. Derfor er retningslinjer for samarbeid utarbeidet.

Det første prosjektåret for Nye muligheter for barn og unge i Kvernevik er gjennomført. I løpet av året har det vært arrangert felles fagdag for alle involverte tjenesteområder med tema Levekårsstressets betydning for barn og foreldre. Det er stor aktivitet i prosjektet. I tillegg til å sikre samhandling i oppfølging av enkeltbarn bidrar de ulike virksomhetene med egne tiltak.  De involverte tjenestene har fått opplæring i Stafettloggen – Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI), som er et verktøy for å sikre sammenhengende tjenester.

Opptrappingsplan skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er i løpet av 2017 styrket med 6 helsesøsterstillinger som fullfinansieres fra 2018. Med disse stillingene vil det være 559 elever i barneskolen per helsesøster, mens den nasjonale anbefalingen er 300 elever per stilling. I ungdomsskolen er anbefalingen 550 elever per helsesøsterstilling. I Stavanger er det nå 590 elever per helsesøster. Erfaringene viser at behovet for helsesøsterressurser i ungdomsskolen er langt høyere enn anbefalt norm. Som et resultat av økte ressurser i skolehelsetjenesten tilbys individuell oppfølging, gruppebaserte tilbud og klasseundervisning.

Stavanger kommune fikk prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å etablere tverrfaglige skolehelseteam med 3 helsesøsterstillinger, 3 fysioterapistillinger og 2,25 ergoterapistillinger. På sikt skal også skolelegen inngå i teamet. Arbeidet med å etablere teamene startet opp høsten 2017, og utprøvingen vil skje i samarbeid med 5 utvalgte skoler.

De tre helsesøsterstillingene skal også inneha rollen som fagutviklingshelsesøstre/koordinatorer. Dette skal sikre bedre samarbeid på tvers av bydeler, felles fagutvikling og system for kollegaveiledning.

Det har vært utfordrende å rekruttere fordi det fremdeles er stor mangel på helsesøstre i regionen. I rekrutteringsprosessen er det ansatt sykepleiere som er under helsesøsterutdanning eller har planer om utdanning. Mangelen på helsesøstre har dessverre resultert i at enkelte skoler i lange perioder har vært uten fast helsesøster.

Livskvalitet og velferd til utsatte grupper

Forsterket helsestasjon ble etablert i 2011 og er et tilbud til gravide og småbarnsforeldre med rusrelaterte problemer. Tilbudet er drevet av en helsesøster i 70 % stilling og en jordmor i 30 % stilling. Tilbudet har vært vellykket, men sårbart. Det ble derfor satt i gang opplæring av flere helsesøstre, slik at alle helsestasjoner kan gi et forsterket helsestasjonstilbud fra og med 2018. Det sentraliserte tilbudet avsluttes samtidig.

Prosjektet På hjemmebane er et supplement til forsterket helsestasjon, finansiert av midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. I prosjektperioden 2014-2017 er det prøvd ut ulike veiledningsmetoder og utviklet samarbeidsmodeller. Erfaringene fra arbeidet er gode. Familiene har gitt uttrykk for at tilgjengelighet og rask hjelp har vært avgjørende for at de har lyktes i foreldrerollen. Prosjektet ble avsluttet i 2017 og videreføres som et tilbud ved familiesenteret.

Våren 2017 ble det iverksatt midlertidig inntaksstopp ved Familiesenteret. Det var da over tre måneders ventetid, og 51 familier ventet på tilbud. Ventetiden skyldtes stor etterspørsel, sykemeldinger og langvarig oppfølging av enkelte barn. Tilbudet kom i drift igjen mot slutten av 2017. Det er fortsatt et mål å opprettholde lavterskelprofilen, og for å lykkes med det må oppfølgingstiden begrenses.

I samarbeid med ulike innvandrerorganisasjoner prøves det ut et tilbud om opplæring av foreldreveiledere i ICDP¹ foreldreveiledningsprogram. Prosjektet finansieres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og videreføres i 2018. Målet er å utvikle et bærekraftig tilbud som drives av frivillige organisasjoner og som skal sikre foreldreveiledning til minoritetsforeldre. Utprøvingen har gitt utfordringer både når det gjelder rekruttering av deltakere til veilederopplæring og å sikre fortsatt drift av grupper på frivillig basis. Som et ledd i prosjektet har ansatte ved Flyktningseksjonen fått opplæring, og her fungerer gruppetilbudet godt.

Gruppebaserte tilbud gjennomført i 2017:

• Fødselsforberedende kurs til foreldre som ikke snakker norsk – 13 kurs med 163 deltakere
• Barselgrupper til foreldre som ikke snakker norsk – 8 grupper med 117 deltakere
• De utrolige årene – 1 gruppe med 10 deltakere
• Fortsatt foreldre tilbys i samarbeid med Familievernkontoret – 1 kurs med 7 deltakere
• Barn som pårørende i samarbeid med barnevernet – 2 grupper med 12 deltakere
• Nettverksgruppe til foreldre med for tidlig fødte barn – 1 gruppe med 4 familier.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1,7 mill. av en ramme på kr 76,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 97,7. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har fått en styrking de senere årene, men grunnet utfordringer med å rekruttere helsesøstre har deler av midlene blitt stående ubrukt.