Langsiktig lånegjeld har økt med 230 % de siste ti årene. Kommunen har i denne perioden hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på over kr 1 mrd. per år, en gjennomsnittlig egenfinansiering lavere enn målsettingen på 50 % og en betydelig økning i opptak av startlån. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag.
| Utvikling i lånegjeld | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser | 3 535 | 4 044 | 4 802 | 5 347 | 5 743 | 6 234 | 6 909 | 7 417 | 7 798 | 8 135 |
| - Videre utlån / startlån | 377 | 630 | 893 | 1014 | 1231 | 1400 | 1571 | 1784 | 1 860 | 1 908 |
| - Ubrukte lånemidler | 267 | 77 | 136 | 90 | 211 | 176 | 300 | 374 | 290 | 410 |
| - Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen | 328 | 314 | 301 | 287 | 273 | 259 | 245 | 231 | 218 | 204 |
| - Lån ifm. Reform 97 | 27 | 23 | 20 | 16 | 12 | 9 | 6 | 2 | 2 | 0 |
| - Lån skolebygg (staten betjener rentene) | 239 | 222 | 473 | 456 | 438 | 421 | 403 | 372 | 353 | 323 |
| - Lån kirkebygg (staten betjener rentene) | 46 | 46 | 79 | 79 | 85 | 83 | 80 | 140 | 145 | 139 |
| Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner | 2 251 | 2 732 | 2 900 | 3 405 | 3 493 | 3 886 | 4 304 | 4 514 | 4 930 | 5 151 |
Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.
Brutto lånegjeld økte med kr 338 mill. fra 2016 til 2017. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 221 mill. dersom det korrigeres for startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Korrigert lånegjeld økte mindre enn brutto lånegjeld blant annet som følge av økning i ubrukte lånemidler på kr 120 mill.
Figur 3.13 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2008-2017.
Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2008-2017, og var per 31. desember 2017 på kr 46 770. Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.14 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for ASSS-kommunene i 2016 og 2017. Stavanger kommune har de siste årene hatt en betydelig økning i netto lånegjeld per innbygger, men nivået ligger likevel fortsatt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
De senere årene har et redusert rentenivå bidratt til å holde kapitalkostnadene relativt stabile. En høy lånegjeld vil fram i tid kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Figur 3.15 viser netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter (konsern) for ASSS-kommunene i 2016 og 2017. Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Nivået vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, herunder andel egenfinansiering og avdragstid. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter, realisert/urealisert tap/gevinst på finansielle plasseringer, samt utbytte og eieruttak. Utbyttet fra Lyse AS som var på 209,6 mill. i 2017 bidrar i stor grad til å redusere nivået.