Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2008-2017 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 375 mill. som følge av at omløpsmidlene økte og kortsiktig gjeld ble redusert i 2017. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.

Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.

Arbeidskapitalen per 31. desember 2017 var på kr 1,1 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 373 mill. En reduksjon i akkumulert premieavvik på kr 17 mill. medførte at den korrigert arbeidskapitalen ble styrket med kr 392 mill. fra 2016 til 2017. Per 31. desember 2017 var premieavviket ca. 12 % av omløpsmidlene, noe som er en reduksjon på 2 prosentpoeng fra 2016. I tabell 3.28 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2008-2017.