⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2017

3.3 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2017 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.

Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-7.

3.3.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2017 ble kr 10 072 mill. Dette er en økning på kr 300 mill. tilsvarende 3,1 % fra 2016. Sett mot justert budsjett 2017 viser regnskapet merinntekter på kr 406 mill. I 2017 er kr 126,5 mill. av driftsinntektene overført til 2018 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2017 (tilsvarende i 2016 var kr 94,5 mill.).

Figur 3.7 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 49 % av de totale driftsinntektene i 2017 (52 % i 2016).

Figur 3.7 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune 2017

I tabell 3.7 er bykassens hovedinntektskilder satt opp.

DriftsinntekterRegnskap 2017Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
Brukerbetalinger-441 955-453 937-11 98297,4-440 354
Andre salgs- og leieinntekter-624 518-578 28146 237108,0-725 825
Overføringer med krav til motytelse-1 104 872-867 714237 158127,3-1 076 276
Rammetilskudd-2 145 544-2 076 20069 344103,3-1 844 101
Andre statlige overføringer-448 556-367 41581 141122,1-264 432
Andre overføringer-99 125-85 72813 397115,6-49 263
Skatt på inntekt og formue-4 887 727-4 917 000-29 27399,4-5 058 582
Eiendomsskatt-319 490-320 000-51099,8-312 746
Sum driftsinntekter-10 071 787-9 666 275405 512104,2-9 771 579
Tabell 3.7 Driftsinntekter 2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)Regnskap 2017Opprinnelig vedtatt budsjett 2017Justert budsjett 2017Avvik justert budsjett - regnskapEndring 2016-2017
Skatt på inntekt og formue-4 887 727-4 980 000-4 917 000-29 273-3,4 %
      
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.     
Rammetilskudd -2 757 403-2 754 000-2 757 4003 
Inntektsutjevning612 209730 000681 20068 991 
Prosjektskjønn-1 1000-1 1000 
Ekstra skjønnsmidler (enslige mindreårige flyktninger)-35000350 
Sum rammetilskudd-2 146 644-2 024 000-2 077 30069 34416,4 %
      
Sum frie inntekter-7 034 371-7 004 000-6 994 30040 0711,9 %
Tabell 3.8 Sum frie inntekter 2017. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 034 mill. i 2017 og dermed kr 40,1 mill. høyere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2017 ble kr 4 887,7 mill. Dette er en reduksjon på kr 170,9 mill. (-3,4 %) sammenlignet med 2016. Reduksjonen henger i stor grad sammen med den unike merskatteveksten i 2016 som ikke ble videreført i 2017 i henhold til varsling ved inngangen av fjoråret. Skatteinngangen er kr 29,3 mill. lavere enn justert budsjett 2017. Budsjetterte skatteinntekter ble nedjustert med kr 63 mill. i 2017.

Alle skattearter bidro til reduksjon i skatteinntektene i Stavanger kommune. Veksten i forskuddstrekket ble -0,5 % sammenlignet med 4,9 % vekst i for landet. Fallet i lokal arbeidsledighet bidro positivt i den løpende innbetalingen av forskuddstrekket utover i 2017, samtidig som endelige ligningsoppgjør for 2016 innebar nedjustering av inntektsnivået. Forskuddsskatten ble kr 95 mill. lavere enn toppårene 2015 og 2016, hovedsakelig grunnet tilpasningen fra personlige skatteytere til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015 og 2016. Også restanseinngangen normaliserte seg fra det høye nivået i 2016 og endte med kr 56 mill. i lavere inngang.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 156,6 mrd., tilsvarende en skattevekst på 4,5 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2017 ble først nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 1,5 % til 1,0 %. Deretter ble anslaget økt til 3,3 % i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2018.

Figur 3.8 viser akkumulert skattevekst per måned i 2017 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.

Figur 3.8 Akkumulert skattevekst per måned i 2017

Økningen i nasjonal skatteinngang medfører en lavere skatteutjevning for Stavanger kommune sammenlignet med tidligere år og budsjettet ble justert i henhold til prognosene per andre tertial 2017. Endelig nivå på skatteinngangen medførte et lavere krav om inntektsutjevning fra 2016 til 2017 på kr 185 mill., slik at nivået havnet på kr 612,2 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 69,0 mill. lavere enn justert budsjett.

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 36 825 per innbygger i 2017, en reduksjon på 3,4 % fra 2016. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,6 % til kr 29 779 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 123,7 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 132,7 % i 2016. Nivået er det laveste på 13 år. Figur 3.12 viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

Figur 3.9 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid

Figur 3.10 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på -3,4 %, mens Sola kommune havnet på -4,2 % og Sandnes kommune oppnådde 0 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 1,0 % til 7,4 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 4,8 % sammenlignet med 4,5 % for landet.

Figur 3.10 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommuner og landsgjennomsnittet 2017

Med betydelig lavere skattevekst for Stavanger kommune de siste årene sammenlignet med landet og de andre storbyene, har Stavanger kommune havnet nedover på listen over skatteinntekt per innbygger i kommunen. Stavanger falt fra niende plass i 2013 til attende plass i 2017.

Av storbyene ligger Bærum kommune høyest som nummer seks på listen over de meste skattesterke kommunene i 2017 (med et snitt på 167,4 %) og Oslo kommune er på ellevte plass med 138,0 %. Øverst er de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal, samt kommunen Frøya med sin laksenæring.

Figur 3.11 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2016 og foreløpige regnskapstall for 2017 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene samtidig som avstanden opp til landsgjennomsnittet har økt noe. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.

Figur 3.11 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene 2016-2017

3.3.2 Driftsutgifter

Regnskapsresultatet på driftsutgiftene samlet viser et merforbruk i forhold til budsjett på kr 223,8 mill. og en vekst på 5,8 % fra 2016. Dette resultatet må sees i sammenheng med totale driftsinntekter. Da resultatet til tjenesteområdene viser et positivt resultat tyder det på at hver virksomhet forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet.

LinjeDriftsutgifterRegnskap 2017Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
1Lønnsutgifter4 364 8784 293 419-71 459101,74 148 777
2Sosiale utgifter1 150 7101 188 60337 89396,81 102 250
3Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.produksjon1 183 8101 128 113-55 697104,91 111 746
4Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon2 006 4051 926 164-80 241104,21 906 549
5Overføringer912 268948 10035 83296,2933 448
6Avskrivninger483 376393 177-90 199122,9341 607
 Sum driftsutgifter10 101 4479 877 576-223 871102,39 544 377
Tabell 3.9 Driftsutgifter. Alle tall i 1 000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

 

3.3.3 Pensjonsutgifter

Premieavvik

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik.

Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene.

Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt.

Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.

Pensjonsberegningene for 2017 ble foretatt før 2016-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Endringer i enkelte beregningsforutsetninger medførte betydelige svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører. Lavere lønnsvekst har gitt betydelig lavere reguleringspremie enn opprinnelig forutsatt og lavere framtidige forpliktelser enn tidligere beregnet.

Resultatet er en netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 11 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).

Pensjonspremier på kr 643,1 mill. er i 2017 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 63,8 mill. kroner betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 2,1 % høyere enn i 2016. I 2017 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 46,7 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 61,5 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto kostnadsføring av premieavvik i 2017 er kr 16,9 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2016 en kostnadsføring på kr 21,2 mill.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, så også i 2017. 2015 var et unntaksår. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.

Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 372,8 mill. per 31. desember 2017 og viser kun en liten reduksjon fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 8 årene. Figur 3.12 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik. I tillegg viser figuren akkumulert premieavvik for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2017.

Stavanger kommune har satt av kr 54,4 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.

Akkumulert premieavvik samlet for kommunesektoren er tilnærmet uendret fra nivået i 2016 på kr 29,0 mrd.

Figur 3.12 Utvikling av premieavvik 2002-2017 i hele millioner kroner. Akkumulert saldo premieavvik er her vist med negativt fortegn for å vise historiske inntektsføringer og framtidige kostnader.

Pensjonspremie til AFP 62-64 (hvor kommunen er selvassurandør) har økt med om lag 20 % fra kr 17,6 mill. i 2016 til kr 21,2 mill. i 2017. Uttaket på AFP utgjør 322 personer per 31. desember 2017 mot 305 året før.

Stavanger Bystyre behandlet valg av pensjonskasseløsning for Stavanger kommune i sak 167/16. Hovedbudskapet er at kommunen er positiv til å etablere egen kommunal pensjonskasse for bykassen og kommunale foretak for medlemmer i fellesordningen i KLP, men viderefører dagens pensjonskasseløsning i KLP inntil videre. En ny vurdering og beslutning avventes inntil nye kommunestrukturer og regelverk rundt Solvens II er nærmere avklart.

 

3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.10 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 29,3 mill. mot justert budsjett 2017. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.

LinjeEksterne finanstransaksjoner Regnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2016
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag-439 004-420 546-18 458104,4 %-400 351
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter566 242577 055-10 81398,1 %592 162
3Sum eksterne finanstransaksjoner127 238156 509-29 271 191 811
Tabell 3.10 Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i 1000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 10,7 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 0,1 mill. høyere enn budsjett. Netto renteutgifter knyttet til startlån ble kr 3,2 mill. høyere enn budsjett.

Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 209,6 mill. i 2017 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 5,3 mill. (eierandel på 33,15 %).  Stavanger kommune har videre mottatt kr 20 mill. i utbytte fra Forus Næringspark AS (eierandel på 49 %) og kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).

Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 13,2 mill. høyere enn budsjett. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var kr 478 mill. høyere enn i 2016. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,7 mill. lavere enn budsjett. Urealisert gevinst på kr 1,5 mill., netto realiserte gevinst på kr 9,6 mill. og direkteavkastning på kr 18,4 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 29,5 mill. i 2017. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til avsnitt 3.6 og Årsrapport 2017 – Likviditets- og låneforvaltning.

3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Regnskapsmessig resultat

Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, framkommer netto driftsresultat.

Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, framkommer netto driftsresultat. Disse midlene brukes til å sette av midler til senere års bruk (fond) eller til egenfinansiering av investeringer. Til motpost kommer bruk av tidligere oppsparte fondsmidler. Når alt dette er summert, får man et regnskapsmessig resultat.

 

Netto driftsresultat framkommer med kr 443,2 mill. Dette kr 346,2 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.11. Midlene er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 179,7 mill., langsiktig oppbygging av disposisjonsfond med kr 193,4 mill., samt en netto avsetning av bundne, ubrukte driftsmidler til fond med kr 46,4 mill. Justert for føring av +-3 % (mer- og mindreforbruk) på virksomhetene fra 2016 til 2017 og fra 2017 over til 2018, gir dette et regnskapsmessig overskudd med kr 178,1 mill. i 2017.

LinjeNetto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapetRegnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap i %
av budsjett
Regnskap 2016
1Netto driftsresultat 443 20597 032346 173457,0 %484 334
2Bruk av tidligere års mindreforbruk159 387159 3870100,0 %149 678
3Bruk av disposisjonsfond78 58066 11012 470119,0 %49 273
4Bruk av bundne fond80 07573 1116 964110,0 %67 548
5Sum bruk av avsetninger318 042298 60819 434107,0 %266 499
6Overført til investeringsregnskapet179 667179 515-152100,0 %205 874
7Avsetning til disposisjonsfond276 920213 838-63 082129,0 %291 096
8Avsetninger til bundne fond126 5122 287-124 2255532,0 %94 476
9Sum avsetninger583 099395 640-187 459147,0 %591 446
10Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk178 1480178 148 159 387
Tabell 3.11 Årsresultat 2017 - driftsregnskapet. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 318,0 mill. i 2017 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 583,1 mill. (linje 9). Overføringene utgjør om lag 1,8 % av driftsinntektene i 2017 (tilsvarende 2,1 % i 2016) og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.

Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes to forhold: Enkelte tildelinger fra vekstfondet avventer endelig godkjenning. I tillegg er inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene ført uten tilsvarende budsjettjustering. Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2016 og i tertialrapportene om å styrke disposisjonsfondet.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 126,5 mill. (linje 8). Her inngår blant annet netto ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen og skjønnstilskudd til infrastrukturtiltak med til sammen kr 48,8 mill.

Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av bystyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2017.

3.3.6 Resultat per tjenesteområde

Økonomiresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 58,1 mill. av en budsjettramme på kr 6,8 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,2. Det har vært høy oppmerksomhet på økonomistyring i 2017. De aller fleste virksomhetene avlegger et resultat i balanse, eller med et mindre forbruk enn budsjettert. Oppvekst og levekår avlegger et resultat med et samlet mindre forbruk, men det er variasjoner i resultatene på de ulike virksomhetsområdene.

TjenesteområdeneRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Oppvekst og levekår5 715 1595 731 57116 41299,75 712 253
Bymiljø og utbygging489 815520 22130 40694,231 435
Kultur og byutvikling206 277208 3592 08299,0207 959
Rådmann, stab og støttefunksjoner346 400355 6469 24697,4312 137
Sum6 757 6536 815 79758 14499,16 263 784
Tabell 3.12 Hovedtall per tjenesteområde. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Barnehage

Regnskapsresultatet for barnehageområdet er tilnærmet i balanse. Samlet budsjettramme er på kr 1 099 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,1.

Hovedårsaken til resultatet på ressurssenteret for styrket barnehagetilbud er at aktivitetsnivået på lovpålagte tjenester var høyere enn forventet i 2017.

BarnehageRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Barnehagene1 020 2401 022 6702 43099,81 084 991
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud79 49676 462-3 034104,076 183
Sum barnehage1 099 7361 099 132-604100,11 161 174
Tabell 3.13 Barnehage. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Skole

Skoleområdet har et netto mindre forbruk på kr 15,1 mill. Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et mindre forbruk på kr 10,8 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 235,2 mill. Dette tilsvarer et forbruk på 99,1. Grunnskolene er blitt tilført kr 29,4 mill. i øremerkete statlige midler til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet på 1.-4. trinn. Dette er styrkninger som har kommet underveis i budsjettåret og som kan ha bidratt til det samlede mindre forbruket på skoleområdet. Regnskapsresultatet på Johannes læringssenter, Kulturskolen og PPT viser et mindre forbruk på til sammen på 4,2 mill. Dette gir alle en forbruksprosent på omkring 98,3 prosent. Hovedårsaken til mindreforbruket på Johannes læringssenter var større overføringer fra staten i form av særskilte tilskudd til ulike typer opplæring og tilrettelegging som bosatte flyktninger har rett til.

SkoleRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Grunnskole1 224 3471 235 21810 87199,11 366 134
Johannes læringssenter166 454169 2242 77098,4135 562
Stavanger kulturskole37 11437 77466098,334 963
Pedagogisk-psykologisk tjeneste42 53743 30977298,242 104
Sum skole1 470 4531 485 52515 07299,01 578 762
Tabell 3.14 Skole. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Barn og unge

Regnskapsresultatet for barn og unge samlet viser et merforbruk på kr 5,5 mill. av en budsjettramme på kr 460,9 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,2. Hovedårsaken til merforbruket er økte kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger både innenfor barnevernet og EMbo. Deler av disse kostnadene kan sees opp mot ubrukte midler avsatt til bosetting av flykninger for året 2017.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten og Ungdom og fritid avlegger et resultat godt innenfor tildelte budsjettrammer.

Barn og ungeRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Ungdom og fritid70 89371 47858599,271 319
Helsestasjon og skolehelsetjenesten74 93876 6961 75897,768 330
Barnevernstjenesten234 116227 471-6 645102,9217 643
EMbo86 53185 285-1 246101,512 202
Sum barn og unge466 477460 930-5 547101,2369 494
Tabell 3.15 Barn og unge. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Levekår

Regnskapsresultatet for levekår samlet viser et mindreforbruk på kr 3,2 mill. av en budsjettramme på kr 2 496 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,9, og ansees som samlet balanse.

Regnskapsresultatet på Helse- og sosialkontorene viser et merforbruk på kr 14,3 mill. Dette skyldes i all hovedsak at innføring av fritt brukervalg som har ført til en vekst i kjøp av både avlastningstjenester og brukerstyrt personlig assistent fra private leverandører.

Regnskapsresultatet for den totale sykehjemsrammen viser balanse. Driften til sykehjemmene har et mindre forbruk på kr 10 mill., mens det er betydelige mindreinntekter på brukerbetaling for sykehjem.

Etter budsjettmessig styrking av budsjettet til sosialhjelp i tertialrapporteringene avlegges regnskapsresultatet på sosialhjelp og kvalifiseringsstønad med et lite mindreforbruk. Sosialhjelpen har flatet noe ut mot slutten av 2017.

Regnskapsresultatet på sentrale midler levekår viser et mindreforbruk på kr 6,8 mill. Dette er ubrukte midler som er budsjettert til bosetting av flyktninger.

LevekårRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Helse- og sosialkontor653 104638 781-14 323102,2625 063
NAV300 706304 3153 60998,8286 854
Fysio- og ergoterapitjenesten61 72863 6401 91297,059 646
Helsehuset i Stavanger17 61918 13551697,213 389
Hjemmebaserte tjenester85 24784 892-355100,487 350
Bo og aktivitet psykisk helse122 123125 4173 29497,4119 911
Bo og aktivitet nord og sør289 338285 235-4 103101,4272 233
Alders- og sykehjem820 298822 6742 37699,7837 254
Rehabiliteringsseksjonen46 98445 131-1 853104,147 113
Arbeidstreningsseksjonen12 71112 7463599,711 228
Boligkontoret7 0537 57051793,22 611
Flyktningseksjonen27 65028 63798796,621 402
Dagsenter og avlastningsseksjonen161 810164 7932 98398,2152 522
Tekniske hjemmetjenester8881 9801 09244,91 210
Krisesenteret i Stavanger12 68812 455-233101,911 939
Sentrale midler levekår-126 789-119 9826 807105,7-136 677
Sum Levekår2 493 1572 496 4193 26299,92 413 047
Tabell 3.16 Levekår. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Samfunnsmedisin

Regnskapsresultatet for samfunnsmedisin samlet viser et mindreforbruk på kr 1,6 mill. av en budsjettramme på kr 119 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 98,6. Driften ved Stavanger legevakt har som beskrevet i tertialrapporteringene gjennom året 2017 vært utfordrende. Det fremkommer et merforbruk på driften på kr 2 mill., men på grunn av merinntekter tilknyttet refusjoner på vaksinering (Smittevern) ble det samlede resultatet noe bedre. Mindreforbruket på Sentrale midler legetjenester skyldes større inntekter enn budsjettert på utenbysoppgjør fastlegeordningen.

SamfunnsmedisinRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Stavanger legevakt49 84748 681-1 166102,452 582
Sentrale midler legetjeneste68 01870 8102 79296,166 133
Sum Samfunnsmedisin117 865119 4911 62698,6118 715
Tabell 3.17 Samfunnsmedisin. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Kultur og byutvikling

Regnskapsresultatet samlet for Kultur og byutvikling viser et mindreforbruk på kr 2 mill. Dette skyldes i all hovedsak forsinkelser i flere store, viktige planer der det var planlagt brukt konsulentmidler i forskjellige utredinger. Dette er kostnader som vil påløpe i 2018.

Byggesak drives etter selvkostprinsippet, og den delen av budsjettet som ikke er en del av selvkostregnskapet er i balanse.

Kultur og byutviklingRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Stab Kultur og byutvikling6 7208 1361 41682,611 845
Byggesaksavdelingen972980899,22 441
Planavdelinger35 12835 74061298,337 867
Kulturavdelingen163 458163 50345100,0155 806
Sum Kultur og byutvikling206 277208 3592 08299,0207 959
Tabell 3.18 Kultur og byutvikling. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Bymiljø og utbygging

Regnskapsresultatet for Bymiljø og utbygging viser et samlet mindreforbruk på kr 29,2 mill. av en netto budsjettramme på kr 519 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 94,4.

Hovedårsakene til mindreforbruket fremkommer innenfor Miljø, Stavanger eiendom og Park og vei. Piggdekkavgiften som ble innført høsten 2017 har gitt høyere inntekt enn budsjettert. Svømmeanlegget Nye Gamlingen har også generert høyere inntekter. Energisentralen ved Stavanger eiendom har produsert og solgt mer strøm enn forventet. Det fremkommer et mindre forbruk på energi til gatebelysning og mindre forbruk fordelt på flere ulike prosjekter.

Bymiljø og utbyggingRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Stab Bymiljø og utbygging7 18810 2703 08270,05 864
Miljø-8 1489359 083-871,54 968
Juridisk9 56211 9742 41279,97 098
Stavanger Eiendom245 787253 5167 72997,0-260 700
Park og vei144 840149 8555 01596,7147 740
Idrett90 97593 5072 53297,3126 742
Vannverket-1320132 527
Avløpsverket-12012 -576
Renovasjon10214038 68
Plan og anlegg-34724371 -294
Sum Bymiljø og utbygging489 815520 22130 40694,231 435
      
Tabell 3.19 Bymiljø og utbygging. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)

Rådmann, stab og støtte

Regnskapsresultatet for rådmannen, stab og støttefunksjoner viser et mindreforbruk på kr 9,2 mill. av en budsjettramme på kr 355,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 97,4.

Årsaken til mindreforbruket er knyttet opp mot forsinkelser i utviklingsprosjekter ved arkivet og ubrukte midler i HR avdelingen generelt.

Rådmannen, stab og støtteRegnskap 2017Budsjett 2017Avvik i krForbruk i %Regnskap 2016
Rådmann35 69431 551-4 143113,18 313
Økonomi153 295153 71441999,7148 981
Personal og organisasjon123 332133 42210 09092,4119 009
Kommunikasjonsavdeling9 0009 30530596,77 849
Næring10 17811 7651 58786,510 544
Kommuneadvokat5 5725 73716597,16 806
Politisk sekretariat9 33010 15282291,910 635
Sum Rådmann, stab og støttefunksjoner346 400355 6469 24697,4312 137
Tabell 3.20 Rådmann stab og støttefunksjoner. Alle tall i 1000 kroner
Last ned tabelldata (Excel)