I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2017 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.
Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-7.
3.3.1 Driftsinntekter
Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2017 ble kr 10 072 mill. Dette er en økning på kr 300 mill. tilsvarende 3,1 % fra 2016. Sett mot justert budsjett 2017 viser regnskapet merinntekter på kr 406 mill. I 2017 er kr 126,5 mill. av driftsinntektene overført til 2018 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2017 (tilsvarende i 2016 var kr 94,5 mill.).
Figur 3.7 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 49 % av de totale driftsinntektene i 2017 (52 % i 2016).
I tabell 3.7 er bykassens hovedinntektskilder satt opp.
Driftsinntekter | Regnskap 2017 | Justert budsjett | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|---|
Brukerbetalinger | -441 955 | -453 937 | -11 982 | 97,4 | -440 354 |
Andre salgs- og leieinntekter | -624 518 | -578 281 | 46 237 | 108,0 | -725 825 |
Overføringer med krav til motytelse | -1 104 872 | -867 714 | 237 158 | 127,3 | -1 076 276 |
Rammetilskudd | -2 145 544 | -2 076 200 | 69 344 | 103,3 | -1 844 101 |
Andre statlige overføringer | -448 556 | -367 415 | 81 141 | 122,1 | -264 432 |
Andre overføringer | -99 125 | -85 728 | 13 397 | 115,6 | -49 263 |
Skatt på inntekt og formue | -4 887 727 | -4 917 000 | -29 273 | 99,4 | -5 058 582 |
Eiendomsskatt | -319 490 | -320 000 | -510 | 99,8 | -312 746 |
Sum driftsinntekter | -10 071 787 | -9 666 275 | 405 512 | 104,2 | -9 771 579 |
- Brukerbetalingene viser kr 12 mill. lavere enn justert budsjett. Dette skyldes at brukerbetalingen tilknyttet langtidsplass i sykehjem var for høyt budsjettert. Sammenlignet med regnskap 2016 viser brukerbetalingene stabilitet.
- Andre salgs- og leieinntekter er kr 46 mill. mer enn budsjettert, og er stort sett relatert til merinntekter knyttet til vann og avløpsgebyrer. Dette er selvkostområder, så tilsvarende merutgift vil være å finne på utgiftssiden. Reduksjonen fra 2016 skyldes primært husleieinntekter som nå føres i kommunalt foretak og ikke i bykassen.
- Overføringer med krav til motytelse viser kr 237 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er høyere refusjonsinntekter knyttet til sykefravær samt høyere momsinntekter enn budsjettert. Begge disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2016.
- Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 94 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak inntekter knyttet til Nye Stavanger og høyere integreringstilskudd enn budsjettert.
- Eiendomsskatt er brutto eiendomsskatt, kr 319,5 mill. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2017 kr 263,4 mill. og kr 0,6 mill. lavere enn justert budsjett. Økningen fra 2016 skyldes 2,2 % kontormessig justering av takstene i henhold til budsjettvedtaket.
- Frie inntekter Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) | Regnskap 2017 | Opprinnelig vedtatt budsjett 2017 | Justert budsjett 2017 | Avvik justert budsjett - regnskap | Endring 2016-2017 |
---|---|---|---|---|---|
Skatt på inntekt og formue | -4 887 727 | -4 980 000 | -4 917 000 | -29 273 | -3,4 % |
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn. | |||||
Rammetilskudd | -2 757 403 | -2 754 000 | -2 757 400 | 3 | |
Inntektsutjevning | 612 209 | 730 000 | 681 200 | 68 991 | |
Prosjektskjønn | -1 100 | 0 | -1 100 | 0 | |
Ekstra skjønnsmidler (enslige mindreårige flyktninger) | -350 | 0 | 0 | 350 | |
Sum rammetilskudd | -2 146 644 | -2 024 000 | -2 077 300 | 69 344 | 16,4 % |
Sum frie inntekter | -7 034 371 | -7 004 000 | -6 994 300 | 40 071 | 1,9 % |
Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 034 mill. i 2017 og dermed kr 40,1 mill. høyere enn justert budsjett.
Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2017 ble kr 4 887,7 mill. Dette er en reduksjon på kr 170,9 mill. (-3,4 %) sammenlignet med 2016. Reduksjonen henger i stor grad sammen med den unike merskatteveksten i 2016 som ikke ble videreført i 2017 i henhold til varsling ved inngangen av fjoråret. Skatteinngangen er kr 29,3 mill. lavere enn justert budsjett 2017. Budsjetterte skatteinntekter ble nedjustert med kr 63 mill. i 2017.
Alle skattearter bidro til reduksjon i skatteinntektene i Stavanger kommune. Veksten i forskuddstrekket ble -0,5 % sammenlignet med 4,9 % vekst i for landet. Fallet i lokal arbeidsledighet bidro positivt i den løpende innbetalingen av forskuddstrekket utover i 2017, samtidig som endelige ligningsoppgjør for 2016 innebar nedjustering av inntektsnivået. Forskuddsskatten ble kr 95 mill. lavere enn toppårene 2015 og 2016, hovedsakelig grunnet tilpasningen fra personlige skatteytere til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015 og 2016. Også restanseinngangen normaliserte seg fra det høye nivået i 2016 og endte med kr 56 mill. i lavere inngang.
Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 156,6 mrd., tilsvarende en skattevekst på 4,5 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2017 ble først nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 1,5 % til 1,0 %. Deretter ble anslaget økt til 3,3 % i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2018.
Figur 3.8 viser akkumulert skattevekst per måned i 2017 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.
Økningen i nasjonal skatteinngang medfører en lavere skatteutjevning for Stavanger kommune sammenlignet med tidligere år og budsjettet ble justert i henhold til prognosene per andre tertial 2017. Endelig nivå på skatteinngangen medførte et lavere krav om inntektsutjevning fra 2016 til 2017 på kr 185 mill., slik at nivået havnet på kr 612,2 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 69,0 mill. lavere enn justert budsjett.
Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 36 825 per innbygger i 2017, en reduksjon på 3,4 % fra 2016. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,6 % til kr 29 779 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 123,7 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 132,7 % i 2016. Nivået er det laveste på 13 år. Figur 3.12 viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.
Figur 3.10 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på -3,4 %, mens Sola kommune havnet på -4,2 % og Sandnes kommune oppnådde 0 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 1,0 % til 7,4 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 4,8 % sammenlignet med 4,5 % for landet.
Med betydelig lavere skattevekst for Stavanger kommune de siste årene sammenlignet med landet og de andre storbyene, har Stavanger kommune havnet nedover på listen over skatteinntekt per innbygger i kommunen. Stavanger falt fra niende plass i 2013 til attende plass i 2017.
Av storbyene ligger Bærum kommune høyest som nummer seks på listen over de meste skattesterke kommunene i 2017 (med et snitt på 167,4 %) og Oslo kommune er på ellevte plass med 138,0 %. Øverst er de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal, samt kommunen Frøya med sin laksenæring.
Figur 3.11 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2016 og foreløpige regnskapstall for 2017 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene samtidig som avstanden opp til landsgjennomsnittet har økt noe. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.
3.3.2 Driftsutgifter
Regnskapsresultatet på driftsutgiftene samlet viser et merforbruk i forhold til budsjett på kr 223,8 mill. og en vekst på 5,8 % fra 2016. Dette resultatet må sees i sammenheng med totale driftsinntekter. Da resultatet til tjenesteområdene viser et positivt resultat tyder det på at hver virksomhet forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet.
Linje | Driftsutgifter | Regnskap 2017 | Justert budsjett | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Lønnsutgifter | 4 364 878 | 4 293 419 | -71 459 | 101,7 | 4 148 777 |
2 | Sosiale utgifter | 1 150 710 | 1 188 603 | 37 893 | 96,8 | 1 102 250 |
3 | Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.produksjon | 1 183 810 | 1 128 113 | -55 697 | 104,9 | 1 111 746 |
4 | Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon | 2 006 405 | 1 926 164 | -80 241 | 104,2 | 1 906 549 |
5 | Overføringer | 912 268 | 948 100 | 35 832 | 96,2 | 933 448 |
6 | Avskrivninger | 483 376 | 393 177 | -90 199 | 122,9 | 341 607 |
Sum driftsutgifter | 10 101 447 | 9 877 576 | -223 871 | 102,3 | 9 544 377 |
- Lønn og sosiale utgifter (linje 1 og 2) viser et merforbruk på kr 33,5 mill. i forhold til budsjett 2017 og har økt med 5 % sammenlignet med 2016 og skyldes hovedsakelig lønnsoppgjør. Budsjettavviket må ses i sammenheng med refusjoner fra trygdeforvaltningen (sykepenger og svangerskap) og når disse inntektene er inkludert viser regnskapet at lønn og sosiale utgifter har et mindreforbruk. Det presiseres at det er store forskjeller mellom de ulike tjenestene i kommunen.
- Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 3) viser et merforbruk på til sammen kr 55,7 mill. i 2017 og en økning på 6,5 % fra 2016. Merforbruket i forhold til budsjett 2017 skyldes at virksomhetene i stor grad ser linjene innenfor sitt budsjettområde under ett. Refusjonsinntekter knyttet til sykefravær blir blant annet benyttet til å leie inn vikarer fra eksterne leverandører som blir bokført som tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon.
- Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (linje 4) viser et merforbruk i forhold til budsjett 2017 på kr 80 mill., og en økning på 5,2 % fra 2016. Dette skyldes i all hovedsak at innføring av fritt brukervalg har ført til en økning i kjøp av tjenester fra eksterne leverandører ved helse og sosialkontorene. Det har også vært en økning i kjøp av tjenester fra kommunale foretak.
- Overføringer (linje 5) viser et mindreforbruk på kr 35,8 mill. i forhold til budsjett 2017 og en vekst på 2,3 % fra 2016. Dette må sees i sammenheng med merforbruket på linje 1, 2 og 4, da det overføring av mindreforbruk fra 2016 er en budsjettstyrking på av overføringer, mens bruken av dette vil finne sted på en av de andre linjene.
3.3.3 Pensjonsutgifter
Premieavvik
Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik.
Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik.
Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene.
Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt.
Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.
Pensjonsberegningene for 2017 ble foretatt før 2016-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Endringer i enkelte beregningsforutsetninger medførte betydelige svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører. Lavere lønnsvekst har gitt betydelig lavere reguleringspremie enn opprinnelig forutsatt og lavere framtidige forpliktelser enn tidligere beregnet.
Resultatet er en netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 11 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).
Pensjonspremier på kr 643,1 mill. er i 2017 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 63,8 mill. kroner betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 2,1 % høyere enn i 2016. I 2017 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 46,7 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 61,5 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto kostnadsføring av premieavvik i 2017 er kr 16,9 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2016 en kostnadsføring på kr 21,2 mill.
I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, så også i 2017. 2015 var et unntaksår. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.
Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 372,8 mill. per 31. desember 2017 og viser kun en liten reduksjon fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 8 årene. Figur 3.12 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik. I tillegg viser figuren akkumulert premieavvik for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2017.
Stavanger kommune har satt av kr 54,4 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.
Akkumulert premieavvik samlet for kommunesektoren er tilnærmet uendret fra nivået i 2016 på kr 29,0 mrd.
Pensjonspremie til AFP 62-64 (hvor kommunen er selvassurandør) har økt med om lag 20 % fra kr 17,6 mill. i 2016 til kr 21,2 mill. i 2017. Uttaket på AFP utgjør 322 personer per 31. desember 2017 mot 305 året før.
Stavanger Bystyre behandlet valg av pensjonskasseløsning for Stavanger kommune i sak 167/16. Hovedbudskapet er at kommunen er positiv til å etablere egen kommunal pensjonskasse for bykassen og kommunale foretak for medlemmer i fellesordningen i KLP, men viderefører dagens pensjonskasseløsning i KLP inntil videre. En ny vurdering og beslutning avventes inntil nye kommunestrukturer og regelverk rundt Solvens II er nærmere avklart.
3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner
Tabell 3.10 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 29,3 mill. mot justert budsjett 2017. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.
Linje | Eksterne finanstransaksjoner | Regnskap 2017 | Justert budsjett 2017 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag | -439 004 | -420 546 | -18 458 | 104,4 % | -400 351 |
2 | Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter | 566 242 | 577 055 | -10 813 | 98,1 % | 592 162 |
3 | Sum eksterne finanstransaksjoner | 127 238 | 156 509 | -29 271 | 191 811 |
Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 10,7 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 0,1 mill. høyere enn budsjett. Netto renteutgifter knyttet til startlån ble kr 3,2 mill. høyere enn budsjett.
Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 209,6 mill. i 2017 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 5,3 mill. (eierandel på 33,15 %). Stavanger kommune har videre mottatt kr 20 mill. i utbytte fra Forus Næringspark AS (eierandel på 49 %) og kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).
Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 13,2 mill. høyere enn budsjett. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var kr 478 mill. høyere enn i 2016. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,7 mill. lavere enn budsjett. Urealisert gevinst på kr 1,5 mill., netto realiserte gevinst på kr 9,6 mill. og direkteavkastning på kr 18,4 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 29,5 mill. i 2017. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til avsnitt 3.6 og Årsrapport 2017 – Likviditets- og låneforvaltning.
3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat
Regnskapsmessig resultat
Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, framkommer netto driftsresultat.
Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, framkommer netto driftsresultat. Disse midlene brukes til å sette av midler til senere års bruk (fond) eller til egenfinansiering av investeringer. Til motpost kommer bruk av tidligere oppsparte fondsmidler. Når alt dette er summert, får man et regnskapsmessig resultat.
Netto driftsresultat framkommer med kr 443,2 mill. Dette kr 346,2 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.11. Midlene er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 179,7 mill., langsiktig oppbygging av disposisjonsfond med kr 193,4 mill., samt en netto avsetning av bundne, ubrukte driftsmidler til fond med kr 46,4 mill. Justert for føring av +-3 % (mer- og mindreforbruk) på virksomhetene fra 2016 til 2017 og fra 2017 over til 2018, gir dette et regnskapsmessig overskudd med kr 178,1 mill. i 2017.
Linje | Netto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapet | Regnskap 2017 | Justert budsjett 2017 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Netto driftsresultat | 443 205 | 97 032 | 346 173 | 457,0 % | 484 334 |
2 | Bruk av tidligere års mindreforbruk | 159 387 | 159 387 | 0 | 100,0 % | 149 678 |
3 | Bruk av disposisjonsfond | 78 580 | 66 110 | 12 470 | 119,0 % | 49 273 |
4 | Bruk av bundne fond | 80 075 | 73 111 | 6 964 | 110,0 % | 67 548 |
5 | Sum bruk av avsetninger | 318 042 | 298 608 | 19 434 | 107,0 % | 266 499 |
6 | Overført til investeringsregnskapet | 179 667 | 179 515 | -152 | 100,0 % | 205 874 |
7 | Avsetning til disposisjonsfond | 276 920 | 213 838 | -63 082 | 129,0 % | 291 096 |
8 | Avsetninger til bundne fond | 126 512 | 2 287 | -124 225 | 5532,0 % | 94 476 |
9 | Sum avsetninger | 583 099 | 395 640 | -187 459 | 147,0 % | 591 446 |
10 | Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk | 178 148 | 0 | 178 148 | 159 387 |
Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 318,0 mill. i 2017 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 583,1 mill. (linje 9). Overføringene utgjør om lag 1,8 % av driftsinntektene i 2017 (tilsvarende 2,1 % i 2016) og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.
Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes to forhold: Enkelte tildelinger fra vekstfondet avventer endelig godkjenning. I tillegg er inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene ført uten tilsvarende budsjettjustering. Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2016 og i tertialrapportene om å styrke disposisjonsfondet.
Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 126,5 mill. (linje 8). Her inngår blant annet netto ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen og skjønnstilskudd til infrastrukturtiltak med til sammen kr 48,8 mill.
Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av bystyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2017.
3.3.6 Resultat per tjenesteområde
Økonomiresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 58,1 mill. av en budsjettramme på kr 6,8 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,2. Det har vært høy oppmerksomhet på økonomistyring i 2017. De aller fleste virksomhetene avlegger et resultat i balanse, eller med et mindre forbruk enn budsjettert. Oppvekst og levekår avlegger et resultat med et samlet mindre forbruk, men det er variasjoner i resultatene på de ulike virksomhetsområdene.
Tjenesteområdene Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Oppvekst og levekår 5 715 159 5 731 571 16 412 99,7 5 712 253 Bymiljø og utbygging 489 815 520 221 30 406 94,2 31 435 Kultur og byutvikling 206 277 208 359 2 082 99,0 207 959 Rådmann, stab og støttefunksjoner 346 400 355 646 9 246 97,4 312 137 Sum 6 757 653 6 815 797 58 144 99,1 6 263 784
Barnehage
Regnskapsresultatet for barnehageområdet er tilnærmet i balanse. Samlet budsjettramme er på kr 1 099 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,1.
Hovedårsaken til resultatet på ressurssenteret for styrket barnehagetilbud er at aktivitetsnivået på lovpålagte tjenester var høyere enn forventet i 2017.
Barnehage | Regnskap 2017 | Budsjett 2017 | Avvik i kr | Forbruk i % | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|---|
Barnehagene | 1 020 240 | 1 022 670 | 2 430 | 99,8 | 1 084 991 |
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | 79 496 | 76 462 | -3 034 | 104,0 | 76 183 |
Sum barnehage | 1 099 736 | 1 099 132 | -604 | 100,1 | 1 161 174 |
Skole
Skoleområdet har et netto mindre forbruk på kr 15,1 mill. Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et mindre forbruk på kr 10,8 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 235,2 mill. Dette tilsvarer et forbruk på 99,1. Grunnskolene er blitt tilført kr 29,4 mill. i øremerkete statlige midler til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet på 1.-4. trinn. Dette er styrkninger som har kommet underveis i budsjettåret og som kan ha bidratt til det samlede mindre forbruket på skoleområdet. Regnskapsresultatet på Johannes læringssenter, Kulturskolen og PPT viser et mindre forbruk på til sammen på 4,2 mill. Dette gir alle en forbruksprosent på omkring 98,3 prosent. Hovedårsaken til mindreforbruket på Johannes læringssenter var større overføringer fra staten i form av særskilte tilskudd til ulike typer opplæring og tilrettelegging som bosatte flyktninger har rett til.
Skole Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Grunnskole 1 224 347 1 235 218 10 871 99,1 1 366 134 Johannes læringssenter 166 454 169 224 2 770 98,4 135 562 Stavanger kulturskole 37 114 37 774 660 98,3 34 963 Pedagogisk-psykologisk tjeneste 42 537 43 309 772 98,2 42 104 Sum skole 1 470 453 1 485 525 15 072 99,0 1 578 762
Barn og unge
Regnskapsresultatet for barn og unge samlet viser et merforbruk på kr 5,5 mill. av en budsjettramme på kr 460,9 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,2. Hovedårsaken til merforbruket er økte kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger både innenfor barnevernet og EMbo. Deler av disse kostnadene kan sees opp mot ubrukte midler avsatt til bosetting av flykninger for året 2017.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten og Ungdom og fritid avlegger et resultat godt innenfor tildelte budsjettrammer.
Barn og unge Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Ungdom og fritid 70 893 71 478 585 99,2 71 319 Helsestasjon og skolehelsetjenesten 74 938 76 696 1 758 97,7 68 330 Barnevernstjenesten 234 116 227 471 -6 645 102,9 217 643 EMbo 86 531 85 285 -1 246 101,5 12 202 Sum barn og unge 466 477 460 930 -5 547 101,2 369 494
Levekår
Regnskapsresultatet for levekår samlet viser et mindreforbruk på kr 3,2 mill. av en budsjettramme på kr 2 496 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,9, og ansees som samlet balanse.
Regnskapsresultatet på Helse- og sosialkontorene viser et merforbruk på kr 14,3 mill. Dette skyldes i all hovedsak at innføring av fritt brukervalg som har ført til en vekst i kjøp av både avlastningstjenester og brukerstyrt personlig assistent fra private leverandører.
Regnskapsresultatet for den totale sykehjemsrammen viser balanse. Driften til sykehjemmene har et mindre forbruk på kr 10 mill., mens det er betydelige mindreinntekter på brukerbetaling for sykehjem.
Etter budsjettmessig styrking av budsjettet til sosialhjelp i tertialrapporteringene avlegges regnskapsresultatet på sosialhjelp og kvalifiseringsstønad med et lite mindreforbruk. Sosialhjelpen har flatet noe ut mot slutten av 2017.
Regnskapsresultatet på sentrale midler levekår viser et mindreforbruk på kr 6,8 mill. Dette er ubrukte midler som er budsjettert til bosetting av flyktninger.
Levekår Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Helse- og sosialkontor 653 104 638 781 -14 323 102,2 625 063 NAV 300 706 304 315 3 609 98,8 286 854 Fysio- og ergoterapitjenesten 61 728 63 640 1 912 97,0 59 646 Helsehuset i Stavanger 17 619 18 135 516 97,2 13 389 Hjemmebaserte tjenester 85 247 84 892 -355 100,4 87 350 Bo og aktivitet psykisk helse 122 123 125 417 3 294 97,4 119 911 Bo og aktivitet nord og sør 289 338 285 235 -4 103 101,4 272 233 Alders- og sykehjem 820 298 822 674 2 376 99,7 837 254 Rehabiliteringsseksjonen 46 984 45 131 -1 853 104,1 47 113 Arbeidstreningsseksjonen 12 711 12 746 35 99,7 11 228 Boligkontoret 7 053 7 570 517 93,2 2 611 Flyktningseksjonen 27 650 28 637 987 96,6 21 402 Dagsenter og avlastningsseksjonen 161 810 164 793 2 983 98,2 152 522 Tekniske hjemmetjenester 888 1 980 1 092 44,9 1 210 Krisesenteret i Stavanger 12 688 12 455 -233 101,9 11 939 Sentrale midler levekår -126 789 -119 982 6 807 105,7 -136 677 Sum Levekår 2 493 157 2 496 419 3 262 99,9 2 413 047
Samfunnsmedisin
Regnskapsresultatet for samfunnsmedisin samlet viser et mindreforbruk på kr 1,6 mill. av en budsjettramme på kr 119 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 98,6. Driften ved Stavanger legevakt har som beskrevet i tertialrapporteringene gjennom året 2017 vært utfordrende. Det fremkommer et merforbruk på driften på kr 2 mill., men på grunn av merinntekter tilknyttet refusjoner på vaksinering (Smittevern) ble det samlede resultatet noe bedre. Mindreforbruket på Sentrale midler legetjenester skyldes større inntekter enn budsjettert på utenbysoppgjør fastlegeordningen.
Samfunnsmedisin Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Stavanger legevakt 49 847 48 681 -1 166 102,4 52 582 Sentrale midler legetjeneste 68 018 70 810 2 792 96,1 66 133 Sum Samfunnsmedisin 117 865 119 491 1 626 98,6 118 715
Kultur og byutvikling
Regnskapsresultatet samlet for Kultur og byutvikling viser et mindreforbruk på kr 2 mill. Dette skyldes i all hovedsak forsinkelser i flere store, viktige planer der det var planlagt brukt konsulentmidler i forskjellige utredinger. Dette er kostnader som vil påløpe i 2018.
Byggesak drives etter selvkostprinsippet, og den delen av budsjettet som ikke er en del av selvkostregnskapet er i balanse.
Kultur og byutvikling Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Stab Kultur og byutvikling 6 720 8 136 1 416 82,6 11 845 Byggesaksavdelingen 972 980 8 99,2 2 441 Planavdelinger 35 128 35 740 612 98,3 37 867 Kulturavdelingen 163 458 163 503 45 100,0 155 806 Sum Kultur og byutvikling 206 277 208 359 2 082 99,0 207 959
Bymiljø og utbygging
Regnskapsresultatet for Bymiljø og utbygging viser et samlet mindreforbruk på kr 29,2 mill. av en netto budsjettramme på kr 519 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 94,4.
Hovedårsakene til mindreforbruket fremkommer innenfor Miljø, Stavanger eiendom og Park og vei. Piggdekkavgiften som ble innført høsten 2017 har gitt høyere inntekt enn budsjettert. Svømmeanlegget Nye Gamlingen har også generert høyere inntekter. Energisentralen ved Stavanger eiendom har produsert og solgt mer strøm enn forventet. Det fremkommer et mindre forbruk på energi til gatebelysning og mindre forbruk fordelt på flere ulike prosjekter.
Bymiljø og utbygging Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Stab Bymiljø og utbygging 7 188 10 270 3 082 70,0 5 864 Miljø -8 148 935 9 083 -871,5 4 968 Juridisk 9 562 11 974 2 412 79,9 7 098 Stavanger Eiendom 245 787 253 516 7 729 97,0 -260 700 Park og vei 144 840 149 855 5 015 96,7 147 740 Idrett 90 975 93 507 2 532 97,3 126 742 Vannverket -132 0 132 527 Avløpsverket -12 0 12 -576 Renovasjon 102 140 38 68 Plan og anlegg -347 24 371 -294 Sum Bymiljø og utbygging 489 815 520 221 30 406 94,2 31 435
Rådmann, stab og støtte
Regnskapsresultatet for rådmannen, stab og støttefunksjoner viser et mindreforbruk på kr 9,2 mill. av en budsjettramme på kr 355,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 97,4.
Årsaken til mindreforbruket er knyttet opp mot forsinkelser i utviklingsprosjekter ved arkivet og ubrukte midler i HR avdelingen generelt.
Rådmannen, stab og støtte Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Rådmann 35 694 31 551 -4 143 113,1 8 313 Økonomi 153 295 153 714 419 99,7 148 981 Personal og organisasjon 123 332 133 422 10 090 92,4 119 009 Kommunikasjonsavdeling 9 000 9 305 305 96,7 7 849 Næring 10 178 11 765 1 587 86,5 10 544 Kommuneadvokat 5 572 5 737 165 97,1 6 806 Politisk sekretariat 9 330 10 152 822 91,9 10 635 Sum Rådmann, stab og støttefunksjoner 346 400 355 646 9 246 97,4 312 137