⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2017

3.2 Analyser av investeringsregnskapet

Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.

Hovedoversikt investeringerRegnskap 2017Justert budsjett 2017AvvikRegnskap 2016
Sum investeringsinntekter -596 219 -369 647 226 572 -443 334
Brutto investeringsutgifter 1 232 425 1 246 672 14 247 1 161 843
Finanstransaksjoner 601 875 647 980 46 105 568 342
Finansieringsbehov 1 238 081 1 525 005 286 924 1 286 851
Dekket slik    
Bruk av lån 709 850 1 055 881 346 031 884 932
Mottatte avdrag på utlån 206 662 151 554 -55 108 191 036
Overført fra driftsregnskapet 179 667 179 515 -152 205 874
Bruk av disposisjonsfond 1 500 1 500 00
Bruk av bundne driftsfond 1 013 0 -1 013 0
Bruk av ubundne investeringsfond 86 155 86 155 00
Bruk av bundne investeringsfond 53 233 50 400 -2 833 5 008
Sum finansiering 1 238 081 1 525 005 286 924 1 286 851
     
Udekket/udisponert0000
Tabell 3.5 Hovedoversikt investeringer
Last ned tabelldata (Excel)

Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter, refusjoner og overføringer knyttet til justeringsavtaler. Samlede investeringsinntekter i 2017 ble kr 596 mill. Dette inkluderer om lag kr 220 mill. i bokførte justeringsavtaler. Korrigert for dette utgjorde de faktiske investeringsinntektene kr 375,8 mill. som var kr 6 mill. høyere enn justert budsjett. Brutto investeringsutgifter ble kr 1,23 mrd. I dette inngår kr 221,8 mill. bokførte utgifter knyttet til justeringsavtaler. Korrigert for justeringsavtaler ble de faktiske brutto utgiftene kr 1 mrd. Det er om lag kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Mindre forbruket skyldes endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt.

Samlede finanstransaksjoner utgjør kr 601,8 mill. og er kr 46 mill. lavere enn justert budsjett. De største utgiftene som inngår i finanstransaksjoner er utlån og avdrag knyttet til startlån samt avsetninger til investeringsfond. Mottatt avdrag på startlån var kr 152 mill., og er om lag kr 46 mill. over budsjettet. Det ble satt av kr 63 mill. på bundne investeringsfond. Midlene er knyttet til statlige tilskudd og er øremerket til konkrete prosjekter med forventet aktivitet i 2018. I tillegg ble det avsatt kr 65,5 mill. på ubundne investeringsfond jf. 2. tertialsak 2017 som følge av kjente tidsforskyvninger i noen av flerårige byggeprosjekter.

Finansieringsbehov for investeringene utgjør kr 1,23 mill., som er kr 287 mill. lavere enn budsjettert. Netto investeringsutgifter ble i 2017 finansiert som følge: bruk av lån inkludert utlån (kr 709,8 mill.), mottatt avdrag på utlån kr (206,6 mill.), overføring fra drift (kr 179,6 mill.) og bruk fond (kr 141,9 mill.)

Bruk av lån ble kr 346 mill. lavere enn budsjettert. Dette har i hovedsak sammenheng med endret fremdrift av investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt, lavere utbetalt utlån samt høyere mottatt avdrag relatert til utlån enn budsjettert.

3.2.1 Investeringsinntekter

Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter og refusjoner. Samlede investeringsinntekter korrigert for justeringsavtaler ble i 2017 kr 375,8 mill., som er kr 6 mill. høyere enn justert budsjett.

I tertialrapportene i 2017 ble budsjetterte salgsinntekter nedjustert fra kr 135 mill. til kr 95 mill., dvs. en reduksjon på kr 40 mill. på grunn av forventet salgstidspunkt for enkelte eiendommer. Regnskapsførte salgsinntekter fra arealer og bygninger ved utgangen av året ble kr 93,4 mill. I salgsinntekter for 2017 inngår inntekter fra salg av blant annet Norges Bank-bygget (kr 80 mill.), salg av eiendom til Kalhammeren boligutvikling AS, Gamle Forusvei, deler av Felt B1, felles uteområdet F2 og snipper.

Mottatt kompensasjon for merverdiavgift ble kr 158 mill. og var kr 4,6 mill. over justert budsjett.

Statlige overføringer, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer ble totalt kr 122,7 mill. I overføringene inngår blant annet kr 10 mill. spillemidler til ferdigstilte investeringsprosjekter innen idrett samt kr 96 mill. (andel av tilskudd ble bokført i investeringsregnskap) i statlige vedlikeholdsmidler.

Stortinget vedtok 17. desember 2016 ved behandlingen av statsbudsjett 2017 et øremerket tilskudd til kommuner på Sørlandet og Vestlandet på 650 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg som er eid av kommunen. Stavanger kommune sin andel utgjorde totalt kr 134 mill. Midlene er disponert i henhold til bystyresak 50/17 i drift og investering. I tillegg har Stavanger mottatt kr 77 mill. i 2016 i forbindelse med tiltaksmidler fra Staten. Samlede tiltaksmidler fra Staten utgjør dermed kr 211 mill. for årene 2016 og 2017. Tabell 3.6 viser vedtatte bevilginger samt forbruk per 31. desember 2017 tilknyttet prosjekter som er finansiert med tiltaksmidlene. Kr 6,2 mill. av midlene ble overført til Stavanger bolig KF til bruk på rehabilitering av boliger. Det ble per 31.12.2017 disponert kr 87,1 mill. av den totale summen. Noen av prosjektene ble imidlertid ikke sluttført ved utgangen av 2017 og vil i henhold til inngåtte kontrakter og aktivitetsplaner ferdigstilles i løpet av 2018. Resterende midler på kr 46,8 mill. er avsatt på bundne fond og er øremerket til finansiering av disse prosjektene.

ProsjektBevilgning 2017Regnskap 2017
Kannik skole, ballbinge 1 400 472
Langøy kai, nordøst 6 000 59
Peisaren Vassøy 3 000 36
Klubben Kai Jåttåvågen 6 500 1 053
Husbøstykket barnehage 1 000 468
Stokka barnehage 1 100 1 237
Mariamarka barnehage 1 164 23
Vannassen barnehage 1 300 547
Asfaltering 10 000 12 573
Kongsgata, prosjektering og rehabilitering 2 500 246
Parseller Våland kolonihage 200 1 010
Rehabilitering Flørli 478 478
Dreneringstiltak skole 1 500 1 874
Dreneringstiltak barnehage 1 500 1 042
Rehabilitering av eiendomsmassen 30 050 21 664
Rehabilitering av baderom ved 4 sykehjem 40 000 29 431
Delfinansiering av Nye Tou trinn 2 20 000 8 670
Stavanger bolig KF 6 250 6 250
Totalt 133 942 87 134
Tabell 3.6 Vedtatte bevilginger ulike prosjekt finansiert med tiltaksmidler,drift og investering. Tall i 1 000 kr.
Last ned tabelldata (Excel)

3.2.2 Investeringsutgifter

Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner og justeringsavtaler ble kr 1 mrd. i 2017. Det er kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger, dvs. endret finansiell framdrift. Forsinkelser/tidsforskyvinger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger, endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt etc.

Byggeprosjekter som hadde størst mindreforbruk i forhold til justert årsbudsjett i 2017, var Olav Kyrres gate 19 (kr 43 mill.), Lervig sykehjem (13 mill.), Bekkefaret kirke (kr 12 mill.), Oddahagen (kr 11,3 mill.), Nye Tou trinn 2 (kr 11,3 mill.), Rehabilitering av bad ved sykehjemmene (kr 10,5 mill.) Byggeprosjektet som hadde størst merforbruk i forhold til årsbudsjett var Hetlandshallen (kr – 5,7 mill.) og barneboligen i Bjørn Farmannsgate (kr – 4,3 mill.). Det gjøres oppmerksom på at oppnevnte mer/mindreforbruk i 2017 skyldes kun tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til prosjektenes årsbudsjett. Det innebærer ikke at investeringsprosjektene koster mer eller mindre enn planlagt, men det forklarer avviket mellom regnskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.

Bykassens brutto investeringsnivå ekskludert finanstransaksjoner de siste 5 årene framgår av figur 3.4. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1,14 mrd. Investeringsnivået i 2017 ble høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.

Figur 3.4 Brutto investeringer ekskludert finanstransaksjoner 2013-2017. Beløp i hele mill. kr.

De samlede investeringene i ulike formålsbygg og anlegg fordeler seg som spesifisert i figur 3.5. Det presiseres at avvikene mellom regnskap og årets budsjett hovedsakelig gjelder finansiell framdrift.

Figur 3.5 Investeringsutgifter fordelt etter hovedformål. Beløp i hele mill. kr

Investeringsutgifter knyttet til sykehjem/bofellesskap og kommunale boliger utgjorde om lag kr 188 mill. Her inngår blant annet prosjektene rehabilitering av bad på 4 sykehjem (kr 30 mill.), barnebolig i Bjørn Farmanns gate (kr 27 mill.) og Lervig sykehjem (kr 106 mill.)

Investeringene i skolebygg i 2017 utgjorde om lag kr 111 mill. De største investeringsprosjektet som inngår i skolebygg i 2017 er Skeie skole modulbygg (kr 16 mill.), Hundvåg skole, utbygging (kr 12 mill.), Lunde skole (kr 12 mill.), Kannik skole (kr 10 mill.)

Investeringer i idrettsbygg i 2017 ble kr 181 mill. De største enkeltprosjektene som inngår i denne kategorien er Nye Gamlingen (kr 41 mill.), Hetlandshallen (kr 40 mill.), Stavanger svømmehall (kr 26 mill.), Stavanger idrettshall (kr 13 mill.), Garderobe Midjord (kr 12 mill.)

Det største investeringsprosjektet knyttet til administrasjonslokaler og diverse bygg er Tou scene byggetrinn 2 (kr 40 mill.) og energitiltak på kommunale bygg (kr 40 mill.)

De største prosjektene knyttet til kirkelig formål i 2017 er restaurering av Domkirken (kr 19 mill.) og rehabilitering av Bekkefaret kirke (kr 8 mill.).

Regnskapsskjema 2B gir en detaljert oversikt over investeringsprosjekter i 2017 og forbruket per prosjekt.

3.2.3 Finansiering av investeringer

Kommunens investeringsutgifter finansieres med låneopptak og egne inntekter. Om lag 37 % av brutto av bykassens brutto investeringsutgifter ble finansiert med bruk av lån mens 63 % ble finansiert med diverse inntekter. De største egenfinansieringskildene var relatert til mottatt momskompensasjon (kr 158 mill.), overføring fra drift (kr 179,7 mill.), salg av eiendommer (kr 93,5 mill.), avdrag fra Lyse (kr 43,6 mill.) samt diverse statlige tilskudd (kr 122 mill.).

Figur 3.8 viser utviklingen i finansieringen av brutto investeringsutgifter (ekskludert utlån) med låneopptak og egenfinansiering de siste 10 årene.

Figur 3.6 Forholdet mellom egenfinansiering og låneopptak 2008-2017