Kapitlet omhandler i all hovedsak Stavanger kommune som bykasse. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 8.
Resultatene er bedre enn forventet
De økonomiske resultatene i 2017 er bedre enn tidligere forutsatt. Regnskapet for Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 443 mill., tilsvarende 4,4 % av samlede driftsinntekter. Dette er høyere enn det langsiktige målet som er på 3,0 % og flere årsaker bidrar til det gode driftsresultatet:
Høyere nasjonal skatteinngang enn de statlige styringssignalene tidligere på høsten, medførte lavere utjevningskrav for Stavanger. Frie inntekter ble dermed om lag kr 40 mill. høyere sammenlignet med høstprognosene. Resultat av finanstransaksjoner ble kr 29 mill. bedre enn forventet. I tillegg har tjenesteområdene gjort en betydelig jobb med å tilpasse seg den nye økonomiske hverdagen. Det er også mottatt vesentlig høyere inntekter fra staten som blant annet gjelder kommunereformen og integreringstilskudd. Tilskudd vedrørende kommunereformen er avsatt på bundne fond og vil bli brukt i 2018/2019.
Tjenesteområdene hadde kr 58 mill. (0,9 %) i mindreforbruk i forhold til et netto budsjett på kr 6,8 mrd. i 2017. Det har vært stor oppmerksomhet på økonomistyring. Siden 2015 er det gjennomført omstillinger i driften på kr 375 mill., herav kr 51 mill. i 2017. De aller fleste virksomhetene avlegger et resultat i balanse, eller med et mindreforbruk enn budsjettert. Dette gjelder blant annet skolene, alders- og sykehjem og bosetting av flyktninger. Det er mottatt høyere inntekter enn forutsatt fra den innførte piggdekkavgiften, merinntekter på kommunens svømmeanlegg samt lavere kostnader knyttet til energiforbruk.
Samlet gir dette et regnskapsmessig mindre forbruk i driften på kr 178 mill.
Justeringsavtaler
Stavanger kommune inngår justeringsavtaler med private utbyggere for å kunne oppnå momsrefusjon relatert til utbygging av kommunal infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen.
God kommunal regnskapsskikk (GKRS) ga i 2014 en ny anbefaling om regnskapsføring av slike avtaler med virkning fra regnskapsåret 2015.
Investeringsutgifter økes tilsvarende anleggsverdien som kommunen overtar, inntekter økes i henhold til nettoverdien av overtatt anlegg og kommunen anses i realiteten å låne midler fra utbygger, jf. bruk av lån i regnskapet.
Brutto investeringsutgifter ble kr 1,23 mrd. I dette inngår kr 221,8 mill. bokførte utgifter knyttet til justeringsavtaler. Korrigert for justeringsavtaler ble de faktiske brutto utgiftene kr 1 mrd. Det er om lag kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Mindreforbruket skyldes endret finansiell framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt. Samlede investeringsinntekter i 2017 ble kr 596 mill. Dette inkluderer om lag kr 220 mill. i bokførte justeringsavtaler. Korrigert for dette utgjorde de faktiske investeringsinntektene kr 375,8 mill. som var kr 6 mill. høyere enn justert budsjett.
Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet.
3.1.1 Finansielle målsettinger
Stavanger kommune har veletablerte langsiktige finansielle målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi.
Netto driftsresultat ble på 4,4 % i 2017 og er godt over den langsiktige målsetningen på 3,0 %. Egenfinansieringsgraden ble 63 % og dette er også godt over kommunens langsiktige målsetning på 50 %. Gjeldsgraden økte svakt til 62 % og er like i overkant av kommunens langsiktige målsetning på 60 %.
Økonomiske mål Mål 2017 2016 Gjennomsnitt siste 5 år Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 3,0 % 4,4 % 5,0 % 2,7 % Investeringer, andel egenfinansiering > 50 % 63 % 52 % 50 % Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene < 60 % 62 % 61 % 60 %
Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.
3.1.2 Netto driftsresultat
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse.
Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.
Netto driftsresultat i 2017 ble kr 443,2 mill. og utgjorde 4,4 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 1,0 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og bedre resultat på finanspostene, samt lavere driftskostnader (bl.a. mindreforbruk generelt).
Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune en gjennomsnittlig sats 2,7 %, hvilket er lavere enn måltallet. De tre siste, gode årene veier ikke opp for utfordringene kommunen hadde med rask omstilling i 2013-2014. Utviklingen over tid vises i figur 3.1. Inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer ble gradvis overført fra drifts- til investeringsregnskapet fra og med 2010 og med full effekt fra 2014.1
Netto driftsresultat for ASSS-kommunene var 4,3 % i 2017, mens gjennomsnitt alle kommuner var på 3,5 %.
3.1.3 Gjeldsgrad
Gjeldsgrad
Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter.
Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.
Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden eksklusiv startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Kommunen hadde per 31. desember 2017 en brutto lånegjeld på kr 8,1 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 1,9 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 81 %, og en gjeldsgrad eksklusiv startlån på 62 %. Gjeldsgraden var følgelig også i 2017 rett i overkant av det langsiktige målet på 60 %.
3.1.4 Egenfinansiering av investeringer
Kommunens langsiktige målsetting er at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Egenfinansiering av investeringer i 2017 tilsvarer 63 % av brutto investeringsutgifter (ekskludert avdrag og utlån til startlån, Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF, avsetninger og justeringsavtaler). I egenfinansiering av investeringer inngår blant annet inntekter knyttet til salg av eiendommer, momskompensasjon, diverse tilskudd fra staten samt overføringer fra drift.
Nivået på egenfinansieringsgraden varierer fra år til år, og er avhengig av størrelsen av hver av de nevnte egenfinansieringskildene. I 2017 har Stavanger kommune i mottatt betydelige øremerkede midler (kr 134 mill.) til blant annet rehabilitering og vedlikehold av eiendomsmassen som gjør at kommunen oppnår høyere egenfinansiering i et enkelt år. Figur 3.3 viser egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2008-2017.
3.1.5 Investeringsregnskapet
Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 1,2 mrd. i 2017. Korrigert for justeringsavtaler (kr 221,8 mill.) blir de faktiske brutto utgiftene knyttet til planlagte investeringsprosjekter i 2017 på kr 1 mrd. Det er om lag kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken til det er endret finansiell framdrift på flere store investeringsprosjekter. Investeringsinntekter ble i 2017 kr 596 mill. Korrigert for justeringsavtaler utgjorde de faktiske investeringsinntektene kr 375,8 mill. som kr 6 mill. høyere enn justert budsjett.
Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, samt lavere utbetalt startlån medførte at finansieringsbehov i 2017 ble kr 287 mill. lavere enn justert budsjett. Som følge av dette ble bruk av lån kr 346 mill. lavere. Udisponerte lånemidler fra 2017 er forventet brukt i løpet av 2017 for å finansiere utgifter som ble forskjøvet mellom regnskapsårene.
Hovedoversikt investeringer Regnskap 2017 Justert budsjett 2017 Avvik Regnskap 2016 Sum investeringsinntekter -596 219 -369 647 226 572 -443 334 Brutto investeringsutgifter 1 232 425 1 246 672 14 247 1 161 843 Finanstransaksjoner 601 875 647 980 46 105 568 342 Finansieringsbehov 1 238 081 1 525 005 286 924 1 286 851 Dekket slik Bruk av lån 709 850 1 055 881 346 031 884 932 Mottatte avdrag på utlån 206 662 151 554 -55 108 191 036 Overført fra driftsregnskapet 179 667 179 515 -152 205 874 Bruk av disposisjonsfond 1 500 1 500 0 0 Bruk av bundne driftsfond 1 013 0 -1 013 0 Bruk av ubundne investeringsfond 86 155 86 155 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 53 233 50 400 -2 833 5 008 Sum finansiering 1 238 081 1 525 005 286 924 1 286 851 Udekket/udisponert 0 0 0 0
3.1.6 Driftsregnskapet
Driftsregnskapet for 2017 viser et regnskapsmessig resultat på kr 178,1 mill. Resultatet for 2016 var på kr 159,4 mill.
Driftsinntektene i 2017 ble høyere enn driftskostnadene og bidrar dermed til et brutto driftsresultat på kr 87,1 mill. Tilsvarende resultat for 2016 var på kr 334,5 mill.
Brutto driftsresultat
Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.
Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk
Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.
Netto driftsresultat ble positivt i 2017 med kr 443,2 mill. og er i underkant av tilsvarende resultat i 2016 på kr 484,3 mill. Resultatene framkommer i tabell 3.3.
| Hovedoversikt drift | Regnskap 2017 | Justert budsjett 2017 | Regnskap 2016 |
|---|---|---|---|
| Sum driftsinntekter | -10 071 787 | -9 666 275 | -9 771 579 |
| Sum driftsutgifter | 9 984 722 | 9 805 911 | 9 437 042 |
| Brutto driftsresultat | -87 065 | 139 636 | -334 538 |
| Resultat eksterne finanstransaksjoner | 127 238 | 156 509 | 191 811 |
| Motpost avskrivninger | -483 378 | -393 177 | -341 607 |
| Netto driftsresultat | -443 205 | -97 032 | -484 334 |
| Netto avsetninger, fond | 85 390 | -82 483 | 119 073 |
| Overført til investeringsregnskapet | 179 667 | 179 515 | 205 874 |
| Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk | -178 148 | 0 | -159 387 |
3.1.7 Balanseregnskapet
Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 1 573 mill. i 2017. Anleggsmidlene økte med kr 1 278 mill. som følge av aktiverte investeringer og økte pensjonsmidler. Økningen i omløpsmidler på kr 294 mill. er hovedsakelig et resultat av økte bankinnskudd. Egenkapitalen økte med kr 949 mill., noe som er kr 326 mill. mer enn økningen i gjelden. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 52 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 375 mill. fra 2016 til 2017. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i pkt. 3.4.
| Balanseregnskapet (alle tall i mill. kr.) | Regnskap 2017 | Andel 2017 | Regnskap 2016 | Andel 2016 | Endring 2017-2016 |
|---|---|---|---|---|---|
| Anleggsmidler | 26 002 | 89,5 % | 24 723 | 90,0 % | 1 278 |
| Omløpsmidler | 3 052 | 10,5 % | 2 758 | 10,0 % | 294 |
| Sum eiendeler | 29 053 | 100,0 % | 27 481 | 100,0 % | 1 573 |
| Egenkapital | 9 385 | 32,3 % | 8 435 | 30,7 % | 949 |
| Langsiktig gjeld | 18 063 | 62,2 % | 17 359 | 63,2 % | 704 |
| Kortsiktig gjeld | 1 606 | 5,5 % | 1 686 | 6,1 % | -80 |
| Sum egenkapital og gjeld | 29 053 | 100,0 % | 27 481 | 100,0 % | 1 573 |
| Arbeidskapital | 1 446 | 1 071 | 375 |