⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2017

5.5.16 Flyktningseksjonen

Høye bosettingstall

Skiftningene i asyl- og flyktningsituasjonen de siste årene har ført til at flere flyktninger er bosatt, men også til økt behov for fleksibilitet i planleggingen av bosettings- og oppfølgingsarbeidet i kommunen. I løpet av 4. kvartal 2016 justerte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ned anmodningen om bosetting for 2017 to ganger, både det totale bosettingsbehovet og antallet for enslige mindreårige flyktninger. Formannskapet vedtok i mars 2017, i tråd med anmodningen, at Stavanger kommune skulle bosette og integrere 285 flyktninger, av disse 25 enslige mindreårige (EM).

Ved utgangen av 2017 hadde Flyktningseksjonen bosatt 253 flyktninger. I tillegg til disse kommer 26 enslige mindreårige flyktninger som er bosatt i kommunens botiltak for enslige mindreårige flyktninger, EMbo. 94 av de som ble bosatt var kvoteflyktninger som kom direkte til kommunen fra flyktningleire i utlandet, 159 personer kom fra ulike mottak i Norge.

Mange av flyktningene som er bosatt fra norske mottak de to siste årene kom alene, men har familie som fyller vilkår for familiegjenforening. Dette har ført til en økning i antallet familiegjenforente. I 2017 fikk 27 familier oppfølging relatert til familiegjenforening, totalt var dette vel 70 personer. Av de 27 familiene var det 21 familier som var kommet til Norge som familiegjenforente til en enslig mindreårig flyktning.

For Flyktningseksjonen innebar dette at selv om kapasiteten var bygget opp i 2016, så økte behovet for ansatte, boliger og andre ting knyttet til bosetting og oppfølging ytterligere i 2017.

Kommunale og private boliger

Flertallet av flyktningene ble bosatt i kommunale boliger. Flyktningseksjonen tildelte 70 kommunale boliger til nyankomne flyktninger i 2017. I tillegg ble 25 private kontrakter mellom utleier og den enkelte flyktning godkjent. 3 av dem gjaldt familier og 22 var innen ordningen avtalt selvbosetting, som innebærer at flyktninger uten familie selv kan finne bosted i det private markedet og bli bosatt i Stavanger etter nærmere kriterier.

Introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet for flyktninger drives i tett samarbeid mellom Johannes læringssenter, Nav og Flyktningseksjonen. Flyktningseksjonen er ansvarlig for forvaltning av introduksjonsloven, individuell plan for deltakere, veiledning og enkelte tiltak i programmet. Ved årsskiftet var det 452 personer som deltok i programmet eller ventet på oppstart januar 2018.

75 personer ble avsluttet i programmet i 2017. Av disse gikk 19 prosent videre til arbeid og 33 prosent til utdanning, totalt 52 prosent. I tillegg avsluttet 4 prosent til grunnskole. Målsettingen i Stavanger er at 55 prosent av deltakerne skal gå direkte ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Økningen fra 34 prosent i 2016 til dagens 52 prosent er en markant oppgang, og nærmere kommunens mål.

Det er igangsatt et prosjekt i samarbeid med fylkeskommunen, Johannes læringssenter, og Bryne/ Øksnevad videregående skole, for å øke antall fagbrev/yrkesrettet kompetanse blant deltakerne i introduksjonsprogrammet. Samarbeidet gjelder bygg- og anleggsfag og matfag. Målet er best mulig tilrettelagte individuelle løp for deltakerne. Det blir utviklet individuelle tiltakskjeder i samarbeid med Nav og med den enkelte deltaker.

Nav-kontorene ble i løpet av 2017 styrket med en flyktningveileder hver. Veilederne kom først på plass mot slutten av året. Hensikten med flyktningveilederne er at Nav-kontorene, i nært samarbeid med Flyktningseksjonen og Johannes læringssenter, skal styrke arbeidsrettingen i introduksjonsordningen. Hensikten er å gjøre overgangen fra program til utdanning eller arbeid bedre, og å benytte de ressursene som ligger i Nav bedre.

Høsten 2017 startet rådmannen et prosjekt for å identifisere forbedringsområder og vurdere endringer i organiseringen av introduksjonsprogrammet i Stavanger. Målet er å bruke tilgjengelige ressurser best mulig for å oppnå gode resultater for deltakerne, det vil si at flere oppnår overgang fra program til arbeid eller utdanning. I løpet av 2018 skal konklusjonene fra prosjektet foreligge, og implementeringen av foreslåtte endringer skal starte.

Styrking av arbeidet med psykisk helse

Flyktningseksjonen har i 2017 økt tilbudet med forebyggende familiesamtaler for familier, med spesiell vekt på familiegjenforente. Tilbudet har blitt mer aktuelt i og med de økte ankomsttallene, og at flere har krav på familiegjenforening. Gjennom samtalene styrkes familiens egne ressurser og dermed håndteres den nye situasjonen bedre. 19 familier (derav 8 enslige mindreårige) har takket ja til tilbudet. Kun to familier har takket nei. Samtalene omfatter den som allerede er bosatt i forkant av familiegjenforening, og en samtalerekke med familien/individuelle samtaler etter gjenforeningen. Dersom Flyktningseksjonen ser at familiene trenger mer hjelp, er virksomheten brobygger inn til for eksempel familievernkontor eller familiehelsestasjon.

Fra årsskiftet 2016/2017 har Flyktningseksjonen tilsatt en psykolog i delt stilling mellom Flyktningseksjonen og EMbo. I løpet av året har psykologen arbeidet med enslige mindreårige, familier og voksne flyktninger, blant annet med å formidle mestringsverktøy og lede selvhjelpsgrupper, gi individuell samtalehjelp, samt vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten. Psykologen har i tillegg undervist og veiledet de ansatte og bistått med å implementere aktuelle verktøy.

Flyktningseksjonen fortsatte opplæringen og sertifiseringen av medarbeidere i International Child Development Program (ICDP) som startet i 2016. ICDP er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Tre grupper ble gjennomført i løpet av året.

Samarbeid om oppfølging av flyktninger med ekstra helseutfordringer

Kommunen har mulighet til å søke IMDi om dekning av ekstrautgifter ved helserelaterte saker. Det kan gjelde personer som har blant annet fysiske krigsskader, funksjonshemminger av ulik art eller psykiske lidelser. Disse søknadene koordineres av Flyktningseksjonen. Det ble i 2017 sendt inn 25 søknader der 14 kommunale virksomheter er involvert i å gi nødvendig kommunalt helsetilbud/oppfølging.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1 mill. av en budsjettramme på kr 28,6 mill. etter styrking på kr 4,9 mill. i første tertial. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 96,6.