Leve HELE LIVET

Helse- og sosialkontorene vurderer rehabiliteringspotensialet hos alle brukere som søker helse- og omsorgstjenester, og motiverer brukere og pårørende til å ta i mot nye tjenester som bidrar til egenmestring, herunder velferdsteknologi. Dette er i tråd med nytt rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet som presiserer nødvendigheten av å utrede rehabiliteringsbehov og -potensial, før det iverksettes tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne.

I 2017 var det en økning i tallet på brukere som mottar tiltak og tjenester som skal bidra til selvstendighet og mestring. 560 brukere fikk opplæring gjennom hverdagsmestring av hjemmesykepleien, opp fra 330 i 2015 (april-desember) og stabilt sammenlignet med 2016. Vel 460 brukere mottok hverdagsrehabilitering, en økning på 8 prosent siden 2015. Cirka 60 brukere kom i gang med elektroniske medisindispensere som erstatning for medisinutdeling fra hjemmetjenesten, mens 50 brukere fikk oppfølging etter den tverrfaglige modellen Felles bruker – felles innsats.

Det var også en positiv utvikling i antall brukere som får hverdagsrehabilitering som første innsats. I 2017 var det 40 prosent av brukerne som ikke hadde hjemmesykepleie en måned før hverdagsrehabilitering, sammenlignet med 37 prosent i 2016. I tillegg var det flere som klarte seg uten hjemmesykepleie seks måneder etter oppstart; 55 prosent i 2017 mot 51 prosent i 2016.

Styrke koordinerende enhet

En styrking av helse- og sosialkontorene som koordinerende enhet startet opp i november 2017. Styrkingen skal bidra til at innbyggere med behov for omfattende og/eller langvarige tjenester får godt koordinerte forløp. Implementering av anbefalingene i Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov, som kom i slutten av november, vil stå sentralt i dette arbeidet framover.

Tilpasning til tilgjengelige rammer

Oppdragsbrevet, som er ett av styringsverktøyene til helse- og sosialkontorene, ble videreført i 2017 med innsatsområder tilpasset utfordringene og tiltakene som ble identifisert i handlings- og økonomiplanen. Oppdragsbrevet har vist seg å være et godt verktøy for å sikre at driften tilpasses til tilgjengelige rammer, og at prioriterte satsinger blir implementert.

Samhandling med hjemmebaserte tjenester

Fra 1. januar 2017 ble antallet virksomheter i hjemmebaserte tjenester redusert fra seks til fire. Etter omorganiseringen dekker de fire virksomhetene de samme geografiske områdene som helse- og sosialkontorene, noe som styrker samhandlingen mellom forvaltning og utførerleddet.

Hillevåg og Hinna helse- og sosialkontor og Hillevåg og Hinna hjemmebaserte tjenester startet mot slutten av 2017 et pilotprosjekt for å prøve ut relasjonell koordinering, en metode for å styrke samhandlingen knyttet til felles brukere. Hensikten med pilotprosjektet er å vurdere om metodikken er et nyttig verktøy for å styrke samhandlingen på en måte som fører til økt kvalitet for brukerne, mer fornøyde ansatte og bedre utnyttelse av ressursene.

Sirkulasjon i korttidsplassene

I 2017 økte sirkulasjonen i korttidsplasser på sykehjem. Antall opphold økte med 9,9 prosent sammenlignet med 2016. Det er viktig med god sirkulasjon i korttidsplassene for å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset fra dag en. Det er også en positiv trend at flere bor i eget hjem mens de venter på langtidsplass. Ved oppstarten av 2017 ventet 12 prosent hjemme med hjelp fra hjemmebaserte tjenester. Ved utgangen av året hadde denne andelen steget til 25 prosent.

Ny finansieringsmodell og sentral koordinator for bofelleskap

Ny finansieringsmodell for bofellesskapene ble innført 1. januar 2017. I tillegg til forenkling og mindre detaljstyrt tildeling, gir finansieringsmodellene større økonomisk forutsigbarhet for bofellesskapene, og mindre administrasjon for helse- og sosialkontorene og bofellesskapene.

Fra 1. juli 2017 startet Stavanger kommune et ettårig prosjekt med sentral tildeling av plasser i bofellesskap psykisk helse, ROP-lidelser (rus og psykiatri), utviklingshemming og plasser i barne- og ungdomsbolig. En sentral koordinator har oversikt over ventelister for brukere med behov for bofellesskap, en samlet oversikt over hvilke typer bofelleskapstilbud som finnes, og tildeler plass etter at helse- og sosialkontoret har fattet vedtak om tjenesten.

I samarbeid med bofellesskapsvirksomhetene har sentral koordinator i prosjektets første seks måneder vært konsentrert på brukere som kan klare seg med tjenester på et lavere omsorgsnivå enn det de mottar per i dag. Dette for å fristille plasser i bofellesskapene til brukere med større behov for hjelp. I denne perioden er det også etablert et tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten når det gjelder utskrivningsklare pasienter som venter på plass i bofellesskap.

Nye tilbud til mennesker med rus- og psykiske lidelser

Stavanger kommune har prøvd ut bo-oppfølgingsmodellen Housing First siden 2015. Etter midtveisevaluering i 2016 var målet å øke antall plasser i tilbudet til 20 brukere i løpet av 2017, et mål som ble nådd.

Høsten 2017 ble det gjennomført en evaluering av Housing First. Evalueringen viste at brukerne var fornøyde med tilbudet. 67 prosent av de som svarte på spørreskjemaet, krysset av for 10 på en skala fra 1-10 med tanke på hvor fornøyde de var. Brukerne oppga det å få bolig og oppfølging i boligen som områder det har vært viktig å få hjelp og støtte til.

Housing First oppleves som et godt supplement til andre kommunale tilbud til denne målgruppen. Et suksesskriterium har vært at teamet kan bruke lang tid på å finne ut om brukeren er motivert til å ta i mot hjelp fra dem, og at brukerne selv bestemmer hvilken hjelp de har behov for.

Tett på! – Ytelsessjokk for ungdom, er et prosjekt knyttet til helse- og sosialkontorene. Målet med prosjektet er å nå unge som står i fare for å utvikle, eller som har, et rusproblem. Av personene som prosjektmedarbeiderne har hatt kontakt med i 2017, hadde 7 prosent en kortere rushistorikk enn 2 år, mens 93 prosent hadde en rushistorikk lenger enn 2 år. En utfordring i arbeidet er at motivasjonen svinger. Når motivasjonen er til stede, gis det imidlertid fleksibel og tett oppfølging.

Økonomi

Regnskapsresultatet for helse- og sosialkontorene viser et merforbruk på kr 14,9 mill. av en samlet ramme på kr 638,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 102,3. Inkludert i budsjettrammen ligger vedtatte budsjettjusteringer fra 1. og 2. tertialbehandling på totalt kr 23,5 mill.

Når det gjelder tjenesteproduksjonen viser den et vesentlig budsjettmessig avvik knyttet til kjøp fra eksterne leverandører, og merforbruket utgjør til sammen kr 25,5 mill. De tjenestene som dette gjelder er bolig med kjøpte heldøgnstjenester, fritt brukervalg av private aktører innen brukerstyrt personlig assistanse (BPA), samt kjøp av avlastningstiltak fra eksterne. De to førstnevnte har i 2017 ikke hatt en særlig kostnadsvekst, men helårseffekten av endringer i brukersammensetningen tilbake fra 2016 har ikke vært mulig å dekke inn innenfor eksisterende ramme i 2017. For kjøp av avlastningstiltak fra eksterne har det vært en kostnadsvekst i 2017 som følge av flere brukere med behov for denne tjenesten.

For de tradisjonelle hjemmebaserte tjenestene har nivået i 2017 stabilisert seg etter at det i både 2015 og særlig i 2016 ble arbeidet særlig knyttet til å tilpasse disse tjenestene til de økonomiske rammene, med særlig oppmerksomhet på tiltak knyttet til hverdagsmestring og hjelp til selvhjelp i tråd med kommunens vedtatte satsing «leve HELE LIVET». Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 6,7 mill. for disse tjenestene, noe som utgjør en forbruksprosent på 98,1 i forhold til rammen på kr 349,5 mill.

Lønns- og driftsutgifter på kontorene knyttet til både administrativt ansatte og timeavlønnet omsorgspersonell viser et mindreforbruk på kr 2,5 mill. Dette skyldes hovedsakelig vakanse på sentrale lederstillinger på to av kontorene, samt mindreforbruk på pasienttransport- og driftskostnader.