⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2017

5.4.3 Barneverntjenester

En robust organisasjon

Økningen i barnevernsmeldinger flatet ut i 2017, men kapasiteten i barneverntjenesten er fortsatt presset. Det har vært en økning i antall ungdommer som ruser seg og/eller har psykiske vansker med sterke utrykk som selvskading. Bekymringen knyttet til ungdomsmiljøene i enkelte bydeler har økt. Dette gjenspeiles i en økning i antall hasteflyttinger og unge som bor i institusjon. Fra 2016 til 2017 er registreringspraksis for ungdom med oppfølging i egen bolig endret som følge av nye retningslinjer fra SSB. Dette medfører at registreringer av antall barn med tiltak i hjemmet vil øke.

Barneverntjenesten arbeider kontinuerlig med å overholde barnevernlovens kvalitetskrav. En stor og ujevn strøm av meldinger og økning i antall barn med tiltak gir kapasitetsutfordringer.

Barneverntjenesten har en god oppfølging av barn som bor utenfor hjemmet og unge i ettervern. I 2017 ble det gjennomført en stor undersøkelse rettet mot fosterforeldre. Denne viste at de fleste fosterbarn har en stabil oppvekst, og at samarbeidet mellom barnevernet og fosterforeldre i all hovedsak fungerer godt.

I 2017 har barneverntjenesten styrket opplæringen av nyansatte og evaluert veiledningstilbudet. Det er innhentet eksterne ressurser for å styrke veiledningskvaliteten.

Fagstøtte og administrative funksjoner i tjenesten ble samlet i en nyetablert administrasjonsavdeling. Ledergruppa påbegynte, med ekstern bistand, en prosess med mål om bedre samkjøring og enhetlig ledelse.

Helhetlig tiltakskjede

Barneverntjenesten ønsker et tiltaksapparat med høy faglig kvalitet som kan tilpasses den enkelte familie. For å synliggjøre mangler og behov ble det derfor i 2017 iverksatt en intern evaluering av tiltaksapparatet.

Barneverntjenesten styrket innsatsen for å rekruttere fosterhjem i slekt og nettverk når barn må flytte ut av sin familie. Dette skjer bla gjennom bruk av familieråd. I 2017 ble om lag 70 % av nye fosterhjem rekruttert i familie og nettverk.

Barneverntjenesten etablerte i 2017 tiltaket Underveis. Tiltaket har lokaler utenfor barneverntjenesten og tilbyr veiledning til foreldre som trenger hjelp til å gjennomføre samvær, slik at det blir en positiv opplevelse for både barn og foreldre.

Samhandlingen mellom barneverntjenesten, Bufetat og Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling er styrket. Det er iverksatt prosesser for å gi et bedre samordnet tilbud til barn og unge med store sammensatte vansker.

Ansatte i hele tjenesten har hatt opplæring i traumebevisst omsorg, og det er gjennomført opplæring for ansatte som arbeider med barn i førskolealder. Mange ansatte har deltatt på opplæring i selvmordsforebygging.

Barneverntjenesten er vertskap for kommunens tverrfaglige konsultasjonsteam om vold og overgrep, og det er gjennomført flere opplæringstiltak rundt temaet. Barneverntjenesten har revidert sine interne rutiner i arbeidet mot vold og overgrep.

Medvirkning

Barneverntjenesten har videreført deltakelsen i utviklingsprogrammet Mitt Liv. I 2017 har oppmerksomhet vært på implementering av anbefalte arbeidsmetoder der hovedprinsippet er at barnet skal være hovedperson i barnevernets arbeid, og at barn alltid skal snakkes med både underveis og før avgjørelser blir fattet.

Barneverntjenesten har videreført ordningen med barne- og ungdomskontakt. Kontakten arbeider blant annet systematisk med innhenting av tilbakemeldinger fra barn og unge i barnevernet. Dette tiltaket er nasjonalt nybrottsarbeid.

Barneverntjenesten har videreført ordningen med foreldre som erfaringsformidlere. I samarbeid med Familievernkontoret og andre kommunale barneverntjenester er det utviklet et kurstilbud og mestringsgrupper for foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 6,6 mill. i 2017. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 102,9. For Barnevernstjenestens administrasjon, viser regnskapstallene tilnærmet balanse, med et merforbruk på kr 0,3 mill. av en ramme på kr 72 mill. Merforbruket er derfor knyttet opp mot klientrelaterte utgifter, og da i all hovedsak rettet mot enslige mindreårige flyktninger. For tiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet, viser regnskapstallene et merforbruk på kr 13 mill., noe som tilsvarer en forbruksprosent på 162,4. Dette skyldes endring i regnskapspraksis som følge av nye retningslinjer, samt en kostnadsvekst knyttet til enslige mindreårige flyktninger. For tjenester knyttet til tiltak når barnet er plassert av barnevernet, viser regnskapstallene et mindreforbruk på kr 7 mill., av en ramme på kr 139 mill. Dette skyldes i hovedsak nevnt endring i regnskapspraksis, samt en styrking av klientbudsjettet i løpet av 2017.