Eg vil lære!

Eg vil lære! er et forebyggende samarbeidsprosjekt

Eg vil lære! er et forebyggende samarbeidsprosjekt fra 2014 til 2018 for barn i familier med lav inntekt og/eller barn med tiltak etter barnevernloven. Målsettingen er at barn i risiko skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i tråd med sine evner, og på sikt fullføre videregående opplæring. Foresatte og barn får systematisk tverrfaglig oppfølging i hjem, fritid og skole for tidligst mulig å kunne iverksette beskyttende og kompenserende tiltak. Prosjektet skal skape større bevissthet om skole i barnevernet, tydeliggjøre måten Nav arbeider med fattigdomsproblematikk på, og øke skolenes kunnskap om barnets livssituasjon.

Mitt liv

Barn og unges kunnskap forandrer Norge

Mitt Liv samarbeider barn og unge med fagfolk i barnevernet og psykisk helsevern. Mottoet er: Barn og unges kunnskap forandrer Norge. Erfaringskunnskap fra barn og unge legger grunnlaget for felles verdier og god faglig praksis. Målet er at barn og unge skal føle seg som de voksnes viktigste samarbeidspartner, for lettere å finne de beste løsningene for akkurat seg.

Samordnede og helsefremmende tjenester for barn, unge og familier er prioritert også i 2017. Rett hjelp tidlig er et tverrfaglig tidlig innsats-program i barnehage som alle kommunale og private barnehager i Stavanger har deltatt i. Rett hjelp tidlig blir videreført i bydelsteam. I 2017 ble det avklart at prosjektene På hjemmebane og Eg vil lære! blir videreført i drift.

Samhandling med barn og unge er avgjørende for å skape gode tjenester. I tråd med kommunens satsing på økt innbyggerinvolvering, er det arbeidet for å fremme barns stemme ytterligere. Dette er blant annet inspirert av barneverntjenestens deltakelse i utviklingsprogrammet Mitt Liv, hvor erfaringskunnskap fra barn og unge legger grunnlaget for felles verdier og god faglig praksis. I 2017 startet arbeidet med å lage en kvalitetsplan for barnevernet som bygger på dette.

Statistikk fra SSB viser at barnefattigdommen i Stavanger har økt de siste årene. Kommunene skal ha ordninger for å sikre vanskeligstilte familier og bidra til sosial utjevning for barn og unge. Tiltaksplanen Barn vil være med! er et viktig redskap, og består av kompenserende tiltak som skal gi barn i en vanskelig livssituasjon bedre muligheter til å delta og bidra i fellesskapet, på lik linje med andre barn.

5.4.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tidlig innsats og mestring

Barselomsorgen ble i 2017 styrket med 2 jordmorstillinger i et nytt tilbud om hjembesøk av jordmor til mødre som velger tidlig utreise etter fødsel. I 2017 tok 20 kvinner imot tilbudet.

Dekningsgrad for hjembesøk av helsesøster viser en nedgang fra tidligere år. Av 1 705 nyfødte barn i 2017 fikk 77 % hjembesøk. Målsettingen om dekningsgrad på 85 % er imidlertid oppnådd i Hundvåg, Hillevåg og Hinna distrikter. Lav dekningsgrad i de øvrige distriktene skyldes vakante helsesøsterstillinger.

Utprøvingen av Familie for første gang (Nurse-Family Partnership) er inne i sitt andre prosjektår. Fra Stavanger deltar 29 familier. Det har vært utfordringer i samarbeidet med det ordinære kommunale tilbudet. Derfor er retningslinjer for samarbeid utarbeidet.

Det første prosjektåret for Nye muligheter for barn og unge i Kvernevik er gjennomført. I løpet av året har det vært arrangert felles fagdag for alle involverte tjenesteområder med tema Levekårsstressets betydning for barn og foreldre. Det er stor aktivitet i prosjektet. I tillegg til å sikre samhandling i oppfølging av enkeltbarn bidrar de ulike virksomhetene med egne tiltak.  De involverte tjenestene har fått opplæring i Stafettloggen – Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI), som er et verktøy for å sikre sammenhengende tjenester.

Opptrappingsplan skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er i løpet av 2017 styrket med 6 helsesøsterstillinger som fullfinansieres fra 2018. Med disse stillingene vil det være 559 elever i barneskolen per helsesøster, mens den nasjonale anbefalingen er 300 elever per stilling. I ungdomsskolen er anbefalingen 550 elever per helsesøsterstilling. I Stavanger er det nå 590 elever per helsesøster. Erfaringene viser at behovet for helsesøsterressurser i ungdomsskolen er langt høyere enn anbefalt norm. Som et resultat av økte ressurser i skolehelsetjenesten tilbys individuell oppfølging, gruppebaserte tilbud og klasseundervisning.

Stavanger kommune fikk prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å etablere tverrfaglige skolehelseteam med 3 helsesøsterstillinger, 3 fysioterapistillinger og 2,25 ergoterapistillinger. På sikt skal også skolelegen inngå i teamet. Arbeidet med å etablere teamene startet opp høsten 2017, og utprøvingen vil skje i samarbeid med 5 utvalgte skoler.

De tre helsesøsterstillingene skal også inneha rollen som fagutviklingshelsesøstre/koordinatorer. Dette skal sikre bedre samarbeid på tvers av bydeler, felles fagutvikling og system for kollegaveiledning.

Det har vært utfordrende å rekruttere fordi det fremdeles er stor mangel på helsesøstre i regionen. I rekrutteringsprosessen er det ansatt sykepleiere som er under helsesøsterutdanning eller har planer om utdanning. Mangelen på helsesøstre har dessverre resultert i at enkelte skoler i lange perioder har vært uten fast helsesøster.

Livskvalitet og velferd til utsatte grupper

Forsterket helsestasjon ble etablert i 2011 og er et tilbud til gravide og småbarnsforeldre med rusrelaterte problemer. Tilbudet er drevet av en helsesøster i 70 % stilling og en jordmor i 30 % stilling. Tilbudet har vært vellykket, men sårbart. Det ble derfor satt i gang opplæring av flere helsesøstre, slik at alle helsestasjoner kan gi et forsterket helsestasjonstilbud fra og med 2018. Det sentraliserte tilbudet avsluttes samtidig.

Prosjektet På hjemmebane er et supplement til forsterket helsestasjon, finansiert av midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. I prosjektperioden 2014-2017 er det prøvd ut ulike veiledningsmetoder og utviklet samarbeidsmodeller. Erfaringene fra arbeidet er gode. Familiene har gitt uttrykk for at tilgjengelighet og rask hjelp har vært avgjørende for at de har lyktes i foreldrerollen. Prosjektet ble avsluttet i 2017 og videreføres som et tilbud ved familiesenteret.

Våren 2017 ble det iverksatt midlertidig inntaksstopp ved Familiesenteret. Det var da over tre måneders ventetid, og 51 familier ventet på tilbud. Ventetiden skyldtes stor etterspørsel, sykemeldinger og langvarig oppfølging av enkelte barn. Tilbudet kom i drift igjen mot slutten av 2017. Det er fortsatt et mål å opprettholde lavterskelprofilen, og for å lykkes med det må oppfølgingstiden begrenses.

I samarbeid med ulike innvandrerorganisasjoner prøves det ut et tilbud om opplæring av foreldreveiledere i ICDP¹ foreldreveiledningsprogram. Prosjektet finansieres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og videreføres i 2018. Målet er å utvikle et bærekraftig tilbud som drives av frivillige organisasjoner og som skal sikre foreldreveiledning til minoritetsforeldre. Utprøvingen har gitt utfordringer både når det gjelder rekruttering av deltakere til veilederopplæring og å sikre fortsatt drift av grupper på frivillig basis. Som et ledd i prosjektet har ansatte ved Flyktningseksjonen fått opplæring, og her fungerer gruppetilbudet godt.

Gruppebaserte tilbud gjennomført i 2017:

• Fødselsforberedende kurs til foreldre som ikke snakker norsk – 13 kurs med 163 deltakere
• Barselgrupper til foreldre som ikke snakker norsk – 8 grupper med 117 deltakere
• De utrolige årene – 1 gruppe med 10 deltakere
• Fortsatt foreldre tilbys i samarbeid med Familievernkontoret – 1 kurs med 7 deltakere
• Barn som pårørende i samarbeid med barnevernet – 2 grupper med 12 deltakere
• Nettverksgruppe til foreldre med for tidlig fødte barn – 1 gruppe med 4 familier.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et mindreforbruk på kr 1,7 mill. av en ramme på kr 76,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 97,7. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har fått en styrking de senere årene, men grunnet utfordringer med å rekruttere helsesøstre har deler av midlene blitt stående ubrukt.

 

5.4.2 Ungdom og fritid

Møteplasser

Ungdom og fritid tilbyr rusfrie og gratis, eller sterkt subsidierte, fritids- og kulturtilbud. Disse er blant annet organisert som kulturarrangementer, turer, ferietilbud, junior- og fritidsklubber. Målet er å tilby attraktive, tilgjengelige, trygge og inkluderende møteplasser for alle.

Fritidsklubbene er lokalisert i bydelshusene og har vært møteplass for 35 % av unge mellom 13 og 16 år i Stavanger (landsgjennomsnittet er ca. 30 %).

Bydelshusene har blitt brukt til et mangfold av aktiviteter for ulike interessegrupper. Beboere med internasjonal bakgrunn har vært en naturlig del av brukerne. Bydelshusene hadde nærmere 390 000 besøkende i 2017.

Metropolis har hatt ca. 55 000 besøkende i 2017. Brukermedvirkning er grunnleggende for driften, og ungdommene har stor påvirkning på utviklingen av tilbud. Trender og interesser blant ungdom endrer seg raskt, og brukermedvirkning som metode plasserer Metropolis i en særstilling når det gjelder å møte nye uttrykk og aktiviteter. Stadige endringer i aktiviteter har blitt et varemerke for huset.

Bakgården er et supplement til øvrige fritidstilbud. Der kan ungdom som opplever sosiale utfordringer ha en trygg fritidsarena for sosial trening, introduksjon til fritidsaktiviteter og felleskap.

Frivillig arbeid

Frivilligsentralene fungerer som møteplasser for byens befolkning. I august 2017 åpnet en fjerde frivilligsentral i Madla bydel. I den forbindelse ble det etablert en referansegruppe bestående av frivillige organisasjoner, bydelspolitikere og andre instanser som gir innspill på behov og forslag til aktiviteter i bydelen.

Prosjektet Fritid for alle har en knutepunktfunksjon for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og aktuelle offentlige instanser som kan bidra i å fange opp og gi tilbud til barn fra lavinntektsfamilier. Et tett samarbeid har bidratt til større bredde i tilbud og bedre rekruttering. Fritid for alle er bindeleddet mellom familier som har behov for bistand og de tiltakene som finnes. Prosjektet går over i drift fra 2018.

Lavinntekt

Ungdom og fritid har hatt flere prosjekter rettet mot barn og ungdom i lavinntektsfamilier.
Gjennom Fritid for alle er det utviklet en ordning med opplevelseskort, friplasser i Fiks Ferigge Ferie, utlånsutstyr og samarbeid med andre aktører som gir tilbud til gruppen.

Kvernevik fritidsklubb tilbød i 2017 gratis fritidsaktiviteter og ferieopplevelser i og utenfor Stavanger. 31 unge med fattigdomsutfordringer på 8. – 9. trinn deltok i sommerferietilbudet Sommer i Vigå. Uteseksjonen samarbeider med fritidsklubben om dette.

Det har vært egne satsinger for å inkludere ungdom fra lavinntektsfamilier i aktiviteter ved Metropolis og Uteseksjonen. Dette svarer på Fritidserklæringens mål om at kommunen skal arbeide for at ungdom skal kunne delta i fritids- og kulturaktiviteter uavhengig av foreldres inntekt. I tillegg er det satt i gang et samarbeid med oppvekstaktører i Kvernevik bydel om bedre samarbeid og samordning, gjennom verktøyet Stafettloggen.

Helsefremmende arbeid og tidlig innsats

Ungdom og fritid har faste møter med barneverntjenesten for å utvikle samarbeidet. K46¹ og Uteseksjonen har deltatt i barneverntjenestens hastelagsmøter for å gi ungdom rask og bedre hjelp.

Med prosjektmidler fra Helsedirektoratet ble Jåttå videregående skole styrket med helsesøster i 80 % stilling. Mer tilgjengelig helsesøstertjeneste på skolen har gitt ungdom raskere og bedre hjelp. Antall henvendelser i skoleåret 2016/2017 har økt med 50 %. Om lag to tredjedeler av konsultasjonene omhandlet psykisk helse. Prosjektet fortsetter også i skoleåret 2017/2018.

UNGBO har i 2017 videreutviklet arbeidsform og metodikk knyttet til oppfølging av enslige mindreårige flyktninger i vertsfamilier.

Rusrelatert arbeid

K46 har hatt samarbeid med Konfliktrådet i en rekke saker i 2017, og virksomhetene er også i dialog om å utvikle et kommunalt tilbud om rustesting.

Prosjektet Meningsfull aktivitet og nettverksbygging i behandlingsforberedende tiltak ble igangsatt ved K46 i 2017. Formålet er å gi deltakere i prosjektet en arena/mulighet for sosial utvikling, nettverksbygging, utprøving av identitetsskapende aktiviteter og å skape mestringsopplevelser. Totalt 19 ungdommer har deltatt. Representant fra K46 deltar også i Kompetansegruppen for sosialt nettverk i regi av KORFOR²  Prosjektet avsluttes i mai 2018.

Lokalisering og medvirkning

Sentral beliggenhet på Nytorget gjør Ungdom og fritids tjenester og aktiviteter lett tilgjengelig for ungdom. Prosess for endring av området har pågått over flere år og er ikke avklart. Ungdom og fritid har i 2017 deltatt i medvirkningsprosesser knyttet til sentrumsplanen og plan for Nytorget.

Med bakgrunn i aktivitetsnivå, bygningskapasitet og vedlikeholdsbehov, har det over tid vært ønskelig å flytte K46 til andre lokaler. Initiativ om relokalisering startet i 2016. Beskrivelse av behov og arealplan er utarbeidet. Avklaring om økonomi, alternativer og tidsperspektiv er nødvendig. Saken foreligger nå hos gruppe for kommunale utbyggingsbehov.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Ungdom og Fritid viser tilnærmet balanse med et mindreforbruk på kr 0,5 mill., noe som tilsvarer en forbruksprosent på 99,2.

5.4.3 Barneverntjenester

En robust organisasjon

Økningen i barnevernsmeldinger flatet ut i 2017, men kapasiteten i barneverntjenesten er fortsatt presset. Det har vært en økning i antall ungdommer som ruser seg og/eller har psykiske vansker med sterke utrykk som selvskading. Bekymringen knyttet til ungdomsmiljøene i enkelte bydeler har økt. Dette gjenspeiles i en økning i antall hasteflyttinger og unge som bor i institusjon. Fra 2016 til 2017 er registreringspraksis for ungdom med oppfølging i egen bolig endret som følge av nye retningslinjer fra SSB. Dette medfører at registreringer av antall barn med tiltak i hjemmet vil øke.

Barneverntjenesten arbeider kontinuerlig med å overholde barnevernlovens kvalitetskrav. En stor og ujevn strøm av meldinger og økning i antall barn med tiltak gir kapasitetsutfordringer.

Barneverntjenesten har en god oppfølging av barn som bor utenfor hjemmet og unge i ettervern. I 2017 ble det gjennomført en stor undersøkelse rettet mot fosterforeldre. Denne viste at de fleste fosterbarn har en stabil oppvekst, og at samarbeidet mellom barnevernet og fosterforeldre i all hovedsak fungerer godt.

I 2017 har barneverntjenesten styrket opplæringen av nyansatte og evaluert veiledningstilbudet. Det er innhentet eksterne ressurser for å styrke veiledningskvaliteten.

Fagstøtte og administrative funksjoner i tjenesten ble samlet i en nyetablert administrasjonsavdeling. Ledergruppa påbegynte, med ekstern bistand, en prosess med mål om bedre samkjøring og enhetlig ledelse.

Helhetlig tiltakskjede

Barneverntjenesten ønsker et tiltaksapparat med høy faglig kvalitet som kan tilpasses den enkelte familie. For å synliggjøre mangler og behov ble det derfor i 2017 iverksatt en intern evaluering av tiltaksapparatet.

Barneverntjenesten styrket innsatsen for å rekruttere fosterhjem i slekt og nettverk når barn må flytte ut av sin familie. Dette skjer bla gjennom bruk av familieråd. I 2017 ble om lag 70 % av nye fosterhjem rekruttert i familie og nettverk.

Barneverntjenesten etablerte i 2017 tiltaket Underveis. Tiltaket har lokaler utenfor barneverntjenesten og tilbyr veiledning til foreldre som trenger hjelp til å gjennomføre samvær, slik at det blir en positiv opplevelse for både barn og foreldre.

Samhandlingen mellom barneverntjenesten, Bufetat og Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling er styrket. Det er iverksatt prosesser for å gi et bedre samordnet tilbud til barn og unge med store sammensatte vansker.

Ansatte i hele tjenesten har hatt opplæring i traumebevisst omsorg, og det er gjennomført opplæring for ansatte som arbeider med barn i førskolealder. Mange ansatte har deltatt på opplæring i selvmordsforebygging.

Barneverntjenesten er vertskap for kommunens tverrfaglige konsultasjonsteam om vold og overgrep, og det er gjennomført flere opplæringstiltak rundt temaet. Barneverntjenesten har revidert sine interne rutiner i arbeidet mot vold og overgrep.

Medvirkning

Barneverntjenesten har videreført deltakelsen i utviklingsprogrammet Mitt Liv. I 2017 har oppmerksomhet vært på implementering av anbefalte arbeidsmetoder der hovedprinsippet er at barnet skal være hovedperson i barnevernets arbeid, og at barn alltid skal snakkes med både underveis og før avgjørelser blir fattet.

Barneverntjenesten har videreført ordningen med barne- og ungdomskontakt. Kontakten arbeider blant annet systematisk med innhenting av tilbakemeldinger fra barn og unge i barnevernet. Dette tiltaket er nasjonalt nybrottsarbeid.

Barneverntjenesten har videreført ordningen med foreldre som erfaringsformidlere. I samarbeid med Familievernkontoret og andre kommunale barneverntjenester er det utviklet et kurstilbud og mestringsgrupper for foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 6,6 mill. i 2017. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 102,9. For Barnevernstjenestens administrasjon, viser regnskapstallene tilnærmet balanse, med et merforbruk på kr 0,3 mill. av en ramme på kr 72 mill. Merforbruket er derfor knyttet opp mot klientrelaterte utgifter, og da i all hovedsak rettet mot enslige mindreårige flyktninger. For tiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet, viser regnskapstallene et merforbruk på kr 13 mill., noe som tilsvarer en forbruksprosent på 162,4. Dette skyldes endring i regnskapspraksis som følge av nye retningslinjer, samt en kostnadsvekst knyttet til enslige mindreårige flyktninger. For tjenester knyttet til tiltak når barnet er plassert av barnevernet, viser regnskapstallene et mindreforbruk på kr 7 mill., av en ramme på kr 139 mill. Dette skyldes i hovedsak nevnt endring i regnskapspraksis, samt en styrking av klientbudsjettet i løpet av 2017.

5.4.4 EMbo

Avvikling av tiltak

Det ble vedtatt at Stavanger kommune skulle bosette 125 enslige mindreårige (EM) i 2017. Grunnet redusert bosettingsbehov ble antallet kraftig nedjustert. Totalt ble 26 enslige mindreårige bosatt i 2017, hvorav 24 i tiltak fra EMbo.

Nedjusteringen medførte at EMbo måtte avvikle etablerte tiltak. I tillegg bortfalt den planlagte kartleggingsavdelingen for EM under 14 år, samt at vertsfamilieordningen ble overført til UNGBO. Samarbeidet med EMbo og Flyktningseksjonen om å bosette EM under/over 18 år i samme bolig er også avviklet.

Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland Revisjon hadde i 2017 tilsyn med EMbos institusjoner. Det ble ikke funnet avvik.

Økonomi

Regnskapsresultatet for EMbo viser ett merforbruk på kr 1,2 mill. i 2017. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,46. Merforbruket skyldes i sin helhet mindreinntekter som følge av en lavere ankomst av enslige mindreårige enn først ventet. Dette merforbruket ser rådmannen i sammenheng med ubrukte midler avsatt til bosetting av flyktninger i 2017.