5.3.1 Skole og SFO

Arbeid med elevenes skolemiljø

Stavanger kommune har i 2017 fortsatt arbeidet med å skape gode læringsmiljøer. En viktig side ved dette har vært å følge opp innføringen av nytt lovverk på skolemiljøområdet. Skoleledere og medlemmer av skolenes driftsstyrer og skolemiljøutvalg har deltatt på kurs om skolemiljø. Stavanger kommune har også søkt og fått innvilget deltagelse i prosjektet Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Tre skoler er blitt med i et toårig prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet.

Tidlig innsats

Stavanger kommune har også i 2017 fått statlige midler til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet på 1.-4. trinn. Fra høsten 2017 finansierer midlene over 40 ekstra lærerårsverk på småskoletrinnet. Stavanger har samtidig deltatt i den nasjonale følgeforskningen i prosjektet LÆREEFFEKT. Målet med LÆREEFFEKT er å utvikle kunnskap om effektene av ulike former for økt lærertetthet i småskolen. 18 skoler har deltatt i delprosjektet 1+1 – smågruppeundervisning i matematikk på småskoletrinnet. Målet er å undersøke om matematikkundervisning i smågrupper vil gi elevene bedre tilpasset opplæring og større læringsutbytte. Prosjektet er inne i sitt andre av fire år.

24 elever på 1. og 2. trinn fra 10 skoler har fått særskilt oppfølging gjennom prosjektet Eg vil lære! Her får risikoutsatte barn systematisk tverrfaglig oppfølging for å forebygge frafall senere i skoleløpet. 

Lærerspesialistordning

7 lærere fra 6 skoler deltar i et toårig prøveprosjekt med lærerspesialistordning i norsk knyttet opp mot tidlig innsats. Prosjektet er en strategi for å beholde dyktige faglærere i klasserommet, samtidig som lærerne skal bidra til skolebasert kompetanseutvikling.

Kompetanseheving og kompetanseutvikling

Kompetanseheving og kompetanseutvikling har hatt høy prioritet også i 2017. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. Kommuner og fylkeskommuner har ti år på seg – fram til 2025 – på å innfri kravene.

• 66 lærere har gjennomført videreutdanning i blant annet engelsk, norsk, matematikk, naturfag og spesialpedagogikk gjennom den nasjonale ordningen Kompetanse for kvalitet.
• 13 lærere har startet videreutdanning for å bli lærerspesialist i norsk eller matematikk. Studiet går over to år og er et pilotprosjekt. Studiet er planlagt utvidet med 30 studiepoeng til et erfaringsbasert masterstudium.
• 25 avdelingsledere og lærere startet i januar på 30 studiepoengs videreutdanning i skoleledelse, «den kommunale rektorskolen». Studiet går over tre semestre og avsluttes til sommeren 2018.
• 8 barneskoler deltar i et etterutdanningsopplegg for å bli bedre til å gi elevene gode og læringsfremmende vurderinger og tilbakemeldinger.
• 60 nytilsatte lærere fikk særskilt oppfølging gjennom kommunens eget program for veiledning av nyutdannede lærere.
• 37 «nye» lærere på barnetrinnet har deltatt på nettverkssamlinger der de har fått demonstrert god, praktisk og variert matematikkundervisning. Sammen med skolens regneveiledere skal de ved hjelp av såkalt «Lesson study» bidra til å spre god, praktisk og variert matematikkundervisning til resten av skolens lærere i matematikk. Lesson Study er en metode der lærere i fellesskap planlegger undervisning, observerer hverandre og sammen reflekterer over gjennomført undervisning for stadig å kunne gjøre undervisningen bedre.
• 5 skoler har søkt og fått statlige midler til programmering som valgfag på ungdomstrinnet.

Kunnskapsdepartementet har innført en ny ordning for organisering og finansiering av arbeidet med kompetanseutvikling i skolen. Utviklingsarbeidet skal nå styres lokalt. I 2017 har Stavanger inngått et samarbeid med 7 andre kommuner i Rogaland og Universitetet i Stavanger. Sammen har kommunene og universitetet laget en plan for samarbeidet om kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i skolene fram til 2022.

Aktiv skole – daglig lærerstyrt fysisk aktivitet

Ni skoler fra Stavanger har deltatt i forskningsprosjektet Aktiv skole. Samarbeidsprosjektet mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger (UiS) har til hensikt å skape en mer fysisk aktiv skolehverdag for å bedre barns læringsmiljø og helse. Lærer bruker fysisk aktivitet som metode i formidlingen av tradisjonelle teorifag. Forskerne skal se på hvilken effekt dette har, og hvorvidt mer fysisk aktivitet hver dag vil gi utslag i elevenes faglige prestasjoner. Som forebygging er det ønskelig at alle skolene i Stavanger øker den fysiske aktiviteten i skolehverdagen.

Forsøksordning med gratis deltidsplass i SFO

Stortinget har bevilget midler til et prøveprosjekt med gratis deltidsplass i SFO, der Stavanger deltar. I 2017 fikk 183 elever gratis 60 % plass i SFO gjennom denne forsøksordningen. Tiltaket skal bidra til styrket sosial integrering og inkludering, samt stimulere elevenes språkutvikling.

Satsing på elever med stort læringspotensial

En egen satsing på elever med stort læringspotensial er vedtatt i stavangerskolen 2016 – 2019. Lærere får kompetanseheving gjennom nettverkssamlinger. Det er utviklet et digitalt verktøy som skolene kan bruke i kartlegging og tilpasning for elevene.

Digital enhet til alle elever på ungdomstrinnet

I løpet av 2017 har alle elever på ungdomstrinnet fått tilgang en digital enhet til bruk i opplæringen. Alle skolene har gjennomført kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT, slik at det nye læringsverktøyet kan utnyttes best mulig. Det er også etablert trådløst nettverk ved barneskolene. Grunnlaget er dermed lagt for å videreføre IKT-satsingen til alle elevene i stavangerskolen.

Ungdomstrinn i utvikling

Den fireårige nasjonale satsingen på å utvikle og fornye ungdomstrinnet er sluttført i 2017. Alle ungdomsskolene i Stavanger har nå gjennomgått halvannet år med skolebasert kompetanseutvikling. Målet med kompetanseutviklingen har vært å øke elevenes motivasjon og mestring, samt gi bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning. For at satsingen skal ha effekt over tid, skal utviklingsarbeidet nå videreføres på den enkelte skole. 

Arbeid mot frafall i videregående opplæring

Forebygging og tidlig innsats står sentralt i Stavanger kommunes arbeid for å sikre at flere elever gjennomfører videregående opplæring. To grunnskoler i Stavanger deltar i utprøvingen av driftsmodellen Glidelåsen i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Målet er å hindre frafall ved å skape en trygg overgang til videregående skole for utsatte elever.

Stavanger kommune har, også i samarbeid med Rogaland fylkeskommune, etablert et fleksibelt opplæringstilbud for flerspråklige elever ved Godalen videregående skole. Her får ungdommer med mangelfull skolebakgrunn og kort botid i Norge, ekstra grunnskoleopplæring, slik at de står sterkere rustet til å gjennomføre videregående opplæring.

Den kulturelle skolesekken

Det er fortsatt stor oppslutning om Den kulturelle skolesekken (DKS). Gjennomsnittlig fikk hver elev i stavangerskolen delta på 2,4 kulturarrangementer i regi av DKS Stavanger skoleåret 2016-2017. Totalt ble det tilbudt 44 produksjoner fordelt på sjangrene dans, film, kulturarv, litteratur, musikk, teater og visuell kunst.

Ny ressursfordelingsmodell for skolene

Kommunalstyret for oppvekst vedtok like før jul 2017 en ny modell for tildeling av årlige budsjettmidler til skolene. Modellen tas i bruk fra 1. januar 2018 og skal evalueres etter fire år. Den nye modellen skal være enklere og mer oversiktlig, skal bidra til å sikre et likeverdig opplæringstilbud for elevene og skal sikre at alle skolene – uavhengig av skolestørrelse – har økonomisk handlingsrom til å drive en god skole.

Ny modell for dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler

Stortinget har vedtatt nye regler om likebehandling av offentlige og private skoler når det gjelder finansieringen av spesialundervisning. Som resultat av dette er det utarbeidet en ny modell for tildeling av ressurser til spesialundervisning i friskolene. Modellen er vedtatt av kommunalstyret for oppvekst og settes i verk fra skoleåret 2018 -2019.

Driftsstyreordningen er evaluert

Etter vedtak i kommunalstyret for oppvekst ble det våren 2017 foretatt en evaluering av driftsstyreordningen i stavangerskolen. Evalueringen viste at det gjennomgående er stor tilfredshet med ordningen som sådan og med måten den praktiseres på. Driftsstyrene vurderes å ha positiv innflytelse på skolens drift. De bidrar også til å utvikle et godt samarbeid mellom de ulike grupperingene på skolen. Driftsstyrene oppfattes å bidra til å øke interessen for arbeidet i skolens rådsorganer.

Skolebygg

Det har vært en beskjeden vekst i elevtallet i 2017. Utviklingen er imidlertid ulik fra bydel til bydel. I de bydeler der eksisterende skoler er blitt for små til å håndtere veksten, planlegges det utvidelser av skolekapasiteten.

Høsten 2017 tok Nylund skole i bruk 4 midlertidige klasserom i Brodd sitt nye klubbhus på Midjord. Kommunen har anskaffet tomt til kommunale formål i Lervig, og det er utarbeidet en mulighetsstudie for tomten med blant annet ny treparallellers barneskole med spesialavdeling.

Det har vært arbeidet med å forberede og planlegge ombyggingen av Gautesete skole. Tiltaket er oppfølging av vedtak fattet ved behandlingen av plan for skolestruktur 2015-2020.

Elevtallet i grunnskolen ventes å synke utover på 2020-tallet. Arbeidet med en ny skolebruksplan er startet opp. Skolebruksplanen skal bidra til å sikre at investeringer i skolebygg skjer til rett tid, på rett sted og på en fornuftig måte, og også slik at driftskonsekvensene av nye investeringer ikke blir høyere enn nødvendig.

Økonomi

Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et mindreforbruk på kr 10,9 mill. av en budsjettramme på kr 1,2 mrd. Dette tilsvarer et forbruk på 99,1 prosent. Åtte skoler hadde et forbruk på under 97 prosent, mens fire skoler hadde et forbruk på over 103 prosent. Disse skolene har fått særskilt oppfølging.

Skole- og barnehagerammen ble etter vedtak i formannskapet økt med til sammen kr 13,1 mill. i 2017. I tillegg har barneskolene blitt tilført kr 29,4 mill. i øremerkete statlige midler til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet på 1.-4. trinn. Dette er styrkninger som har kommet underveis i budsjettåret og som kan ha bidratt til det samlede mindreforbruket på skoleområdet.

Antall elever med omfattende behov for spesialundervisning økte med 27 elever fra skoleåret 2016-2017 til skoleåret 2017-2018. For 2017 utgjorde denne økningen om lag kr 6 mill. som ble dekket innenfor rammen. Tilskudd til friskoler (som gjelder spesialundervisning) var i 2017 om lag kr 1,7 mill. lavere enn i 2016.

5.3.2 Kulturskolen

Kulturskolen har med utgangspunkt i kulturrådets nye rammeplan Mangfold og fordypning utarbeidet nye lokale læreplaner for de ulike undervisningstilbudene ved skolen.

Skolen har tatt i bruk Insight kulturskole (tidligere Puls kulturskole) som eget kvalitetsverktøy. Kulturskolen har vært representert i en nasjonal referansegruppe i forbindelse med utviklingen av programmet. Foreldreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Insight kulturskole.

Kulturskolen har i 2017 utvidet tilbudet til skoler som ønsker å styrke den ordinære musikkundervisningen med instrumentalundervisning i 3. klasse.  Det har siste år blitt gjennomført slike prosjekt på fem av byens grunnskoler.

I 2017 har Kulturskolen stått for 17 produksjoner for den kulturelle skolesekken (DKS). Programmene er fordelt på flere sjangere og holder høy kunstnerisk kvalitet. De fleste produksjonene inneholder også en workshop hvor grunnskolens elever deltar aktivt i det ferdige produktet.

I forbindelse med opprettelse av egne bydelskulturskoler er det lagt til rette for at søkere til kulturskolen nå kan prioritere undervisningssted. Dette er i tråd med Plan for Stavanger kulturskole 2012-2022 som har som mål at 55 prosent av kulturskolens virksomhet skal være i bydelene.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Kulturskolen viser et mindreforbruk på kr 0,7 mill. av en budsjettramme på kr 37,7 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,25. Mindreforbruket skyldes i hovedsak en ubrukt del av overført mindreforbruk fra 2016.

5.3.3 Johannes læringssenter

Våren 2017 ga innføringsskolen ved Johannes læringssenter opplæring til alle barn i grunnskolealder fra Hero desentraliserte asylmottak. Elevtallet og aktiviteten ved skolen var derfor høyere enn vanlig. Etter at asylmottaket ble avviklet i mai 2017 har elevtallet stabilisert seg på et normalt nivå – med om lag 150 elever.

Antallet introdeltakere i norskopplæring og i grunnskole for voksne økte jevnt gjennom hele året. Stavanger bosatte flere flyktninger enn normalt i 2017, selv om kommunen fikk færre enslige mindreårige flyktninger å bosette enn forventet. Den høye aktiviteten ved Johannes læringssenter gjorde det nødvendig både å utvide og øke antall ansatte og å ta i bruk nye lokaler.

Johannes læringssenter har i 2017 deltatt i tre utviklingsprosjekter med støtte av Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). To av prosjektene var innrettet mot voksne introdeltakere og hadde mål om entreprenørskap (Dokken systue), og at deltakere med god kompetanse raskt skulle komme tilbake tilinn i arbeidslivet (Fast Track). Det tredje prosjektet er et samarbeid med Rogaland fylkeskommune om såkalte kombinasjonsklasser for flerspråklige elever. Ungdommer med mangelfull skolebakgrunn og kort botid i Norge får ekstra grunnskoleopplæring ved Godalen videregående skole, slik at de står sterkere rustet til å gjennomføre videregående opplæring.

Johannes læringssenter har deltatt i et treårig, nasjonalt prosjekt med utforming og utprøving av nye læreplaner for forberedende voksenopplæring. Prosjektet er en oppfølging av stortingsmeldingen Meld. St. 16 Fra utenforskap til ny sjanse.

Økonomi

Regnskapsresultatet for Johannes læringssenter viser et mindreforbruk på kr 2,8 mill. av en budsjettramme på kr 169,2 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,36. Resultatet inkluderer at kostnad til introstønad isolert sett hadde et merforbruk på knappe kr 1,8 mill. Driften av selve senteret hadde et mindreforbruk på kr 4,6 mill. og tilsvarer en forbruksprosent på 96,7.

Senteret fikk lavere inntekter fra betalingsdeltakere enn budsjettert, men større overføringer fra staten i form av særskilte tilskudd til ulike typer opplæring og tilrettelegging som bosatte flyktninger har rett til. Senteret fikk også styrket budsjettet fra integreringsmidler ved inngangen av året for å dekke kostnader i forbindelse med økt bosetting.

5.3.4 PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste)

PPT har fortsatt å prioritere tidlig innsats både i barnehage- og tidlig skolealder, blant annet gjennom prosjektene Rett hjelp tidlig og Eg vil lære! Tiltakene i Eg vil lære! er blitt en del av den ordinære driften i 2017.

I 2017 fikk PPT mandat i ny barnehagelov til å bistå barnehagene med kompetanse – og organisasjonsutvikling. Dette har ført til en økning av systemsaker i barnehagene. PPT har også gjennomført systemarbeid på skolene, blant annet gjennom nettverk for ressurslærere i lesing.

Innsatsen i forbindelse med barns overgang fra barnehage til skole har vært prioritert, og PPT har arrangert 210 overføringsmøter i 2017. Skolene har gitt tilbakemelding på at god informasjon er viktig for å kunne møte elevenes behov i overgangen fra barnehage til skole.

Forebyggende arbeid med språk og begrepslæring har også vært prioritert, blant annet gjennom språkgrupper og foreldreveiledning.

PPT har prioritert arbeidet med å forebygge og løse saker der elever vegrer seg for å gå på skolen. I 2017 har det vært gjennomført 94 konsultasjoner i skolevegringssaker. Omkring halvparten av elevene som fikk hjelp, lyktes med å komme i gang på skolen igjen innen kort tid. De øvrige elevene har behov for mer oppfølging.

I 2017 har PPT gjennomført kurs i ADHD/regulering, autismespekterdiagnoser, flerspråklighet, skolevegring, psykisk helse, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, IKT i undervisning og alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). Enkelte barnehager og skoler har fått tilbud om oppfølging på tema etter behov. Nettverk for ansatte i særskilt tilrettelagte avdelinger i både skole og barnehage har blitt en god arena for kompetanseheving og erfaringsdeling skolene og barnehagene i mellom.

Økonomi

Regnskapsresultatet for PPT viser et mindreforbruk på kr 0,8 mill. av en budsjettramme på kr 43,3 mill. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,2. Mindreforbruket skyldes i hovedsak ledige stillinger i løpet av året som følge av at noen slutter, eller går i svangerskapspermisjon.