Stavanger kommune hadde i 2017 et samlet sykefravær på 8,2 prosent. Dette er en økning på 0,6 prosentpoeng fra 2016, og det høyeste sykefraværet i perioden 2011-2017. Økningen omfatter både korttidsfravær og langtidsfravær. Sykefraværet er 2,2 prosentpoeng over kommunens samlede måltall på 6 prosent.
Sykefraværet har variert fra år til år med 6,9 prosent som det laveste og 8,2 prosent som det høyeste. Det er også klare sesongmessige variasjoner i sykefraværet – sykefraværet er tradisjonelt sett høyere i første kvartal sammenlignet med resten av året, med en tydelig nedgang rundt sommermånedene.
Til sammenligning er økningen i sykefraværet for Stavanger kommune på samme nivå som økningen i sykefravær for kommunene og fylkeskommunene samlet. Her steg også sykefraværet svakt med om lag 0,6 prosentpoeng (Kilde: KS). Stavanger kommunes sykefravær over tid ligger godt under kommunene samlet, som har et sykefravær mellom 9 og 10 prosent.
Sykefraværet for 2017 i kommuner i ASSS*- nettverket varierer mellom 7,5 prosent til 10,1 prosent mellom storbyene. Syv av ti kommuner har redusert sykefraværet i 2017 sammenlignet med året før, mens Stavanger kommune har et økt sykefravær. Drammen, Bærum, Kristiansand, Oslo og Sandnes kommune har et lavere sykefravær enn Stavanger i 2017.
*Nettverk for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSS) sammenligner sykefravær.
Langtidsfraværet i 2017 varierer mellom 4,2 prosent i august og 6,1 prosent i desember. Korttidsfraværet varierer mellom 2,0 prosent i juli måned og 3,7 prosent i januar. Korttidsfravær er egenmeldt og legemeldt fravær innenfor arbeidsgiverperioden (1-16 dager). Langtidsfravær er fravær fra 17. dag.
I 2017 har det vært en økning i sykefraværet i alle tjeneste- og virksomhetsområder, unntatt Bymiljø og utbygging og Økonomi. Det er forskjeller i sykefraværet mellom de ulike virksomhetene innenfor tjenesteområdene, og det kan være store forskjeller innad i en virksomhet.
Videre beskrives utviklingen i noen av de største tjenesteområdene innenfor oppvekst og levekår.
Barnehage
De kommunale barnehagene har hatt en økning i sitt sykefravær på 0,7 prosentpoeng og har i 2017 et samlet sykefravær på 10,1 prosent. Måltallet er 7,5 prosent, og i 2017 var 14 av 54 barnehager innenfor måltallet. I 2016 var 28 barnehager innenfor måltallet. Det er langtidsfraværet som øker mest. Det er viktig å merke seg at det er store ulikheter i barnehagenes sykefravær, fra 6 prosent til 20 prosent.
Skole
Grunnskolene hadde i 2017 et sykefravær på 6,6 prosent. Dette er en økning på 0,6 prosentpoeng sammenlignet med 2016. Det er langtidsfraværet som øker mest. I 2017 er det 16 av 43 skoler som har et sykefravær innenfor måltallet.
Syke- og aldershjemmene
Syke- og aldershjemmene har i 2017 et sykefravær på 9,6 prosent – en økning på 1,4 prosentpoeng sammenlignet med 2016. I 2017 var det 4 av 11 virksomheter som hadde et sykefravær innenfor måltallet på 7,5 prosent. Sykefraværet varierer mellom 6 og 13 prosent.
Hjemmebaserte tjenester og Bo og aktivitet
Hjemmebaserte tjenester har et sykefravær på 11 prosent, en økning på 1,3 prosent sammenlignet med 2016. Bo og aktivitet (bofellesskapene) har et sykefravær på 9,7 prosent i 2017.
Tallene er ikke lett å sammenligne, da bofellesskapene ble skilt ut i egne virksomheter, og hjemmebaserte tjenester ble slått sammen fra 6 til 4 virksomheter i 2017.
Andre tjenesteområder
Også i de andre tjenesteområdene har sykefraværet økt. Økningen er på 0,7 prosentpoeng hos Kultur og byutvikling, men ligger fremdeles under måltallet på 4,5 prosent. Personal og organisasjon har en økning i sykefravær på 0,8 prosentpoeng – 2,5 prosentpoeng over måltallet.
Barn og unge (EMbo, barnevern, helsestasjon og skolehelsetjenester og Ungdom og fritid) hadde i 2017 et sykefravær på 8,4 prosent. Dette er en økning på 0,9 prosentpoeng fra 2016.
Lærlingene har hatt et høyt sykefravær over tid, og sykefraværet i 2017 var på 9,5 prosent. Det er 1,1 prosentpoeng høyere enn i 2016. Fra 2016 til 2017 er det en økning i langtidsfraværet, det er likevel korttidsfraværet som er høyest.
| Mål per år | 2016 | 2017 | Endring 2016-2017 | |
|---|---|---|---|---|
| Stavanger kommune | 6 | 7,6 | 8,2 | 0,6 |
| Personal og organisasjon | 4,5 | 6,2 | 7 | 0,8 |
| Økonomi | 4,5 | 6,7 | 5,7 | -1 |
| Bymiljø og utbygging | 4,5 | 6,2 | 5,6 | -0,6 |
| Kultur og byutvikling | 4,5 | 3,6 | 4,3 | 0,7 |
| Oppvekst og Levekår | 6 | 7,8 | 8,4 | 0,6 |
| Lærlinger | 7,5 | 8,4 | 9,5 | 1,1 |
| Utvalgte virksomhetsområder Oppvekst og Levekår | ||||
| Kommunale barnehager | 7,5 | 9,4 | 10,1 | 0,7 |
| Grunnskoler | 6 | 6 | 6,6 | 0,6 |
| Barn og unge | 7,5 | 7,5 | 8,4 | 0,9 |
| Bo og aktivitet (bofellesskapene) | 7,5 | 9,7 | 0 | |
| Hjemmebaserte tjenester** | 7,5 | 9,7 | 11 | 1,3 |
| Levekår bydekkende | 7,5 | 7,9 | 8,5 | 0,6 |
| Syke- og aldershjem | 7,5 | 8,2 | 9,6 | 1,4 |
| * | ||||
| *Tabellen er ikke oppdatert med betegnelser på tjeneste- og stab/støtteområder etter ny hovedmodell 1.1.2018. | ||||
| **I 2016 var Bo og aktivitet en del av Hjemmebaserte tjenester. |
Innhenting av sykefraværsdata er i 2017 automatisert gjennom bruk av ulike digitale løsninger (MinTid og Notus turnussystem). Dette kan bety mer oppdatert fraværsstatistikk, spesielt innenfor korttidsfraværet.
Kommunens tilretteleggingspolicy og rutine for omplassering ved helseutfordringer er revidert. Tilretteleggingspolicyen beskriver ønsket praksis for tilrettelegging ved helseutfordringer og brukes systematisk i opplæring, støtte og oppfølging av sykefravær. Det er også utviklet et støtteverktøy til hjelp med systematisk sykefraværsarbeid for HMS-gruppene.
Ledere har et ansvar for å følge opp den enkelte sykemeldte, men også et ansvar for å arbeide systematisk for å nå målet om et sykefravær som er innenfor målkravet. For å lykkes med dette kreves det involvering og medvirkning. Arbeidsmiljøutvalgene og HMS-gruppene er sentrale medvirkningsarenaer for sykefraværsarbeid i henholdsvis tjenesteområdet og den enkelte virksomheten.
Kommunalstyret for administrasjon vedtok ved utgangen av året handlingsplan for HMS og arbeidsmiljø (sak 47/17), hvor en del av denne planen er å utarbeide en handlingsplan med tydelige satsingsområder for å redusere sykefraværet. Arbeidet vil starte opp i 1. tertial 2018. Tjenesteområder og grupper av ansatte som har særlige utfordringer med sykefravær, skal identifiseres for nærmere oppfølging. Kunnskapsbaserte tiltak som har betydning for arbeidet og tjenesteproduksjonen, skal følges opp over tid og evalueres. For å lykkes med gode tiltak skal arbeidsgiver analysere samlede årsaksforhold og måle effekten av tiltak. Det skal i fremtiden rapporteres på disse innsatsområdene. I forbindelse med dette arbeidet vil det også være aktuelt å innhente erfaringer fra Rennesøy kommune som gjennom målrettede tiltak har lykkes med å redusere sykefraværet.