Formål med finansforvaltningen:
- Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.
- Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.
Etiske retningslinjer
Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI «Principles for responsible investments».
Likviditet
Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelige driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dager. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet. Det utarbeides kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser, hvilket er en forutsetning for å kunne plassere kommunens overskuddslikviditet utenom hovedbankforbindelsen. All driftslikviditet har i 2017 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsernkonto.
Langsiktige finansielle aktiva
Grønn finansforvaltning er i 2017 implementert i forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva og utgjør i dag ca. 7 % av totalporteføljen. Denne porteføljen av grønne investeringer i fond og obligasjoner har gitt en avkastning på 10 % i 2017, mens samlet portefølje endte opp 5,4 %. Referanseindeksen avsluttet i 2017 opp 4,5 %.
Stresstesten viser et mulig tap på kr 36,1 mill. for 2017 mot kr 39,3 mill. for utgangen av 2016. Stresstesten gir uttrykk for hvor stor buffer (kursreguleringsfond) kommunen bør ha for å møte risikoen for mulige tap i porteføljen av finansaktiva. Per 31. desember 2017 er saldoen på kursreguleringsfondet kr 59,2 mill. og oppfyller kravene iht. kommunens gjeldende finansreglement med god margin.
| Aktivaklasse | Markedsverdi, mill. kr | Resultat i % | %-vis andel av porteføljen |
|---|---|---|---|
| Bankinnskudd | 37 232 786 | 1,4 | 7 % |
| Bankobligasjoner | 53 342 681 | 2,3 | 9 % |
| Industriobligasjoner | 159 299 484 | 3,3 | 28 % |
| Ansvarlige lån, fondsobligasjoner, og høyrente industriobligasjoner | 208 288 134 | 8,3 | 37 % |
| Aksjefond | 55 561 688 | 1,6 | 10 % |
| Egenkapitalbevis | 8 684 259 | 27,2 | 2 % |
| Grønne Investeringer | 40 091 143 | 10,1 | 7 % |
| Sum | 562 500 175 | 100 % |
Låneporteføljen
Per 31. desember 2017 er låneporteføljen på kr 8 071 mill.1 brutto, mot kr 7 725 mill. per 31. desember 2016. Kommunens kortsiktige finansiering, dvs. med forfall under 12. mnd., er ved utgangen av 2017 på 150 mill. med resterende gjeld med lengre forfallsstruktur. Gjeldsporteføljen hadde en gjennomsnittsrente på 2,46 % i 2017, mot 2,49 % i 2016.
Utgangen av 2017 viser en fastrenteandel av all brutto gjeld på 66 %. Rentesensitiviteten for porteføljen er ved årsskiftet ca. kr 14 mill. Dette tilsvarer økningen i rentekostnad per år dersom renten skulle, over 1 år, øke med 1 prosentpoeng, (basert på brutto lånegjeld).
| Kreditor | Gjeld pr. 31.12.2017 | % av totalgjeld | Rente | Durasjon |
|---|---|---|---|---|
| Kommunalbanken AS | 2 805 | 35 % | 1,84 % | 2,34 |
| Husbanken | 1 926 | 24 % | 1,63 % | 1,3 |
| Obligasjonslån | 3 190 | 39 % | 1,51 % | 1,61 |
| Sertifikatlån | 150 | 2 % | 0,95 % | 0,41 |
| Swap | (2 390) | 3,71 | ||
| Netto Gjeld eks. swap | 8 071 | 100 % | 2,46 % |