3.5.1 Likviditet
Likviditetsgrad
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden.
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.
Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.24 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Likviditeten er styrket per 31. desember 2017. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2017 på 1,7.
| 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Likviditetsgrad 1 | 1,23 | 1,30 | 1,47 | 1,64 | 1,90 |
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.
| 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Likviditetsgrad 2 | 0,61 | 0,53 | 0,78 | 1,03 | 1,3 |
Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er styrket de siste årene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.
3.5.2 Soliditet
| 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Egenkapitalprosent | 31,4 % | 31,0 % | 31,3 % | 30,7 % | 32,3 % |
Soliditet
Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.
Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2017 på 32,3 %. Som det framgår av tabell 3.26 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.
I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak har over tid bidratt til å svekke soliditeten.
3.5.3 Arbeidskapital
Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2008-2017 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.
Arbeidskapitalen ble styrket med kr 375 mill. som følge av at omløpsmidlene økte og kortsiktig gjeld ble redusert i 2017. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.
| ENDRING I ARBEIDSKAPITAL | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Omløpsmidler 01.01. | 1 774 687 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 859 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 |
| Omløpsmidler 31.12 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 859 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 | 3 051 878 |
| Endring omløpsmidler | 105 622 | -316 704 | -75 195 | 320 449 | 158 926 | -137 116 | 190 895 | 342 783 | 393 260 | 294 272 |
| Kortsiktig gjeld 01.01. | 1 164 833 | 1 317 334 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 |
| Kortsiktig gjeld 31.12 | 1 317 334 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 | 1 605 906 |
| Endring i kortsiktig gjeld | 152 501 | -51 320 | -82 987 | 286 103 | 76 310 | -60 492 | 70 889 | 57 330 | 73 123 | -80 384 |
| Endring i arbeidskapital | -46 878 | -265 384 | 7 792 | 34 346 | 82 616 | -76 624 | 120 006 | 285 454 | 320 136 | 374 656 |
Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.
Arbeidskapitalen per 31. desember 2017 var på kr 1,1 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 373 mill. En reduksjon i akkumulert premieavvik på kr 17 mill. medførte at den korrigert arbeidskapitalen ble styrket med kr 392 mill. fra 2016 til 2017. Per 31. desember 2017 var premieavviket ca. 12 % av omløpsmidlene, noe som er en reduksjon på 2 prosentpoeng fra 2016. I tabell 3.28 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2008-2017.
| Arbeidskapital 2008 -2017 | 31.12.2008 | 31.12.2009 | 31.12.2010 | 31.12.2011 | 31.12.2012 | 31.12.2013 | 31.12.2014 | 31.12.2015 | 31.12.2016 | 31.12.2017 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Omløpsmidler 31.12 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 860 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 | 3 051 878 |
| Kortsiktig gjeld 31.12 | 1 317 335 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 | 1 605 906 |
| Arbeidskapital | 562 974 | 297 591 | 305 383 | 339 730 | 422 345 | 345 721 | 465 727 | 751 181 | 1 071 316 | 1 445 972 |
| Herav premieavvik | 219 004 | 253 430 | 285 507 | 271 538 | 395 791 | 407 617 | 528 271 | 410 950 | 389 708 | 372 805 |
| Korrigert arbeidskapital | 343 970 | 44 161 | 19 876 | 68 192 | 26 554 | -61 896 | -62 544 | 340 230 | 681 609 | 1 073 168 |
| Endring i arbeidskapital ihht. regnskap | -46 880 | -265 383 | 7 792 | 34 347 | 82 615 | -76 624 | 120 006 | 285 454 | 320 135 | 374 656 |
| Endring / korrigert arbeidskapital | -121 674 | -299 809 | -24 285 | 48 316 | -41 638 | -88 450 | -648 | 402 774 | 341 379 | 391 559 |
3.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld
Langsiktig lånegjeld har økt med 230 % de siste ti årene. Kommunen har i denne perioden hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på over kr 1 mrd. per år, en gjennomsnittlig egenfinansiering lavere enn målsettingen på 50 % og en betydelig økning i opptak av startlån. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag.
| Utvikling i lånegjeld | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser | 3 535 | 4 044 | 4 802 | 5 347 | 5 743 | 6 234 | 6 909 | 7 417 | 7 798 | 8 135 |
| - Videre utlån / startlån | 377 | 630 | 893 | 1014 | 1231 | 1400 | 1571 | 1784 | 1 860 | 1 908 |
| - Ubrukte lånemidler | 267 | 77 | 136 | 90 | 211 | 176 | 300 | 374 | 290 | 410 |
| - Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen | 328 | 314 | 301 | 287 | 273 | 259 | 245 | 231 | 218 | 204 |
| - Lån ifm. Reform 97 | 27 | 23 | 20 | 16 | 12 | 9 | 6 | 2 | 2 | 0 |
| - Lån skolebygg (staten betjener rentene) | 239 | 222 | 473 | 456 | 438 | 421 | 403 | 372 | 353 | 323 |
| - Lån kirkebygg (staten betjener rentene) | 46 | 46 | 79 | 79 | 85 | 83 | 80 | 140 | 145 | 139 |
| Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner | 2 251 | 2 732 | 2 900 | 3 405 | 3 493 | 3 886 | 4 304 | 4 514 | 4 930 | 5 151 |
Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.
Brutto lånegjeld økte med kr 338 mill. fra 2016 til 2017. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 221 mill. dersom det korrigeres for startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Korrigert lånegjeld økte mindre enn brutto lånegjeld blant annet som følge av økning i ubrukte lånemidler på kr 120 mill.
Figur 3.13 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2008-2017.
Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2008-2017, og var per 31. desember 2017 på kr 46 770. Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.14 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for ASSS-kommunene i 2016 og 2017. Stavanger kommune har de siste årene hatt en betydelig økning i netto lånegjeld per innbygger, men nivået ligger likevel fortsatt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
De senere årene har et redusert rentenivå bidratt til å holde kapitalkostnadene relativt stabile. En høy lånegjeld vil fram i tid kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Figur 3.15 viser netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter (konsern) for ASSS-kommunene i 2016 og 2017. Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Nivået vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, herunder andel egenfinansiering og avdragstid. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter, realisert/urealisert tap/gevinst på finansielle plasseringer, samt utbytte og eieruttak. Utbyttet fra Lyse AS som var på 209,6 mill. i 2017 bidrar i stor grad til å redusere nivået.