Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2017 ble kr 10 072 mill. Dette er en økning på kr 300 mill. tilsvarende 3,1 % fra 2016. Sett mot justert budsjett 2017 viser regnskapet merinntekter på kr 406 mill. I 2017 er kr 126,5 mill. av driftsinntektene overført til 2018 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2017 (tilsvarende i 2016 var kr 94,5 mill.).
Figur 3.7 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 49 % av de totale driftsinntektene i 2017 (52 % i 2016).
I tabell 3.7 er bykassens hovedinntektskilder satt opp.
| Driftsinntekter | Regnskap 2017 | Justert budsjett | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2016 |
|---|---|---|---|---|---|
| Brukerbetalinger | -441 955 | -453 937 | -11 982 | 97,4 | -440 354 |
| Andre salgs- og leieinntekter | -624 518 | -578 281 | 46 237 | 108,0 | -725 825 |
| Overføringer med krav til motytelse | -1 104 872 | -867 714 | 237 158 | 127,3 | -1 076 276 |
| Rammetilskudd | -2 145 544 | -2 076 200 | 69 344 | 103,3 | -1 844 101 |
| Andre statlige overføringer | -448 556 | -367 415 | 81 141 | 122,1 | -264 432 |
| Andre overføringer | -99 125 | -85 728 | 13 397 | 115,6 | -49 263 |
| Skatt på inntekt og formue | -4 887 727 | -4 917 000 | -29 273 | 99,4 | -5 058 582 |
| Eiendomsskatt | -319 490 | -320 000 | -510 | 99,8 | -312 746 |
| Sum driftsinntekter | -10 071 787 | -9 666 275 | 405 512 | 104,2 | -9 771 579 |
- Brukerbetalingene viser kr 12 mill. lavere enn justert budsjett. Dette skyldes at brukerbetalingen tilknyttet langtidsplass i sykehjem var for høyt budsjettert. Sammenlignet med regnskap 2016 viser brukerbetalingene stabilitet.
- Andre salgs- og leieinntekter er kr 46 mill. mer enn budsjettert, og er stort sett relatert til merinntekter knyttet til vann og avløpsgebyrer. Dette er selvkostområder, så tilsvarende merutgift vil være å finne på utgiftssiden. Reduksjonen fra 2016 skyldes primært husleieinntekter som nå føres i kommunalt foretak og ikke i bykassen.
- Overføringer med krav til motytelse viser kr 237 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er høyere refusjonsinntekter knyttet til sykefravær samt høyere momsinntekter enn budsjettert. Begge disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2016.
- Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 94 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak inntekter knyttet til Nye Stavanger og høyere integreringstilskudd enn budsjettert.
- Eiendomsskatt er brutto eiendomsskatt, kr 319,5 mill. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2017 kr 263,4 mill. og kr 0,6 mill. lavere enn justert budsjett. Økningen fra 2016 skyldes 2,2 % kontormessig justering av takstene i henhold til budsjettvedtaket.
- Frie inntekter Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.
| Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) | Regnskap 2017 | Opprinnelig vedtatt budsjett 2017 | Justert budsjett 2017 | Avvik justert budsjett - regnskap | Endring 2016-2017 |
|---|---|---|---|---|---|
| Skatt på inntekt og formue | -4 887 727 | -4 980 000 | -4 917 000 | -29 273 | -3,4 % |
| Rammetilskudd inkl inntektsutjevn. | |||||
| Rammetilskudd | -2 757 403 | -2 754 000 | -2 757 400 | 3 | |
| Inntektsutjevning | 612 209 | 730 000 | 681 200 | 68 991 | |
| Prosjektskjønn | -1 100 | 0 | -1 100 | 0 | |
| Ekstra skjønnsmidler (enslige mindreårige flyktninger) | -350 | 0 | 0 | 350 | |
| Sum rammetilskudd | -2 146 644 | -2 024 000 | -2 077 300 | 69 344 | 16,4 % |
| Sum frie inntekter | -7 034 371 | -7 004 000 | -6 994 300 | 40 071 | 1,9 % |
Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 034 mill. i 2017 og dermed kr 40,1 mill. høyere enn justert budsjett.
Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2017 ble kr 4 887,7 mill. Dette er en reduksjon på kr 170,9 mill. (-3,4 %) sammenlignet med 2016. Reduksjonen henger i stor grad sammen med den unike merskatteveksten i 2016 som ikke ble videreført i 2017 i henhold til varsling ved inngangen av fjoråret. Skatteinngangen er kr 29,3 mill. lavere enn justert budsjett 2017. Budsjetterte skatteinntekter ble nedjustert med kr 63 mill. i 2017.
Alle skattearter bidro til reduksjon i skatteinntektene i Stavanger kommune. Veksten i forskuddstrekket ble -0,5 % sammenlignet med 4,9 % vekst i for landet. Fallet i lokal arbeidsledighet bidro positivt i den løpende innbetalingen av forskuddstrekket utover i 2017, samtidig som endelige ligningsoppgjør for 2016 innebar nedjustering av inntektsnivået. Forskuddsskatten ble kr 95 mill. lavere enn toppårene 2015 og 2016, hovedsakelig grunnet tilpasningen fra personlige skatteytere til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015 og 2016. Også restanseinngangen normaliserte seg fra det høye nivået i 2016 og endte med kr 56 mill. i lavere inngang.
Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 156,6 mrd., tilsvarende en skattevekst på 4,5 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2017 ble først nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 1,5 % til 1,0 %. Deretter ble anslaget økt til 3,3 % i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2018.
Figur 3.8 viser akkumulert skattevekst per måned i 2017 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.
Økningen i nasjonal skatteinngang medfører en lavere skatteutjevning for Stavanger kommune sammenlignet med tidligere år og budsjettet ble justert i henhold til prognosene per andre tertial 2017. Endelig nivå på skatteinngangen medførte et lavere krav om inntektsutjevning fra 2016 til 2017 på kr 185 mill., slik at nivået havnet på kr 612,2 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 69,0 mill. lavere enn justert budsjett.
Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 36 825 per innbygger i 2017, en reduksjon på 3,4 % fra 2016. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,6 % til kr 29 779 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 123,7 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 132,7 % i 2016. Nivået er det laveste på 13 år. Figur 3.12 viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.
Figur 3.10 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på -3,4 %, mens Sola kommune havnet på -4,2 % og Sandnes kommune oppnådde 0 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 1,0 % til 7,4 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 4,8 % sammenlignet med 4,5 % for landet.
Med betydelig lavere skattevekst for Stavanger kommune de siste årene sammenlignet med landet og de andre storbyene, har Stavanger kommune havnet nedover på listen over skatteinntekt per innbygger i kommunen. Stavanger falt fra niende plass i 2013 til attende plass i 2017.
Av storbyene ligger Bærum kommune høyest som nummer seks på listen over de meste skattesterke kommunene i 2017 (med et snitt på 167,4 %) og Oslo kommune er på ellevte plass med 138,0 %. Øverst er de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal, samt kommunen Frøya med sin laksenæring.
Figur 3.11 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2016 og foreløpige regnskapstall for 2017 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene samtidig som avstanden opp til landsgjennomsnittet har økt noe. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.