3.1 Økonomiske hovedtall
Kapitlet omhandler i all hovedsak Stavanger kommune som bykasse. De kommunale foretakene er omtalt særskilt i kapittel 8.
Resultatene er bedre enn forventet
De økonomiske resultatene i 2017 er bedre enn tidligere forutsatt. Regnskapet for Stavanger kommune viser et netto driftsresultat på kr 443 mill., tilsvarende 4,4 % av samlede driftsinntekter. Dette er høyere enn det langsiktige målet som er på 3,0 % og flere årsaker bidrar til det gode driftsresultatet:
Høyere nasjonal skatteinngang enn de statlige styringssignalene tidligere på høsten, medførte lavere utjevningskrav for Stavanger. Frie inntekter ble dermed om lag kr 40 mill. høyere sammenlignet med høstprognosene. Resultat av finanstransaksjoner ble kr 29 mill. bedre enn forventet. I tillegg har tjenesteområdene gjort en betydelig jobb med å tilpasse seg den nye økonomiske hverdagen. Det er også mottatt vesentlig høyere inntekter fra staten som blant annet gjelder kommunereformen og integreringstilskudd. Tilskudd vedrørende kommunereformen er avsatt på bundne fond og vil bli brukt i 2018/2019.
Tjenesteområdene hadde kr 58 mill. (0,9 %) i mindreforbruk i forhold til et netto budsjett på kr 6,8 mrd. i 2017. Det har vært stor oppmerksomhet på økonomistyring. Siden 2015 er det gjennomført omstillinger i driften på kr 375 mill., herav kr 51 mill. i 2017. De aller fleste virksomhetene avlegger et resultat i balanse, eller med et mindreforbruk enn budsjettert. Dette gjelder blant annet skolene, alders- og sykehjem og bosetting av flyktninger. Det er mottatt høyere inntekter enn forutsatt fra den innførte piggdekkavgiften, merinntekter på kommunens svømmeanlegg samt lavere kostnader knyttet til energiforbruk.
Samlet gir dette et regnskapsmessig mindre forbruk i driften på kr 178 mill.
Justeringsavtaler
Stavanger kommune inngår justeringsavtaler med private utbyggere for å kunne oppnå momsrefusjon relatert til utbygging av kommunal infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen.
God kommunal regnskapsskikk (GKRS) ga i 2014 en ny anbefaling om regnskapsføring av slike avtaler med virkning fra regnskapsåret 2015.
Investeringsutgifter økes tilsvarende anleggsverdien som kommunen overtar, inntekter økes i henhold til nettoverdien av overtatt anlegg og kommunen anses i realiteten å låne midler fra utbygger, jf. bruk av lån i regnskapet.
Brutto investeringsutgifter ble kr 1,23 mrd. I dette inngår kr 221,8 mill. bokførte utgifter knyttet til justeringsavtaler. Korrigert for justeringsavtaler ble de faktiske brutto utgiftene kr 1 mrd. Det er om lag kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Mindreforbruket skyldes endret finansiell framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt. Samlede investeringsinntekter i 2017 ble kr 596 mill. Dette inkluderer om lag kr 220 mill. i bokførte justeringsavtaler. Korrigert for dette utgjorde de faktiske investeringsinntektene kr 375,8 mill. som var kr 6 mill. høyere enn justert budsjett.
Videre i dette kapitlet følger først de overordnede tallstørrelsene og deretter mer detaljerte analyser på drifts-, investerings- og balanseregnskapet.
3.1.1 Finansielle målsettinger
Stavanger kommune har veletablerte langsiktige finansielle målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi.
Netto driftsresultat ble på 4,4 % i 2017 og er godt over den langsiktige målsetningen på 3,0 %. Egenfinansieringsgraden ble 63 % og dette er også godt over kommunens langsiktige målsetning på 50 %. Gjeldsgraden økte svakt til 62 % og er like i overkant av kommunens langsiktige målsetning på 60 %.
Økonomiske mål Mål 2017 2016 Gjennomsnitt siste 5 år Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 3,0 % 4,4 % 5,0 % 2,7 % Investeringer, andel egenfinansiering > 50 % 63 % 52 % 50 % Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene < 60 % 62 % 61 % 60 %
Analyser av historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden.
3.1.2 Netto driftsresultat
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse.
Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivinger. Netto driftsresultat viser overskuddet på årets drift før bruk av og avsetninger til fond, samt overføring til investeringer.
Netto driftsresultat i 2017 ble kr 443,2 mill. og utgjorde 4,4 % av kommunens driftsinntekter. Budsjettjustert netto driftsresultat var på 1,0 %. Hovedårsaken til et høyere resultat enn justert budsjett er høyere frie inntekter og bedre resultat på finanspostene, samt lavere driftskostnader (bl.a. mindreforbruk generelt).
Netto driftsresultat må også ses over tid. I løpet av de siste 5 år har Stavanger kommune en gjennomsnittlig sats 2,7 %, hvilket er lavere enn måltallet. De tre siste, gode årene veier ikke opp for utfordringene kommunen hadde med rask omstilling i 2013-2014. Utviklingen over tid vises i figur 3.1. Inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer ble gradvis overført fra drifts- til investeringsregnskapet fra og med 2010 og med full effekt fra 2014.1
Netto driftsresultat for ASSS-kommunene var 4,3 % i 2017, mens gjennomsnitt alle kommuner var på 3,5 %.
3.1.3 Gjeldsgrad
Gjeldsgrad
Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter.
Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter), og er et nøkkeltall som gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Startlån er inkludert i brutto lånegjeld.
Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden eksklusiv startlån over tid ikke skal ligge høyere enn 60 %. Kommunen hadde per 31. desember 2017 en brutto lånegjeld på kr 8,1 mrd., hvorav startlån utgjorde kr 1,9 mrd. Dette ga en gjeldsgrad inklusiv startlån på 81 %, og en gjeldsgrad eksklusiv startlån på 62 %. Gjeldsgraden var følgelig også i 2017 rett i overkant av det langsiktige målet på 60 %.
3.1.4 Egenfinansiering av investeringer
Kommunens langsiktige målsetting er at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert. Egenfinansiering av investeringer i 2017 tilsvarer 63 % av brutto investeringsutgifter (ekskludert avdrag og utlån til startlån, Stavanger boligbygg KF og Stavanger utvikling KF, avsetninger og justeringsavtaler). I egenfinansiering av investeringer inngår blant annet inntekter knyttet til salg av eiendommer, momskompensasjon, diverse tilskudd fra staten samt overføringer fra drift.
Nivået på egenfinansieringsgraden varierer fra år til år, og er avhengig av størrelsen av hver av de nevnte egenfinansieringskildene. I 2017 har Stavanger kommune i mottatt betydelige øremerkede midler (kr 134 mill.) til blant annet rehabilitering og vedlikehold av eiendomsmassen som gjør at kommunen oppnår høyere egenfinansiering i et enkelt år. Figur 3.3 viser egenfinansieringsgrad av investeringer i perioden 2008-2017.
3.1.5 Investeringsregnskapet
Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner ble kr 1,2 mrd. i 2017. Korrigert for justeringsavtaler (kr 221,8 mill.) blir de faktiske brutto utgiftene knyttet til planlagte investeringsprosjekter i 2017 på kr 1 mrd. Det er om lag kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Årsaken til det er endret finansiell framdrift på flere store investeringsprosjekter. Investeringsinntekter ble i 2017 kr 596 mill. Korrigert for justeringsavtaler utgjorde de faktiske investeringsinntektene kr 375,8 mill. som kr 6 mill. høyere enn justert budsjett.
Endret finansiell framdrift i gjennomføring av flere investeringsprosjekter, samt lavere utbetalt startlån medførte at finansieringsbehov i 2017 ble kr 287 mill. lavere enn justert budsjett. Som følge av dette ble bruk av lån kr 346 mill. lavere. Udisponerte lånemidler fra 2017 er forventet brukt i løpet av 2017 for å finansiere utgifter som ble forskjøvet mellom regnskapsårene.
Hovedoversikt investeringer Regnskap 2017 Justert budsjett 2017 Avvik Regnskap 2016 Sum investeringsinntekter -596 219 -369 647 226 572 -443 334 Brutto investeringsutgifter 1 232 425 1 246 672 14 247 1 161 843 Finanstransaksjoner 601 875 647 980 46 105 568 342 Finansieringsbehov 1 238 081 1 525 005 286 924 1 286 851 Dekket slik Bruk av lån 709 850 1 055 881 346 031 884 932 Mottatte avdrag på utlån 206 662 151 554 -55 108 191 036 Overført fra driftsregnskapet 179 667 179 515 -152 205 874 Bruk av disposisjonsfond 1 500 1 500 0 0 Bruk av bundne driftsfond 1 013 0 -1 013 0 Bruk av ubundne investeringsfond 86 155 86 155 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 53 233 50 400 -2 833 5 008 Sum finansiering 1 238 081 1 525 005 286 924 1 286 851 Udekket/udisponert 0 0 0 0
3.1.6 Driftsregnskapet
Driftsregnskapet for 2017 viser et regnskapsmessig resultat på kr 178,1 mill. Resultatet for 2016 var på kr 159,4 mill.
Driftsinntektene i 2017 ble høyere enn driftskostnadene og bidrar dermed til et brutto driftsresultat på kr 87,1 mill. Tilsvarende resultat for 2016 var på kr 334,5 mill.
Brutto driftsresultat
Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.
Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk
Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.
Netto driftsresultat ble positivt i 2017 med kr 443,2 mill. og er i underkant av tilsvarende resultat i 2016 på kr 484,3 mill. Resultatene framkommer i tabell 3.3.
Hovedoversikt drift | Regnskap 2017 | Justert budsjett 2017 | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|
Sum driftsinntekter | -10 071 787 | -9 666 275 | -9 771 579 |
Sum driftsutgifter | 9 984 722 | 9 805 911 | 9 437 042 |
Brutto driftsresultat | -87 065 | 139 636 | -334 538 |
Resultat eksterne finanstransaksjoner | 127 238 | 156 509 | 191 811 |
Motpost avskrivninger | -483 378 | -393 177 | -341 607 |
Netto driftsresultat | -443 205 | -97 032 | -484 334 |
Netto avsetninger, fond | 85 390 | -82 483 | 119 073 |
Overført til investeringsregnskapet | 179 667 | 179 515 | 205 874 |
Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk | -178 148 | 0 | -159 387 |
3.1.7 Balanseregnskapet
Balanseregnskapet viser en samlet økning i eiendelene på kr 1 573 mill. i 2017. Anleggsmidlene økte med kr 1 278 mill. som følge av aktiverte investeringer og økte pensjonsmidler. Økningen i omløpsmidler på kr 294 mill. er hovedsakelig et resultat av økte bankinnskudd. Egenkapitalen økte med kr 949 mill., noe som er kr 326 mill. mer enn økningen i gjelden. Økte pensjonsforpliktelser utgjorde 52 % av samlet økning i langsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er styrket med kr 375 mill. fra 2016 til 2017. Balanseregnskapet er nærmere omtalt i pkt. 3.4.
Balanseregnskapet (alle tall i mill. kr.) | Regnskap 2017 | Andel 2017 | Regnskap 2016 | Andel 2016 | Endring 2017-2016 |
---|---|---|---|---|---|
Anleggsmidler | 26 002 | 89,5 % | 24 723 | 90,0 % | 1 278 |
Omløpsmidler | 3 052 | 10,5 % | 2 758 | 10,0 % | 294 |
Sum eiendeler | 29 053 | 100,0 % | 27 481 | 100,0 % | 1 573 |
Egenkapital | 9 385 | 32,3 % | 8 435 | 30,7 % | 949 |
Langsiktig gjeld | 18 063 | 62,2 % | 17 359 | 63,2 % | 704 |
Kortsiktig gjeld | 1 606 | 5,5 % | 1 686 | 6,1 % | -80 |
Sum egenkapital og gjeld | 29 053 | 100,0 % | 27 481 | 100,0 % | 1 573 |
Arbeidskapital | 1 446 | 1 071 | 375 |
3.2 Analyser av investeringsregnskapet
Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag, videre utlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.
Hovedoversikt investeringer | Regnskap 2017 | Justert budsjett 2017 | Avvik | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|
Sum investeringsinntekter | -596 219 | -369 647 | 226 572 | -443 334 |
Brutto investeringsutgifter | 1 232 425 | 1 246 672 | 14 247 | 1 161 843 |
Finanstransaksjoner | 601 875 | 647 980 | 46 105 | 568 342 |
Finansieringsbehov | 1 238 081 | 1 525 005 | 286 924 | 1 286 851 |
Dekket slik | ||||
Bruk av lån | 709 850 | 1 055 881 | 346 031 | 884 932 |
Mottatte avdrag på utlån | 206 662 | 151 554 | -55 108 | 191 036 |
Overført fra driftsregnskapet | 179 667 | 179 515 | -152 | 205 874 |
Bruk av disposisjonsfond | 1 500 | 1 500 | 0 | 0 |
Bruk av bundne driftsfond | 1 013 | 0 | -1 013 | 0 |
Bruk av ubundne investeringsfond | 86 155 | 86 155 | 0 | 0 |
Bruk av bundne investeringsfond | 53 233 | 50 400 | -2 833 | 5 008 |
Sum finansiering | 1 238 081 | 1 525 005 | 286 924 | 1 286 851 |
Udekket/udisponert | 0 | 0 | 0 | 0 |
Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter, refusjoner og overføringer knyttet til justeringsavtaler. Samlede investeringsinntekter i 2017 ble kr 596 mill. Dette inkluderer om lag kr 220 mill. i bokførte justeringsavtaler. Korrigert for dette utgjorde de faktiske investeringsinntektene kr 375,8 mill. som var kr 6 mill. høyere enn justert budsjett. Brutto investeringsutgifter ble kr 1,23 mrd. I dette inngår kr 221,8 mill. bokførte utgifter knyttet til justeringsavtaler. Korrigert for justeringsavtaler ble de faktiske brutto utgiftene kr 1 mrd. Det er om lag kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Mindre forbruket skyldes endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt.
Samlede finanstransaksjoner utgjør kr 601,8 mill. og er kr 46 mill. lavere enn justert budsjett. De største utgiftene som inngår i finanstransaksjoner er utlån og avdrag knyttet til startlån samt avsetninger til investeringsfond. Mottatt avdrag på startlån var kr 152 mill., og er om lag kr 46 mill. over budsjettet. Det ble satt av kr 63 mill. på bundne investeringsfond. Midlene er knyttet til statlige tilskudd og er øremerket til konkrete prosjekter med forventet aktivitet i 2018. I tillegg ble det avsatt kr 65,5 mill. på ubundne investeringsfond jf. 2. tertialsak 2017 som følge av kjente tidsforskyvninger i noen av flerårige byggeprosjekter.
Finansieringsbehov for investeringene utgjør kr 1,23 mill., som er kr 287 mill. lavere enn budsjettert. Netto investeringsutgifter ble i 2017 finansiert som følge: bruk av lån inkludert utlån (kr 709,8 mill.), mottatt avdrag på utlån kr (206,6 mill.), overføring fra drift (kr 179,6 mill.) og bruk fond (kr 141,9 mill.)
Bruk av lån ble kr 346 mill. lavere enn budsjettert. Dette har i hovedsak sammenheng med endret fremdrift av investeringsprosjekter enn tidligere forutsatt, lavere utbetalt utlån samt høyere mottatt avdrag relatert til utlån enn budsjettert.
3.2.1 Investeringsinntekter
Investeringsinntektene består av inntekter fra salg av bebygd og ubebygd eiendom, overføringer fra andre, statlige overføringer, andre salgsinntekter og refusjoner. Samlede investeringsinntekter korrigert for justeringsavtaler ble i 2017 kr 375,8 mill., som er kr 6 mill. høyere enn justert budsjett.
I tertialrapportene i 2017 ble budsjetterte salgsinntekter nedjustert fra kr 135 mill. til kr 95 mill., dvs. en reduksjon på kr 40 mill. på grunn av forventet salgstidspunkt for enkelte eiendommer. Regnskapsførte salgsinntekter fra arealer og bygninger ved utgangen av året ble kr 93,4 mill. I salgsinntekter for 2017 inngår inntekter fra salg av blant annet Norges Bank-bygget (kr 80 mill.), salg av eiendom til Kalhammeren boligutvikling AS, Gamle Forusvei, deler av Felt B1, felles uteområdet F2 og snipper.
Mottatt kompensasjon for merverdiavgift ble kr 158 mill. og var kr 4,6 mill. over justert budsjett.
Statlige overføringer, overføringer med krav til motytelse og andre overføringer ble totalt kr 122,7 mill. I overføringene inngår blant annet kr 10 mill. spillemidler til ferdigstilte investeringsprosjekter innen idrett samt kr 96 mill. (andel av tilskudd ble bokført i investeringsregnskap) i statlige vedlikeholdsmidler.
Stortinget vedtok 17. desember 2016 ved behandlingen av statsbudsjett 2017 et øremerket tilskudd til kommuner på Sørlandet og Vestlandet på 650 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg som er eid av kommunen. Stavanger kommune sin andel utgjorde totalt kr 134 mill. Midlene er disponert i henhold til bystyresak 50/17 i drift og investering. I tillegg har Stavanger mottatt kr 77 mill. i 2016 i forbindelse med tiltaksmidler fra Staten. Samlede tiltaksmidler fra Staten utgjør dermed kr 211 mill. for årene 2016 og 2017. Tabell 3.6 viser vedtatte bevilginger samt forbruk per 31. desember 2017 tilknyttet prosjekter som er finansiert med tiltaksmidlene. Kr 6,2 mill. av midlene ble overført til Stavanger bolig KF til bruk på rehabilitering av boliger. Det ble per 31.12.2017 disponert kr 87,1 mill. av den totale summen. Noen av prosjektene ble imidlertid ikke sluttført ved utgangen av 2017 og vil i henhold til inngåtte kontrakter og aktivitetsplaner ferdigstilles i løpet av 2018. Resterende midler på kr 46,8 mill. er avsatt på bundne fond og er øremerket til finansiering av disse prosjektene.
Prosjekt | Bevilgning 2017 | Regnskap 2017 |
---|---|---|
Kannik skole, ballbinge | 1 400 | 472 |
Langøy kai, nordøst | 6 000 | 59 |
Peisaren Vassøy | 3 000 | 36 |
Klubben Kai Jåttåvågen | 6 500 | 1 053 |
Husbøstykket barnehage | 1 000 | 468 |
Stokka barnehage | 1 100 | 1 237 |
Mariamarka barnehage | 1 164 | 23 |
Vannassen barnehage | 1 300 | 547 |
Asfaltering | 10 000 | 12 573 |
Kongsgata, prosjektering og rehabilitering | 2 500 | 246 |
Parseller Våland kolonihage | 200 | 1 010 |
Rehabilitering Flørli | 478 | 478 |
Dreneringstiltak skole | 1 500 | 1 874 |
Dreneringstiltak barnehage | 1 500 | 1 042 |
Rehabilitering av eiendomsmassen | 30 050 | 21 664 |
Rehabilitering av baderom ved 4 sykehjem | 40 000 | 29 431 |
Delfinansiering av Nye Tou trinn 2 | 20 000 | 8 670 |
Stavanger bolig KF | 6 250 | 6 250 |
Totalt | 133 942 | 87 134 |
3.2.2 Investeringsutgifter
Brutto investeringsutgifter eksklusive finanstransaksjoner og justeringsavtaler ble kr 1 mrd. i 2017. Det er kr 236 mill. lavere enn justert budsjett. Investeringsprosjekter pågår ofte over mer enn ett kalenderår, slik at budsjett – og regnskapstall må ses samlet over en periode på 2-3 år, idet avvikene mellom budsjett og regnskap hovedsakelig skyldes tidsforskyvninger, dvs. endret finansiell framdrift. Forsinkelser/tidsforskyvinger kan ha ulike årsaker, for eksempel uforutsette forhold i forbindelse med grunnerverv, endrede vedtak knyttet til reguleringsplaner, omfattende kontraktsforhandlinger, endret finansieringstidspunkt enn tidligere forutsatt etc.
Byggeprosjekter som hadde størst mindreforbruk i forhold til justert årsbudsjett i 2017, var Olav Kyrres gate 19 (kr 43 mill.), Lervig sykehjem (13 mill.), Bekkefaret kirke (kr 12 mill.), Oddahagen (kr 11,3 mill.), Nye Tou trinn 2 (kr 11,3 mill.), Rehabilitering av bad ved sykehjemmene (kr 10,5 mill.) Byggeprosjektet som hadde størst merforbruk i forhold til årsbudsjett var Hetlandshallen (kr – 5,7 mill.) og barneboligen i Bjørn Farmannsgate (kr – 4,3 mill.). Det gjøres oppmerksom på at oppnevnte mer/mindreforbruk i 2017 skyldes kun tidsforskyvninger, og er et avvik i forhold til prosjektenes årsbudsjett. Det innebærer ikke at investeringsprosjektene koster mer eller mindre enn planlagt, men det forklarer avviket mellom regnskapsførte brutto investeringsutgifter og brutto investeringsbudsjett.
Bykassens brutto investeringsnivå ekskludert finanstransaksjoner de siste 5 årene framgår av figur 3.4. Gjennomsnittlig årlig investeringsnivå de siste 5 årene har vært på kr 1,14 mrd. Investeringsnivået i 2017 ble høyere enn gjennomsnittet for de siste 5 årene.
De samlede investeringene i ulike formålsbygg og anlegg fordeler seg som spesifisert i figur 3.5. Det presiseres at avvikene mellom regnskap og årets budsjett hovedsakelig gjelder finansiell framdrift.
Investeringsutgifter knyttet til sykehjem/bofellesskap og kommunale boliger utgjorde om lag kr 188 mill. Her inngår blant annet prosjektene rehabilitering av bad på 4 sykehjem (kr 30 mill.), barnebolig i Bjørn Farmanns gate (kr 27 mill.) og Lervig sykehjem (kr 106 mill.)
Investeringene i skolebygg i 2017 utgjorde om lag kr 111 mill. De største investeringsprosjektet som inngår i skolebygg i 2017 er Skeie skole modulbygg (kr 16 mill.), Hundvåg skole, utbygging (kr 12 mill.), Lunde skole (kr 12 mill.), Kannik skole (kr 10 mill.)
Investeringer i idrettsbygg i 2017 ble kr 181 mill. De største enkeltprosjektene som inngår i denne kategorien er Nye Gamlingen (kr 41 mill.), Hetlandshallen (kr 40 mill.), Stavanger svømmehall (kr 26 mill.), Stavanger idrettshall (kr 13 mill.), Garderobe Midjord (kr 12 mill.)
Det største investeringsprosjektet knyttet til administrasjonslokaler og diverse bygg er Tou scene byggetrinn 2 (kr 40 mill.) og energitiltak på kommunale bygg (kr 40 mill.)
De største prosjektene knyttet til kirkelig formål i 2017 er restaurering av Domkirken (kr 19 mill.) og rehabilitering av Bekkefaret kirke (kr 8 mill.).
Regnskapsskjema 2B gir en detaljert oversikt over investeringsprosjekter i 2017 og forbruket per prosjekt.
3.2.3 Finansiering av investeringer
Kommunens investeringsutgifter finansieres med låneopptak og egne inntekter. Om lag 37 % av brutto av bykassens brutto investeringsutgifter ble finansiert med bruk av lån mens 63 % ble finansiert med diverse inntekter. De største egenfinansieringskildene var relatert til mottatt momskompensasjon (kr 158 mill.), overføring fra drift (kr 179,7 mill.), salg av eiendommer (kr 93,5 mill.), avdrag fra Lyse (kr 43,6 mill.) samt diverse statlige tilskudd (kr 122 mill.).
Figur 3.8 viser utviklingen i finansieringen av brutto investeringsutgifter (ekskludert utlån) med låneopptak og egenfinansiering de siste 10 årene.
3.3 Analyser av driftsregnskapet
Økonomistyring for virksomhetene
Kravet til økonomistyring for virksomhetene er i gjeldende budsjettreglement at de skal styre innenfor den til enhver tid gjeldende netto driftsramme
Kravet til økonomistyring for virksomhetene er i gjeldende budsjettreglement at de skal styre innenfor den til enhver tid gjeldende netto driftsramme. Dette innebærer at det kan framkomme mer- og mindreforbruk på utgiftsarter samtidig som det da kan fremkomme mer- og mindreinntekter på inntektsarter, mens totalresultatet er innenfor virksomhetens netto driftsrammer. Dette påvirker oversiktene som følger videre i dette kapitlet med hensyn til avvik på delelementene i oversiktene.
I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2017 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.
Avvik som relateres til virksomhetene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 5-7.
3.3.1 Driftsinntekter
Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2017 ble kr 10 072 mill. Dette er en økning på kr 300 mill. tilsvarende 3,1 % fra 2016. Sett mot justert budsjett 2017 viser regnskapet merinntekter på kr 406 mill. I 2017 er kr 126,5 mill. av driftsinntektene overført til 2018 i form av øremerkede og bundne midler som ikke fullt ut er benyttet i 2017 (tilsvarende i 2016 var kr 94,5 mill.).
Figur 3.7 viser de ulike kildene til inntekter og deres andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 49 % av de totale driftsinntektene i 2017 (52 % i 2016).
I tabell 3.7 er bykassens hovedinntektskilder satt opp.
Driftsinntekter | Regnskap 2017 | Justert budsjett | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|---|
Brukerbetalinger | -441 955 | -453 937 | -11 982 | 97,4 | -440 354 |
Andre salgs- og leieinntekter | -624 518 | -578 281 | 46 237 | 108,0 | -725 825 |
Overføringer med krav til motytelse | -1 104 872 | -867 714 | 237 158 | 127,3 | -1 076 276 |
Rammetilskudd | -2 145 544 | -2 076 200 | 69 344 | 103,3 | -1 844 101 |
Andre statlige overføringer | -448 556 | -367 415 | 81 141 | 122,1 | -264 432 |
Andre overføringer | -99 125 | -85 728 | 13 397 | 115,6 | -49 263 |
Skatt på inntekt og formue | -4 887 727 | -4 917 000 | -29 273 | 99,4 | -5 058 582 |
Eiendomsskatt | -319 490 | -320 000 | -510 | 99,8 | -312 746 |
Sum driftsinntekter | -10 071 787 | -9 666 275 | 405 512 | 104,2 | -9 771 579 |
- Brukerbetalingene viser kr 12 mill. lavere enn justert budsjett. Dette skyldes at brukerbetalingen tilknyttet langtidsplass i sykehjem var for høyt budsjettert. Sammenlignet med regnskap 2016 viser brukerbetalingene stabilitet.
- Andre salgs- og leieinntekter er kr 46 mill. mer enn budsjettert, og er stort sett relatert til merinntekter knyttet til vann og avløpsgebyrer. Dette er selvkostområder, så tilsvarende merutgift vil være å finne på utgiftssiden. Reduksjonen fra 2016 skyldes primært husleieinntekter som nå føres i kommunalt foretak og ikke i bykassen.
- Overføringer med krav til motytelse viser kr 237 mill. mer enn budsjettert. Årsaken til dette er høyere refusjonsinntekter knyttet til sykefravær samt høyere momsinntekter enn budsjettert. Begge disse forholdene har en tilsvarende utgiftsside. Dette er et relativt stabilt nivå sammenlignet med 2016.
- Andre statlige overføringer og andre overføringer viser kr 94 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i all hovedsak inntekter knyttet til Nye Stavanger og høyere integreringstilskudd enn budsjettert.
- Eiendomsskatt er brutto eiendomsskatt, kr 319,5 mill. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2017 kr 263,4 mill. og kr 0,6 mill. lavere enn justert budsjett. Økningen fra 2016 skyldes 2,2 % kontormessig justering av takstene i henhold til budsjettvedtaket.
- Frie inntekter Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene. Nærmere utdypning av tallene følger nedenfor.
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) | Regnskap 2017 | Opprinnelig vedtatt budsjett 2017 | Justert budsjett 2017 | Avvik justert budsjett - regnskap | Endring 2016-2017 |
---|---|---|---|---|---|
Skatt på inntekt og formue | -4 887 727 | -4 980 000 | -4 917 000 | -29 273 | -3,4 % |
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn. | |||||
Rammetilskudd | -2 757 403 | -2 754 000 | -2 757 400 | 3 | |
Inntektsutjevning | 612 209 | 730 000 | 681 200 | 68 991 | |
Prosjektskjønn | -1 100 | 0 | -1 100 | 0 | |
Ekstra skjønnsmidler (enslige mindreårige flyktninger) | -350 | 0 | 0 | 350 | |
Sum rammetilskudd | -2 146 644 | -2 024 000 | -2 077 300 | 69 344 | 16,4 % |
Sum frie inntekter | -7 034 371 | -7 004 000 | -6 994 300 | 40 071 | 1,9 % |
Frie inntekter i Stavanger kommune ble kr 7 034 mill. i 2017 og dermed kr 40,1 mill. høyere enn justert budsjett.
Samlet skatteinngang til Stavanger kommune i 2017 ble kr 4 887,7 mill. Dette er en reduksjon på kr 170,9 mill. (-3,4 %) sammenlignet med 2016. Reduksjonen henger i stor grad sammen med den unike merskatteveksten i 2016 som ikke ble videreført i 2017 i henhold til varsling ved inngangen av fjoråret. Skatteinngangen er kr 29,3 mill. lavere enn justert budsjett 2017. Budsjetterte skatteinntekter ble nedjustert med kr 63 mill. i 2017.
Alle skattearter bidro til reduksjon i skatteinntektene i Stavanger kommune. Veksten i forskuddstrekket ble -0,5 % sammenlignet med 4,9 % vekst i for landet. Fallet i lokal arbeidsledighet bidro positivt i den løpende innbetalingen av forskuddstrekket utover i 2017, samtidig som endelige ligningsoppgjør for 2016 innebar nedjustering av inntektsnivået. Forskuddsskatten ble kr 95 mill. lavere enn toppårene 2015 og 2016, hovedsakelig grunnet tilpasningen fra personlige skatteytere til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i 2015 og 2016. Også restanseinngangen normaliserte seg fra det høye nivået i 2016 og endte med kr 56 mill. i lavere inngang.
Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 156,6 mrd., tilsvarende en skattevekst på 4,5 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2017 ble først nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 1,5 % til 1,0 %. Deretter ble anslaget økt til 3,3 % i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2018.
Figur 3.8 viser akkumulert skattevekst per måned i 2017 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.
Økningen i nasjonal skatteinngang medfører en lavere skatteutjevning for Stavanger kommune sammenlignet med tidligere år og budsjettet ble justert i henhold til prognosene per andre tertial 2017. Endelig nivå på skatteinngangen medførte et lavere krav om inntektsutjevning fra 2016 til 2017 på kr 185 mill., slik at nivået havnet på kr 612,2 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 69,0 mill. lavere enn justert budsjett.
Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 36 825 per innbygger i 2017, en reduksjon på 3,4 % fra 2016. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 3,6 % til kr 29 779 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 123,7 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 132,7 % i 2016. Nivået er det laveste på 13 år. Figur 3.12 viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.
Figur 3.10 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på -3,4 %, mens Sola kommune havnet på -4,2 % og Sandnes kommune oppnådde 0 % skattevekst. Øvrige åtte ASSS-kommuner hadde vekstrater i intervallet 1,0 % til 7,4 %. Snittet for ASSS-kommunene ble 4,8 % sammenlignet med 4,5 % for landet.
Med betydelig lavere skattevekst for Stavanger kommune de siste årene sammenlignet med landet og de andre storbyene, har Stavanger kommune havnet nedover på listen over skatteinntekt per innbygger i kommunen. Stavanger falt fra niende plass i 2013 til attende plass i 2017.
Av storbyene ligger Bærum kommune høyest som nummer seks på listen over de meste skattesterke kommunene i 2017 (med et snitt på 167,4 %) og Oslo kommune er på ellevte plass med 138,0 %. Øverst er de fire kraftkommunene Bykle, Modalen, Eidfjord og Sirdal, samt kommunen Frøya med sin laksenæring.
Figur 3.11 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2016 og foreløpige regnskapstall for 2017 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene samtidig som avstanden opp til landsgjennomsnittet har økt noe. Oslo ligger høyest av ASSS-kommunene og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.
3.3.2 Driftsutgifter
Regnskapsresultatet på driftsutgiftene samlet viser et merforbruk i forhold til budsjett på kr 223,8 mill. og en vekst på 5,8 % fra 2016. Dette resultatet må sees i sammenheng med totale driftsinntekter. Da resultatet til tjenesteområdene viser et positivt resultat tyder det på at hver virksomhet forholder seg til netto driftsramme hvor både utgifter og inntekter er en del av totalbildet.
Linje | Driftsutgifter | Regnskap 2017 | Justert budsjett | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Lønnsutgifter | 4 364 878 | 4 293 419 | -71 459 | 101,7 | 4 148 777 |
2 | Sosiale utgifter | 1 150 710 | 1 188 603 | 37 893 | 96,8 | 1 102 250 |
3 | Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.produksjon | 1 183 810 | 1 128 113 | -55 697 | 104,9 | 1 111 746 |
4 | Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon | 2 006 405 | 1 926 164 | -80 241 | 104,2 | 1 906 549 |
5 | Overføringer | 912 268 | 948 100 | 35 832 | 96,2 | 933 448 |
6 | Avskrivninger | 483 376 | 393 177 | -90 199 | 122,9 | 341 607 |
Sum driftsutgifter | 10 101 447 | 9 877 576 | -223 871 | 102,3 | 9 544 377 |
- Lønn og sosiale utgifter (linje 1 og 2) viser et merforbruk på kr 33,5 mill. i forhold til budsjett 2017 og har økt med 5 % sammenlignet med 2016 og skyldes hovedsakelig lønnsoppgjør. Budsjettavviket må ses i sammenheng med refusjoner fra trygdeforvaltningen (sykepenger og svangerskap) og når disse inntektene er inkludert viser regnskapet at lønn og sosiale utgifter har et mindreforbruk. Det presiseres at det er store forskjeller mellom de ulike tjenestene i kommunen.
- Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (linje 3) viser et merforbruk på til sammen kr 55,7 mill. i 2017 og en økning på 6,5 % fra 2016. Merforbruket i forhold til budsjett 2017 skyldes at virksomhetene i stor grad ser linjene innenfor sitt budsjettområde under ett. Refusjonsinntekter knyttet til sykefravær blir blant annet benyttet til å leie inn vikarer fra eksterne leverandører som blir bokført som tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon.
- Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (linje 4) viser et merforbruk i forhold til budsjett 2017 på kr 80 mill., og en økning på 5,2 % fra 2016. Dette skyldes i all hovedsak at innføring av fritt brukervalg har ført til en økning i kjøp av tjenester fra eksterne leverandører ved helse og sosialkontorene. Det har også vært en økning i kjøp av tjenester fra kommunale foretak.
- Overføringer (linje 5) viser et mindreforbruk på kr 35,8 mill. i forhold til budsjett 2017 og en vekst på 2,3 % fra 2016. Dette må sees i sammenheng med merforbruket på linje 1, 2 og 4, da det overføring av mindreforbruk fra 2016 er en budsjettstyrking på av overføringer, mens bruken av dette vil finne sted på en av de andre linjene.
3.3.3 Pensjonsutgifter
Premieavvik
Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik.
Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik.
Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene.
Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt.
Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.
Pensjonsberegningene for 2017 ble foretatt før 2016-regnskapet ble avlagt for pensjonsselskapene. Endringer i enkelte beregningsforutsetninger medførte betydelige svingninger i prognosene fra kommunens pensjonsleverandører. Lavere lønnsvekst har gitt betydelig lavere reguleringspremie enn opprinnelig forutsatt og lavere framtidige forpliktelser enn tidligere beregnet.
Resultatet er en netto besparelse i kommunens regnskap sammenlignet med sentralt budsjett i størrelsesorden kr 11 mill. (inklusiv arbeidsgiveravgift).
Pensjonspremier på kr 643,1 mill. er i 2017 tilført pensjonsleverandørene til kommunen, herav er kr 63,8 mill. kroner betalt av premiefond (se note 5). Pensjonspremiene er 2,1 % høyere enn i 2016. I 2017 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være kr 46,7 mill. lavere enn netto pensjonspremier. Differansen som kalles positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 61,5 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Samlet netto kostnadsføring av premieavvik i 2017 er kr 16,9 mill. Til sammenligning ga ordningen i 2016 en kostnadsføring på kr 21,2 mill.
I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene, så også i 2017. 2015 var et unntaksår. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften.
Akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse utgjør kr 372,8 mill. per 31. desember 2017 og viser kun en liten reduksjon fra året før. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 8 årene. Figur 3.12 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og føringen av årets nye premieavvik. I tillegg viser figuren akkumulert premieavvik for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2017.
Stavanger kommune har satt av kr 54,4 mill. i eget disposisjonsfond for å dekke opp deler av denne forpliktelsen.
Akkumulert premieavvik samlet for kommunesektoren er tilnærmet uendret fra nivået i 2016 på kr 29,0 mrd.
Pensjonspremie til AFP 62-64 (hvor kommunen er selvassurandør) har økt med om lag 20 % fra kr 17,6 mill. i 2016 til kr 21,2 mill. i 2017. Uttaket på AFP utgjør 322 personer per 31. desember 2017 mot 305 året før.
Stavanger Bystyre behandlet valg av pensjonskasseløsning for Stavanger kommune i sak 167/16. Hovedbudskapet er at kommunen er positiv til å etablere egen kommunal pensjonskasse for bykassen og kommunale foretak for medlemmer i fellesordningen i KLP, men viderefører dagens pensjonskasseløsning i KLP inntil videre. En ny vurdering og beslutning avventes inntil nye kommunestrukturer og regelverk rundt Solvens II er nærmere avklart.
3.3.4 Eksterne finanstransaksjoner
Tabell 3.10 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 29,3 mill. mot justert budsjett 2017. Mindreutgiften er i stor grad knyttet til økte renteinntekter.
Linje | Eksterne finanstransaksjoner | Regnskap 2017 | Justert budsjett 2017 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag | -439 004 | -420 546 | -18 458 | 104,4 % | -400 351 |
2 | Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter | 566 242 | 577 055 | -10 813 | 98,1 % | 592 162 |
3 | Sum eksterne finanstransaksjoner | 127 238 | 156 509 | -29 271 | 191 811 |
Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 10,7 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 0,1 mill. høyere enn budsjett. Netto renteutgifter knyttet til startlån ble kr 3,2 mill. høyere enn budsjett.
Utbytte fra Lyse AS utgjorde kr 209,6 mill. i 2017 (eierandel på 43,68 %). Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS ble på kr 5,3 mill. (eierandel på 33,15 %). Stavanger kommune har videre mottatt kr 20 mill. i utbytte fra Forus Næringspark AS (eierandel på 49 %) og kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS (eierandel på 50 %).
Renteinntekter fra bankinnskudd ble kr 13,2 mill. høyere enn budsjett. Gjennomsnittlig likviditet på konsernkonto var kr 478 mill. høyere enn i 2016. Renteinntekter fra ansvarlig lån i Lyse AS ble kr 0,7 mill. lavere enn budsjett. Urealisert gevinst på kr 1,5 mill., netto realiserte gevinst på kr 9,6 mill. og direkteavkastning på kr 18,4 mill. ga en samlet netto avkastning fra finansforvaltningen på kr 29,5 mill. i 2017. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til avsnitt 3.6 og Årsrapport 2017 – Likviditets- og låneforvaltning.
3.3.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat
Regnskapsmessig resultat
Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, framkommer netto driftsresultat.
Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og –inntektene, framkommer netto driftsresultat. Disse midlene brukes til å sette av midler til senere års bruk (fond) eller til egenfinansiering av investeringer. Til motpost kommer bruk av tidligere oppsparte fondsmidler. Når alt dette er summert, får man et regnskapsmessig resultat.
Netto driftsresultat framkommer med kr 443,2 mill. Dette kr 346,2 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.11. Midlene er benyttet til egenfinansiering av årets investeringer (jf. overføring) med kr 179,7 mill., langsiktig oppbygging av disposisjonsfond med kr 193,4 mill., samt en netto avsetning av bundne, ubrukte driftsmidler til fond med kr 46,4 mill. Justert for føring av +-3 % (mer- og mindreforbruk) på virksomhetene fra 2016 til 2017 og fra 2017 over til 2018, gir dette et regnskapsmessig overskudd med kr 178,1 mill. i 2017.
Linje | Netto driftsresultat og årsresultat - driftsregnskapet | Regnskap 2017 | Justert budsjett 2017 | Avvik | Regnskap i % av budsjett | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Netto driftsresultat | 443 205 | 97 032 | 346 173 | 457,0 % | 484 334 |
2 | Bruk av tidligere års mindreforbruk | 159 387 | 159 387 | 0 | 100,0 % | 149 678 |
3 | Bruk av disposisjonsfond | 78 580 | 66 110 | 12 470 | 119,0 % | 49 273 |
4 | Bruk av bundne fond | 80 075 | 73 111 | 6 964 | 110,0 % | 67 548 |
5 | Sum bruk av avsetninger | 318 042 | 298 608 | 19 434 | 107,0 % | 266 499 |
6 | Overført til investeringsregnskapet | 179 667 | 179 515 | -152 | 100,0 % | 205 874 |
7 | Avsetning til disposisjonsfond | 276 920 | 213 838 | -63 082 | 129,0 % | 291 096 |
8 | Avsetninger til bundne fond | 126 512 | 2 287 | -124 225 | 5532,0 % | 94 476 |
9 | Sum avsetninger | 583 099 | 395 640 | -187 459 | 147,0 % | 591 446 |
10 | Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk | 178 148 | 0 | 178 148 | 159 387 |
Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 318,0 mill. i 2017 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kr 583,1 mill. (linje 9). Overføringene utgjør om lag 1,8 % av driftsinntektene i 2017 (tilsvarende 2,1 % i 2016) og er et viktig bidrag til å holde egenfinanseringsgraden oppe og skape en bærekraftig økonomi på sikt.
Avvikene mellom regnskapsført og budsjettert bruk av disposisjonsfond (linje 3) og avsetning til disposisjonsfond (linje 7) skyldes to forhold: Enkelte tildelinger fra vekstfondet avventer endelig godkjenning. I tillegg er inntil 3 % av årets mer- og mindreforbruk fra virksomhetene ført uten tilsvarende budsjettjustering. Budsjettet er justert for bystyrets vedtak i saken om årsregnskapet 2016 og i tertialrapportene om å styrke disposisjonsfondet.
Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 126,5 mill. (linje 8). Her inngår blant annet netto ubrukte tilskuddsmidler til engangskostnader i forbindelse med kommunesammenslåingen og skjønnstilskudd til infrastrukturtiltak med til sammen kr 48,8 mill.
Årets regnskapsmessige mindreforbruk disponeres av bystyret ved behandling av årsregnskapet og årsrapporten for 2017.
3.3.6 Resultat per tjenesteområde
Økonomiresultatet på tjenesteområdene viser samlet sett et positivt avvik på kr 58,1 mill. av en budsjettramme på kr 6,8 mrd. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,2. Det har vært høy oppmerksomhet på økonomistyring i 2017. De aller fleste virksomhetene avlegger et resultat i balanse, eller med et mindre forbruk enn budsjettert. Oppvekst og levekår avlegger et resultat med et samlet mindre forbruk, men det er variasjoner i resultatene på de ulike virksomhetsområdene.
Tjenesteområdene Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Oppvekst og levekår 5 715 159 5 731 571 16 412 99,7 5 712 253 Bymiljø og utbygging 489 815 520 221 30 406 94,2 31 435 Kultur og byutvikling 206 277 208 359 2 082 99,0 207 959 Rådmann, stab og støttefunksjoner 346 400 355 646 9 246 97,4 312 137 Sum 6 757 653 6 815 797 58 144 99,1 6 263 784
Barnehage
Regnskapsresultatet for barnehageområdet er tilnærmet i balanse. Samlet budsjettramme er på kr 1 099 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,1.
Hovedårsaken til resultatet på ressurssenteret for styrket barnehagetilbud er at aktivitetsnivået på lovpålagte tjenester var høyere enn forventet i 2017.
Barnehage | Regnskap 2017 | Budsjett 2017 | Avvik i kr | Forbruk i % | Regnskap 2016 |
---|---|---|---|---|---|
Barnehagene | 1 020 240 | 1 022 670 | 2 430 | 99,8 | 1 084 991 |
Ressurssenter for styrket barnehagetilbud | 79 496 | 76 462 | -3 034 | 104,0 | 76 183 |
Sum barnehage | 1 099 736 | 1 099 132 | -604 | 100,1 | 1 161 174 |
Skole
Skoleområdet har et netto mindre forbruk på kr 15,1 mill. Regnskapsresultatet for grunnskolene i Stavanger viser et mindre forbruk på kr 10,8 mill. av en samlet budsjettramme på kr 1 235,2 mill. Dette tilsvarer et forbruk på 99,1. Grunnskolene er blitt tilført kr 29,4 mill. i øremerkete statlige midler til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet på 1.-4. trinn. Dette er styrkninger som har kommet underveis i budsjettåret og som kan ha bidratt til det samlede mindre forbruket på skoleområdet. Regnskapsresultatet på Johannes læringssenter, Kulturskolen og PPT viser et mindre forbruk på til sammen på 4,2 mill. Dette gir alle en forbruksprosent på omkring 98,3 prosent. Hovedårsaken til mindreforbruket på Johannes læringssenter var større overføringer fra staten i form av særskilte tilskudd til ulike typer opplæring og tilrettelegging som bosatte flyktninger har rett til.
Skole Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Grunnskole 1 224 347 1 235 218 10 871 99,1 1 366 134 Johannes læringssenter 166 454 169 224 2 770 98,4 135 562 Stavanger kulturskole 37 114 37 774 660 98,3 34 963 Pedagogisk-psykologisk tjeneste 42 537 43 309 772 98,2 42 104 Sum skole 1 470 453 1 485 525 15 072 99,0 1 578 762
Barn og unge
Regnskapsresultatet for barn og unge samlet viser et merforbruk på kr 5,5 mill. av en budsjettramme på kr 460,9 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,2. Hovedårsaken til merforbruket er økte kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger både innenfor barnevernet og EMbo. Deler av disse kostnadene kan sees opp mot ubrukte midler avsatt til bosetting av flykninger for året 2017.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten og Ungdom og fritid avlegger et resultat godt innenfor tildelte budsjettrammer.
Barn og unge Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Ungdom og fritid 70 893 71 478 585 99,2 71 319 Helsestasjon og skolehelsetjenesten 74 938 76 696 1 758 97,7 68 330 Barnevernstjenesten 234 116 227 471 -6 645 102,9 217 643 EMbo 86 531 85 285 -1 246 101,5 12 202 Sum barn og unge 466 477 460 930 -5 547 101,2 369 494
Levekår
Regnskapsresultatet for levekår samlet viser et mindreforbruk på kr 3,2 mill. av en budsjettramme på kr 2 496 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 99,9, og ansees som samlet balanse.
Regnskapsresultatet på Helse- og sosialkontorene viser et merforbruk på kr 14,3 mill. Dette skyldes i all hovedsak at innføring av fritt brukervalg som har ført til en vekst i kjøp av både avlastningstjenester og brukerstyrt personlig assistent fra private leverandører.
Regnskapsresultatet for den totale sykehjemsrammen viser balanse. Driften til sykehjemmene har et mindre forbruk på kr 10 mill., mens det er betydelige mindreinntekter på brukerbetaling for sykehjem.
Etter budsjettmessig styrking av budsjettet til sosialhjelp i tertialrapporteringene avlegges regnskapsresultatet på sosialhjelp og kvalifiseringsstønad med et lite mindreforbruk. Sosialhjelpen har flatet noe ut mot slutten av 2017.
Regnskapsresultatet på sentrale midler levekår viser et mindreforbruk på kr 6,8 mill. Dette er ubrukte midler som er budsjettert til bosetting av flyktninger.
Levekår Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Helse- og sosialkontor 653 104 638 781 -14 323 102,2 625 063 NAV 300 706 304 315 3 609 98,8 286 854 Fysio- og ergoterapitjenesten 61 728 63 640 1 912 97,0 59 646 Helsehuset i Stavanger 17 619 18 135 516 97,2 13 389 Hjemmebaserte tjenester 85 247 84 892 -355 100,4 87 350 Bo og aktivitet psykisk helse 122 123 125 417 3 294 97,4 119 911 Bo og aktivitet nord og sør 289 338 285 235 -4 103 101,4 272 233 Alders- og sykehjem 820 298 822 674 2 376 99,7 837 254 Rehabiliteringsseksjonen 46 984 45 131 -1 853 104,1 47 113 Arbeidstreningsseksjonen 12 711 12 746 35 99,7 11 228 Boligkontoret 7 053 7 570 517 93,2 2 611 Flyktningseksjonen 27 650 28 637 987 96,6 21 402 Dagsenter og avlastningsseksjonen 161 810 164 793 2 983 98,2 152 522 Tekniske hjemmetjenester 888 1 980 1 092 44,9 1 210 Krisesenteret i Stavanger 12 688 12 455 -233 101,9 11 939 Sentrale midler levekår -126 789 -119 982 6 807 105,7 -136 677 Sum Levekår 2 493 157 2 496 419 3 262 99,9 2 413 047
Samfunnsmedisin
Regnskapsresultatet for samfunnsmedisin samlet viser et mindreforbruk på kr 1,6 mill. av en budsjettramme på kr 119 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 98,6. Driften ved Stavanger legevakt har som beskrevet i tertialrapporteringene gjennom året 2017 vært utfordrende. Det fremkommer et merforbruk på driften på kr 2 mill., men på grunn av merinntekter tilknyttet refusjoner på vaksinering (Smittevern) ble det samlede resultatet noe bedre. Mindreforbruket på Sentrale midler legetjenester skyldes større inntekter enn budsjettert på utenbysoppgjør fastlegeordningen.
Samfunnsmedisin Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Stavanger legevakt 49 847 48 681 -1 166 102,4 52 582 Sentrale midler legetjeneste 68 018 70 810 2 792 96,1 66 133 Sum Samfunnsmedisin 117 865 119 491 1 626 98,6 118 715
Kultur og byutvikling
Regnskapsresultatet samlet for Kultur og byutvikling viser et mindreforbruk på kr 2 mill. Dette skyldes i all hovedsak forsinkelser i flere store, viktige planer der det var planlagt brukt konsulentmidler i forskjellige utredinger. Dette er kostnader som vil påløpe i 2018.
Byggesak drives etter selvkostprinsippet, og den delen av budsjettet som ikke er en del av selvkostregnskapet er i balanse.
Kultur og byutvikling Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Stab Kultur og byutvikling 6 720 8 136 1 416 82,6 11 845 Byggesaksavdelingen 972 980 8 99,2 2 441 Planavdelinger 35 128 35 740 612 98,3 37 867 Kulturavdelingen 163 458 163 503 45 100,0 155 806 Sum Kultur og byutvikling 206 277 208 359 2 082 99,0 207 959
Bymiljø og utbygging
Regnskapsresultatet for Bymiljø og utbygging viser et samlet mindreforbruk på kr 29,2 mill. av en netto budsjettramme på kr 519 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 94,4.
Hovedårsakene til mindreforbruket fremkommer innenfor Miljø, Stavanger eiendom og Park og vei. Piggdekkavgiften som ble innført høsten 2017 har gitt høyere inntekt enn budsjettert. Svømmeanlegget Nye Gamlingen har også generert høyere inntekter. Energisentralen ved Stavanger eiendom har produsert og solgt mer strøm enn forventet. Det fremkommer et mindre forbruk på energi til gatebelysning og mindre forbruk fordelt på flere ulike prosjekter.
Bymiljø og utbygging Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Stab Bymiljø og utbygging 7 188 10 270 3 082 70,0 5 864 Miljø -8 148 935 9 083 -871,5 4 968 Juridisk 9 562 11 974 2 412 79,9 7 098 Stavanger Eiendom 245 787 253 516 7 729 97,0 -260 700 Park og vei 144 840 149 855 5 015 96,7 147 740 Idrett 90 975 93 507 2 532 97,3 126 742 Vannverket -132 0 132 527 Avløpsverket -12 0 12 -576 Renovasjon 102 140 38 68 Plan og anlegg -347 24 371 -294 Sum Bymiljø og utbygging 489 815 520 221 30 406 94,2 31 435
Rådmann, stab og støtte
Regnskapsresultatet for rådmannen, stab og støttefunksjoner viser et mindreforbruk på kr 9,2 mill. av en budsjettramme på kr 355,6 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 97,4.
Årsaken til mindreforbruket er knyttet opp mot forsinkelser i utviklingsprosjekter ved arkivet og ubrukte midler i HR avdelingen generelt.
Rådmannen, stab og støtte Regnskap 2017 Budsjett 2017 Avvik i kr Forbruk i % Regnskap 2016 Rådmann 35 694 31 551 -4 143 113,1 8 313 Økonomi 153 295 153 714 419 99,7 148 981 Personal og organisasjon 123 332 133 422 10 090 92,4 119 009 Kommunikasjonsavdeling 9 000 9 305 305 96,7 7 849 Næring 10 178 11 765 1 587 86,5 10 544 Kommuneadvokat 5 572 5 737 165 97,1 6 806 Politisk sekretariat 9 330 10 152 822 91,9 10 635 Sum Rådmann, stab og støttefunksjoner 346 400 355 646 9 246 97,4 312 137
3.4 Analyser av balanseregnskapet
Balanseregnskapet viser den bokførte verdien av kommunens eiendeler per 31. desember 2017, og hvordan eiendelene er finansiert med egenkapital og gjeld. Hovedoversikt over balanseregnskapet er vist i tabell 3.21.
Hovedoversikt - Balanse | Noter | Regnskap 2017 | Regnskap 2016 | |
---|---|---|---|---|
EIENDELER | ||||
1 | Anleggsmidler | 26 001 548 | 24 723 218 | |
2 | Faste eiendommer og anlegg | 7 | 13 003 615 | 12 420 913 |
3 | Utstyr, maskiner og transportmidler | 7 | 618 395 | 511 879 |
4 | Utlån | 11 | 2 682 166 | 2 702 043 |
5 | Konserninterne langsiktige fordringer | 11, 16 | 884 591 | 835 200 |
6 | Aksjer og andeler | 12 | 718 273 | 685 881 |
7 | Pensjonsmidler | 5 | 8 094 508 | 7 567 302 |
8 | Omløpsmidler | 3 051 878 | 2 757 607 | |
9 | Kortsiktige fordringer | 13, 16 | 589 200 | 638 275 |
10 | Premieavvik | 5 | 372 805 | 389 708 |
11 | Aksjer og andeler | 14 | 0 | 998 |
12 | Obligasjoner | 14 | 525 346 | 450 931 |
13 | Kasse, postgiro, bankinnskudd | 1 564 527 | 1 277 695 | |
14 | SUM EIENDELER | 29 053 426 | 27 480 825 | |
EGENKAPITAL OG GJELD | ||||
15 | Egenkapital | 9 384 620 | 8 435 317 | |
16 | Disposisjonsfond | 10 | 543 698 | 346 858 |
17 | Bundne driftsfond | 10 | 195 410 | 149 986 |
18 | Ubundne investeringsfond | 10 | 80 400 | 98 005 |
19 | Bundne investeringsfond | 10 | 109 474 | 99 175 |
20 | Regnskapsmessig mindreforbruk | 17 | 178 148 | 159 387 |
21 | Kapitalkonto | 23 | 8 317 331 | 7 621 748 |
22 | Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift | 15 | -39 841 | -39 841 |
23 | Langsiktig gjeld | 18 062 900 | 17 359 217 | |
24 | Pensjonsforpliktelser | 5 | 9 927 872 | 9 561 690 |
25 | Ihendehaverobligasjonslån | 9 | 4 790 000 | 3 090 000 |
26 | Sertifikatlån | 9 | 150 000 | 1 389 175 |
27 | Andre lån | 9 | 3 131 028 | 3 254 353 |
28 | Konsernintern langsiktig gjeld | 9, 16 | 64 000 | 64 000 |
29 | Kortsiktig gjeld | 1 605 906 | 1 686 290 | |
30 | Annen kortsiktig gjeld | 16 | 1 605 906 | 1 686 290 |
31 | SUM EGENKAPITAL OG GJELD | 29 053 426 | 27 480 825 | |
MEMORIAKONTI | ||||
32 | Memoriakonto | 431 277 | 322 888 | |
33 | Ubrukte lånemidler | 410 003 | 289 853 | |
34 | Andre memoriakonti | 21 275 | 33 035 | |
35 | Motkonto til memoriakontiene | -431 277 | -322 888 |
3.4.1 Eiendeler
Sum eiendeler (anleggs- og omløpsmidler) var på kr 29,1 mrd. per 31. desember 2017, dvs. kr 1,6 mrd. (5,7 %) høyere enn per 31. desember 2016.
Anleggsmidler
Anleggsmidler er de eiendelene kommunen har til varig eie eller bruk. Anleggsmidlene består av faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner, transportmidler o.l. Bokført verdi av anleggsmidlene var på kr 26,0 mrd. ved utgangen av 2017. Dette er en økning på kr 1,3 mrd. (5,2 %) fra kr 2016.
Bokført verdi på faste eiendommer, anlegg, maskiner mv. ble samlet økt med kr 689 mill. Pensjonsmidlene økte med kr 527 mill., konserninterne langsiktige fordringer økte med 49 mill., mens aksjer og andeler økte med kr 32 mill. Utlån ble redusert med kr 20 mill. Kommunens utlån består hovedsakelig av ansvarlige lån til Lyse AS og startlån. Per 31. desember 2017 var ansvarlig lån til Lyse AS på kr 917 mill. og startlånene på kr 1,69 mrd.
Omløpsmidler
Omløpsmidlene omfatter kortsiktige fordringer, premieavvik, aksjer og andeler, obligasjoner, bankinnskudd o.l. Bokført verdi av omløpsmidlene var på kr 3,1 mrd. per 31. desember 2017, noe som er en økning på kr 294 mill. (10,7 %) fra 2016. Akkumulert premieavvik var per 31. desember 2017 på kr 373 mill. Dette er framtidige pensjonskostnader som skal utgiftsføres de neste 8 år. Akkumulert premieavvik er redusert med kr 17 mill. fra 2016 som følge av amortisering av tidligere års premieavvik. Premieavviket er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.3 og note 5.
Bokført verdi av kommunens obligasjoner per 31. desember 2017 var på kr 525 mill., mens kommunens kasse og bankinnskudd var på kr 1,56 mrd. Dette innebærer en økning fra 2016 på henholdsvis kr 74 mill. og kr 287 mill. Økt bankinnskudd er et resultat av blant annet reduksjon i kortsiktige fordringer og økning i ubrukte lånemidler.
3.4.2 Egenkapital og gjeld
Egenkapital
Bokført egenkapital var per 31. desember 2017 på totalt kr 9,4 mrd., noe som er kr 949 mill. (11,3 %) høyere enn ved utgangen av 2016. Av den samlede egenkapitalen utgjorde disposisjonsfond kr 544 mill., bundne driftsfond kr 195 mill., samt ubundne og bundne investeringsfond på henholdsvis kr 80 mill. og kr 109 mill. Regnskapsmessig mindreforbruk på kr 178,1 mill. er tilført egenkapitalen. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk vedtas av bystyret ved behandling av årsregnskap 2017.
Den resterende egenkapitalen representeres av kapitalkonto. Aktivering av fast eiendom og anlegg samt av- og nedskrivninger føres mot kapitalkonto. I tillegg føres kjøp/salg av aksjer og andeler, avdrag på lån, netto endring i pensjonsforpliktelse mv. Kapitalkonto var per 31. desember 2017 på kr 8,3 mrd., noe som utgjør en økning på kr 696 mill. fra 2016. For nærmere spesifikasjon av kapitalkonto vises det til note 23 i årsregnskapet.
Fond
Samlede fond er i løpet av 2017 økt med netto kr 235,0 mill. Investeringsfondene er redusert med kr 7,3 mill., mens bundet driftsfond og disposisjonsfondet er økt med henholdsvis kr 45,4 mill. og kr 196,8 mill. Hovedbidragene til oppbygging av fondsmidler er ubrukte midler til kommunereformarbeidet og avsetning av mindreforbruket fra 2016. Saldo og bevegelser i løpet av året vises i tabell 3.22 og i note 10.
Fond | Disposisjons-fond | Bundet driftsfond | Ubundet investerings-fond | Bundet investerings-fond | Sum fond |
---|---|---|---|---|---|
Inngående balanse 1.1. | 346 858 | 149 986 | 98 005 | 99 175 | 694 024 |
Avsetninger | 276 920 | 126 512 | 68 550 | 63 533 | 535 515 |
Bruk av fondsmidler i driftsregnskapet | -78 580 | -80 075 | 0 | 0 | -158 655 |
Bruk av fondsmidler i investeringsregnskapet | -1 500 | -1 013 | -86 155 | -53 233 | -141 901 |
Utgående balanse 31.12. | 543 698 | 195 410 | 80 400 | 109 475 | 928 983 |
Disposisjonsfond
Samlede disposisjonsfond utgjør 5,4 % av driftsinntektene i 2017 mot 3,5 % i 2016. Disposisjonsfond kan benyttes til drifts- og investeringsformål etter vedtak av bystyret eller ved delegert fullmakt og er per 31.12.2017 inndelt som følger av tabell 3.23.
Disposisjonsfond Regnskap 31.12.2017 Regnskap 31.12.2016 Vekstfond 33 500 16 500 Pensjonsfond 54 387 Nye Stavanger - Kompentanse 5 000 Digitaliseringsfond 100 000 Flyktning - Integreringsmidler 37 050 37 050 Asylant - verstkommune 2 300 2 300 Kursreguleringsfond 59 200 51 800 Disposisjonsfond - generelt 252 261 239 208 Sum disposisjonsfond 543 698 346 858
Det frie disposisjonsfondet reduseres med kr 42,6 mill. i 2018 med bakgrunn i netto tilbakeføring til virksomhetene grunnet +- 3 % i 2017, med forbehold om vedtak av bystyret. Fondene samlet vil deretter ha en saldo på kr 501,1 mill. og utgjør dermed en økonomisk buffer mot uforutsette svingninger og risiko.
Øvrige fond
Bundne drifts- og investeringsfond har midler knyttet til bestemte formål som ikke kan endres. Ved utgangen av 2017 utgjør bundne driftsfond kr 195,4 mill., herav selvkostfond på om lag kr 67,8 mill. og kommunereformen / Nye Stavanger kommune kr 48,8 mill.
Ubundet investeringsfond er til fri disposisjon til investeringsformål. Ved nyttår står kr 80,4 mill. igjen som ubrukte ubundne investeringsmidler.
Gjeld
Langsiktig gjeld var per 31. desember 2017 på kr 18,1 mrd. Dette er en økning på kr 704 mill. (4,1 %) fra 2016. Pensjonsforpliktelser og annen langsiktig gjeld utgjør henholdsvis kr 366 mill. og kr 338 mill. av denne økningen. Det vises til note 5 i regnskapet for en nærmere redegjørelse for økningen i netto pensjonsforpliktelser. Det bemerkes at pensjonsforpliktelsene per 31. desember 2017 var kr 1,8 mrd. høyere enn pensjonsmidlene. Kortsiktig gjeld ble redusert med kr 80 mill. fra 2016 til 2017.
Det gjenstod kr 410 mill. i ubrukte lånemidler per 31. desember 2017. Dette omfatter både udisponerte startlån og investeringslån.
3.5 Likviditet og soliditet
3.5.1 Likviditet
Likviditetsgrad
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden.
Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.
Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.24 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Likviditeten er styrket per 31. desember 2017. Likviditetsgrad 1 svekkes dersom nøkkeltallet korrigeres for akkumulert premieavvik. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31. desember 2017 på 1,7.
2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | |
---|---|---|---|---|---|
Likviditetsgrad 1 | 1,23 | 1,30 | 1,47 | 1,64 | 1,90 |
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.
2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | |
---|---|---|---|---|---|
Likviditetsgrad 2 | 0,61 | 0,53 | 0,78 | 1,03 | 1,3 |
Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er styrket de siste årene. Likviditetsgradene måles ved årsskiftet, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Likviditetssituasjonen gjennom året er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.
3.5.2 Soliditet
2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | |
---|---|---|---|---|---|
Egenkapitalprosent | 31,4 % | 31,0 % | 31,3 % | 30,7 % | 32,3 % |
Soliditet
Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle framtidige underskudd eller tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital.
Egenkapitalprosenten var per 31. desember 2017 på 32,3 %. Som det framgår av tabell 3.26 så har egenkapitalprosenten vært relativt stabil de senere årene. Den resterende andelen av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.
I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være oppmerksom på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak har over tid bidratt til å svekke soliditeten.
3.5.3 Arbeidskapital
Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tidspunkt. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på inn- og utbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av stor variasjon gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2008-2017 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.
Arbeidskapitalen ble styrket med kr 375 mill. som følge av at omløpsmidlene økte og kortsiktig gjeld ble redusert i 2017. Økningen i omløpsmidlene er hovedsakelig knyttet til økte bankinnskudd.
ENDRING I ARBEIDSKAPITAL | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Omløpsmidler 01.01. | 1 774 687 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 859 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 |
Omløpsmidler 31.12 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 859 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 | 3 051 878 |
Endring omløpsmidler | 105 622 | -316 704 | -75 195 | 320 449 | 158 926 | -137 116 | 190 895 | 342 783 | 393 260 | 294 272 |
Kortsiktig gjeld 01.01. | 1 164 833 | 1 317 334 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 |
Kortsiktig gjeld 31.12 | 1 317 334 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 | 1 605 906 |
Endring i kortsiktig gjeld | 152 501 | -51 320 | -82 987 | 286 103 | 76 310 | -60 492 | 70 889 | 57 330 | 73 123 | -80 384 |
Endring i arbeidskapital | -46 878 | -265 384 | 7 792 | 34 346 | 82 616 | -76 624 | 120 006 | 285 454 | 320 136 | 374 656 |
Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene hovedsakelig vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år ofte vist for positive beløp. Akkumulert premieavvik balanseføres som omløpsmidler. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall.
Arbeidskapitalen per 31. desember 2017 var på kr 1,1 mrd. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 373 mill. En reduksjon i akkumulert premieavvik på kr 17 mill. medførte at den korrigert arbeidskapitalen ble styrket med kr 392 mill. fra 2016 til 2017. Per 31. desember 2017 var premieavviket ca. 12 % av omløpsmidlene, noe som er en reduksjon på 2 prosentpoeng fra 2016. I tabell 3.28 vises utviklingen i korrigert arbeidskapital i perioden 2008-2017.
Arbeidskapital 2008 -2017 | 31.12.2008 | 31.12.2009 | 31.12.2010 | 31.12.2011 | 31.12.2012 | 31.12.2013 | 31.12.2014 | 31.12.2015 | 31.12.2016 | 31.12.2017 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Omløpsmidler 31.12 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 860 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 | 2 364 347 | 2 757 607 | 3 051 878 |
Kortsiktig gjeld 31.12 | 1 317 335 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 | 1 613 167 | 1 686 290 | 1 605 906 |
Arbeidskapital | 562 974 | 297 591 | 305 383 | 339 730 | 422 345 | 345 721 | 465 727 | 751 181 | 1 071 316 | 1 445 972 |
Herav premieavvik | 219 004 | 253 430 | 285 507 | 271 538 | 395 791 | 407 617 | 528 271 | 410 950 | 389 708 | 372 805 |
Korrigert arbeidskapital | 343 970 | 44 161 | 19 876 | 68 192 | 26 554 | -61 896 | -62 544 | 340 230 | 681 609 | 1 073 168 |
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap | -46 880 | -265 383 | 7 792 | 34 347 | 82 615 | -76 624 | 120 006 | 285 454 | 320 135 | 374 656 |
Endring / korrigert arbeidskapital | -121 674 | -299 809 | -24 285 | 48 316 | -41 638 | -88 450 | -648 | 402 774 | 341 379 | 391 559 |
3.5.4 Utvikling i kommunens lånegjeld
Langsiktig lånegjeld har økt med 230 % de siste ti årene. Kommunen har i denne perioden hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på over kr 1 mrd. per år, en gjennomsnittlig egenfinansiering lavere enn målsettingen på 50 % og en betydelig økning i opptak av startlån. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten yter kompensasjon for renter og avdrag.
Utvikling i lånegjeld | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser | 3 535 | 4 044 | 4 802 | 5 347 | 5 743 | 6 234 | 6 909 | 7 417 | 7 798 | 8 135 |
- Videre utlån / startlån | 377 | 630 | 893 | 1014 | 1231 | 1400 | 1571 | 1784 | 1 860 | 1 908 |
- Ubrukte lånemidler | 267 | 77 | 136 | 90 | 211 | 176 | 300 | 374 | 290 | 410 |
- Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen | 328 | 314 | 301 | 287 | 273 | 259 | 245 | 231 | 218 | 204 |
- Lån ifm. Reform 97 | 27 | 23 | 20 | 16 | 12 | 9 | 6 | 2 | 2 | 0 |
- Lån skolebygg (staten betjener rentene) | 239 | 222 | 473 | 456 | 438 | 421 | 403 | 372 | 353 | 323 |
- Lån kirkebygg (staten betjener rentene) | 46 | 46 | 79 | 79 | 85 | 83 | 80 | 140 | 145 | 139 |
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner | 2 251 | 2 732 | 2 900 | 3 405 | 3 493 | 3 886 | 4 304 | 4 514 | 4 930 | 5 151 |
Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.
Brutto lånegjeld økte med kr 338 mill. fra 2016 til 2017. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 221 mill. dersom det korrigeres for startlån, ubrukte lånemidler og lån der staten dekker kapitalutgiftene. Korrigert lånegjeld økte mindre enn brutto lånegjeld blant annet som følge av økning i ubrukte lånemidler på kr 120 mill.
Figur 3.13 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2008-2017.
Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2008-2017, og var per 31. desember 2017 på kr 46 770. Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.14 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for ASSS-kommunene i 2016 og 2017. Stavanger kommune har de siste årene hatt en betydelig økning i netto lånegjeld per innbygger, men nivået ligger likevel fortsatt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
De senere årene har et redusert rentenivå bidratt til å holde kapitalkostnadene relativt stabile. En høy lånegjeld vil fram i tid kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Figur 3.15 viser netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter (konsern) for ASSS-kommunene i 2016 og 2017. Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Nivået vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, herunder andel egenfinansiering og avdragstid. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter, realisert/urealisert tap/gevinst på finansielle plasseringer, samt utbytte og eieruttak. Utbyttet fra Lyse AS som var på 209,6 mill. i 2017 bidrar i stor grad til å redusere nivået.
3.6 Finansforvaltning
Formål med finansforvaltningen:
- Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.
- Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.
Etiske retningslinjer
Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI «Principles for responsible investments».
Likviditet
Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelige driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dager. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet. Det utarbeides kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser, hvilket er en forutsetning for å kunne plassere kommunens overskuddslikviditet utenom hovedbankforbindelsen. All driftslikviditet har i 2017 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsernkonto.
Langsiktige finansielle aktiva
Grønn finansforvaltning er i 2017 implementert i forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva og utgjør i dag ca. 7 % av totalporteføljen. Denne porteføljen av grønne investeringer i fond og obligasjoner har gitt en avkastning på 10 % i 2017, mens samlet portefølje endte opp 5,4 %. Referanseindeksen avsluttet i 2017 opp 4,5 %.
Stresstesten viser et mulig tap på kr 36,1 mill. for 2017 mot kr 39,3 mill. for utgangen av 2016. Stresstesten gir uttrykk for hvor stor buffer (kursreguleringsfond) kommunen bør ha for å møte risikoen for mulige tap i porteføljen av finansaktiva. Per 31. desember 2017 er saldoen på kursreguleringsfondet kr 59,2 mill. og oppfyller kravene iht. kommunens gjeldende finansreglement med god margin.
Aktivaklasse | Markedsverdi, mill. kr | Resultat i % | %-vis andel av porteføljen |
---|---|---|---|
Bankinnskudd | 37 232 786 | 1,4 | 7 % |
Bankobligasjoner | 53 342 681 | 2,3 | 9 % |
Industriobligasjoner | 159 299 484 | 3,3 | 28 % |
Ansvarlige lån, fondsobligasjoner, og høyrente industriobligasjoner | 208 288 134 | 8,3 | 37 % |
Aksjefond | 55 561 688 | 1,6 | 10 % |
Egenkapitalbevis | 8 684 259 | 27,2 | 2 % |
Grønne Investeringer | 40 091 143 | 10,1 | 7 % |
Sum | 562 500 175 | 100 % |
Låneporteføljen
Per 31. desember 2017 er låneporteføljen på kr 8 071 mill.1 brutto, mot kr 7 725 mill. per 31. desember 2016. Kommunens kortsiktige finansiering, dvs. med forfall under 12. mnd., er ved utgangen av 2017 på 150 mill. med resterende gjeld med lengre forfallsstruktur. Gjeldsporteføljen hadde en gjennomsnittsrente på 2,46 % i 2017, mot 2,49 % i 2016.
Utgangen av 2017 viser en fastrenteandel av all brutto gjeld på 66 %. Rentesensitiviteten for porteføljen er ved årsskiftet ca. kr 14 mill. Dette tilsvarer økningen i rentekostnad per år dersom renten skulle, over 1 år, øke med 1 prosentpoeng, (basert på brutto lånegjeld).
Kreditor | Gjeld pr. 31.12.2017 | % av totalgjeld | Rente | Durasjon |
---|---|---|---|---|
Kommunalbanken AS | 2 805 | 35 % | 1,84 % | 2,34 |
Husbanken | 1 926 | 24 % | 1,63 % | 1,3 |
Obligasjonslån | 3 190 | 39 % | 1,51 % | 1,61 |
Sertifikatlån | 150 | 2 % | 0,95 % | 0,41 |
Swap | (2 390) | 3,71 | ||
Netto Gjeld eks. swap | 8 071 | 100 % | 2,46 % |
3.7 KOSTRA – sammenligning av økonomiske nøkkeltall
KOSTRA
KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som samler inn, registrerer og publiserer styringsinformasjon om kommunal virksomhet.
KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som samler inn, registrerer og publiserer styringsinformasjon om kommunal virksomhet.
I dette avsnittet presenteres utvalgte KOSTRA-tall fra Stavanger kommune for årene 2015, 2016 og foreløpige tall for 2017 (tall per 15. mars). Reviderte og offisielle tall publiseres 15. juni 2018.
I tillegg til tall for Stavanger er det tatt med foreløpige tall for de fem kommunene i ASSS-samarbeidet som det er mest relevant å sammenligne seg med, samt det foreløpige gjennomsnittet for alle ti ASSS-kommunene.
ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Stavanger kommune har i en årrekke deltatt i ASSS-samarbeidet som består av de ti største kommunene, dvs. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Tromsø, Sandnes, Drammen og Fredrikstad. Hensikten med samarbeidet er å finne fram til styringsdata, blant annet fra KOSTRA-rapporteringen, som er egnet for sammenligning av ressursbruken som grunnlag for effektivisering og videreutvikling av tjenesteproduksjonen i de ti kommunene.
Barnehage
I Stavanger kommune koster det kr 51 per time for et stort barns opphold i kommunal barnehage. Det er over snittet i ASSS, og nest høyest av ASSS kommunene. Økningen fra 2016 skyldes i all hovedsak lønnsoppgjøret. I tillegg har aktiviteten i kommunale barnehager i Stavanger kommune gått ned, samtidig som høy bemanningstetthet forklarer økningen i kostnadene.
Barnehagene har gjort nødvendige omstillingstiltak, og samlet sett ender barnehagerammen i tilnærmet balanse.
Grunnskole
Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og spesialskoler i Stavanger utgjør kr 76 674 per innbygger fra 6 til 15 år i 2017, en økning på 1,5 % sammenlignet med 2016.
Dette er rett under gjennomsnittet for sammenlignbare ASSS-kommuner. Tidligere år har Stavanger kommune ligget over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, men i 2016 og 2017 ligger Stavanger under gjennomsnittet i ASSS. Bakgrunnen for dette skyldes blant annet reduserte budsjettrammer på grunnskoleområdet i 2016. Fra 2016 til 2017 økte budsjettrammen til grunnskole i Stavanger, noe som illustreres i økningen i indikatoren med 1,5 %. Den økte budsjettrammen i 2017 tilsvarer ikke reduksjon i 2016, som kan være en forklarende årsak til at Stavanger kommune ligger under gjennomsnittet i ASSS.
Barnevern
Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger fra 0 til 17 år er kr 11 311 i 2017. Dette er en økning sammenlignet med 2016 på 36,7%, endringen skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger.
Kommunehelsetjeneste
Netto driftsutgifter for kommunehelsetjenesten i Stavanger utgjør kr 2 353 kr per innbygger i 2017. Dette er en økning fra 2016 på 3,8 %. Endringen skyldes blant annet fortsatt høye utgifter hos Stavanger legevakt. Netto driftsutgifter omfatter forebyggende arbeid, helsestasjon- og skolehelsetjeneste diagnose, behandling og rehabilitering.
Sosialtjenesten
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i Stavanger utgjør kr 4 257 per innbygger fra 22-66 år i 2017. Dette er en økning på 0,9 % sammenlignet med 2016. Økningen skyldes i hovedsak økt brutto utbetaling av økonomisk sosialhjelp og en økning i antall mottakere. Veksten i antall mottakere og utgifter ser imidlertid ut til å ha flatet noe ut. Antallet unge sosialhjelpsmottakere er fortsatt på et høyt nivå, og det var like mange sosialhjelpsmottakere under 25 år i 2017 som i 2016.
Pleie og omsorg
Andelen av netto driftsutgifter som går til pleie- og omsorgstjenester i Stavanger kommune, utgjør 28,3 % av samlede netto driftsutgifter i 2017. Dette er en marginal reduksjon i forhold til 2016, da andelen lå på 28,6 %. Andelen er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, der andelen utgjør 28,5 % av totale netto driftsutgifter. Utviklingen de senere årene skyldes dempet kostnadsvekst i kommunens virksomheter.
Samlede netto driftsutgifter til pleie- og omsorg knyttet til institusjon (f253+261) og hjemmeboende (f254) er på hhv. 49 % til institusjon og 46,5 % til hjemmeboende (f254). Sammenlignet med ASSS-kommunene bruker Stavanger fortsatt en høyere andel til institusjonsplasser. Andelen av netto driftsutgifter til hjemmeboende (f254) hadde en nedgang fra 47,2 % i 2016 til 46,5 % i 2017.
Dette er i samsvar med at nivået for de tradisjonelle hjemmebaserte tjenestene og bofellesskap har stabilisert seg i 2017, i tillegg til fortsatt satsing på utviklingen av leve HELE LIVET.
Kultur
Netto driftsutgifter til kultursektoren, idrett, tiltak barn og unge samt kulturskolen er kr 3 795 per innbygger i 2017. Dette er en oppgang på 14 % i forhold til 2016, og fortsatt høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Årsaken til økningen er blant annet at Museum Stavanger (MUST) fikk en økning i tilskuddet på kr 3,4 mill. som vil være et årlig tilskudd til nybygg Norsk Grafisk museum, samt at det ble gitt tilskudd til sykkelrittet Tour des fjords på kr 1,5 mill.
Administrasjon og styring
Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i Stavanger utgjør kr 3 648 per innbygger i 2017. Dette er 0,1 % under gjennomsnittet for ASSS kommunene og 1,2 % høyere sammenlignet med 2016. Tallgrunnlaget er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).
Eiendomsforvaltning
Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i Stavanger utgjør kr 5 544 per innbygger i 2017. Dette er 10,7 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene, og en økning i forhold til 2016 på 512 kr per innbyggere. Årsaken skyldes blande annet høyere nettoramme på skole og barnehage som et resultat av nye bygg, Volumøkning. Det kommunale foretaket Bolig KF har også økt sine utgifter i perioden. Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF). Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning omfatter forvaltningsutgifter knyttet til eiendomsforvaltning og formålsbyggene (administrasjonslokaler, førskolelokaler og skyss, skolelokaler, institusjonslokaler, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg samt kommunale kulturbygg).