⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Årsrapport 2017

2.2 Sysselsetting og befolkningsutvikling

Arbeidsplasser og sysselsetting

Sysselsettingen i regionen viser positive utviklingstrekk, og nedgangen i arbeidsledigheten er betydelig. Arbeidsledigheten1 i Stavanger har falt fra 5,1 prosent i 2016 til 3,6 prosent ved utgangen av 2017. Arbeidsledigheten for landet er ved utgangen av året på 2,4 prosent. Næringsstrukturen i regionen har endret seg i retning av å bli noe mer diversifisert og mot slutten av året har det vært et lite oppsving i olje og gassnæringen.

Figur 2.1 Arbeidsledigheten for Stavanger og landet per måned. 2016 og 2017.

Stavanger kommune har gjennom hele året hatt styrket innsats på arbeid med omstilling og tilrettelegging for flere arbeidsplasser. Bystyret sluttet seg i sak 127/17 til hovedtrekkene i forslaget til Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen 2018-2025. Planen vil gjelde for 15 kommuner med et felles arbeidsmarked og høy grad av inn- og utpendling. Hovedmålet i planen er å sikre at regionen har konkurransekraft og evne til høy verdiskaping. Delmålene er å få et mer diversifisert næringsliv samt å skape arbeidsplasser. Greater Stavanger har vært sekretariat for strategiarbeidet.

Kommunen har i en rekke prosjekter og initiativ videreutviklet det eksisterende samarbeidet med næringsliv og akademia. Dette gjenspeiles i både prosjekter, arbeidsmetodikk, organisering og konkrete resultater som samarbeid med Nordic Edge om den nye innovasjonsklyngen på smartby. Videreføring av vekstfond, etablering av et smartbykontor og omorganisering av kommunen er andre konkrete resultater av det overordnede omstillingsarbeidet.

Satsingen på næringsutvikling, turisme og arrangement har utkrystallisert seg i 2017. Deler av arbeidet er utført gjennom Greater Stavanger, Region Stavanger samt Stavangerregionens Europakontor. Stavangerregionens Europakontor ivaretar en sentral funksjon for Stavanger kommune innen europeisk politikk, nettverk og prosjektinitiativ i EUs ulike programmer som for eksempel Horisont 2020, EØS-midlene og Interreg-programmene.

Befolkningsutvikling

Bedringen i arbeidsmarkedet forventes å påvirke tilflyttingen og befolkningsveksten i regionen positivt. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til sysselsettings- og befolkningsutviklingen.

For 2017 var nettoutflyttingen fra regionen og Stavanger fortsatt stor, spesielt for unge voksne 20 – 29 år. Fram til 2015 var veksten for unge voksne 20-29 år i regionen svært sterk, for deretter å falle. Denne utviklingen henger sammen med en generell nasjonal utvikling, som har blitt forsterket i Rogaland på grunn av nedgangen i arbeidsplasser.

I tillegg spiller også redusert arbeidsinnvandring inn. Lavere arbeidsinnvandring henger sammen med et svakere arbeidsmarkedet i Norge, og en svakere krone som gjør arbeidsmarkedet i Norge mindre attraktivt. Den økonomiske utviklingen i det øvrige Europa er også i klar bedring, slik at færre unge må reise ut for å skaffe seg arbeid.

Den ovennevnte utviklingen har medført reduksjon i boligprisene i Stavanger og gitt positiv effekt på de regionale flyttestrømmene til kommunen. Boligbyggingen i Stavanger var svært lav i 2016 og 2017, – det laveste nivået siden kommunesammenslåingen i 1965. Igangsettingen av nye boliger viste imidlertid klar bedring i 2017, og det legger grunnlag for en bedring i ferdigstillingen av nye boliger i 2018.

Figur 2.2 Boligbygging i Stavanger 1965-2017

Stavanger har satt i gang et prosjekt for å se nærmere på hvordan kommunen kan bidra til å bli mer attraktiv for barnefamilier. Stavanger har et godt boligmarked for barnefamilier. Andelen familieboliger er høyere enn i andre byer, og færre unge bor trangbodd (SSB, 2017). Avstandene i regionen er imidlertid korte, og det regionale boligtilbudet er svært bra. Prisutviklingen i boligmarkedet forventes å være en viktig premiss for befolkningsutviklingen.

Per 1. januar 2018 var det 133 140 innbyggere i Stavanger kommune. I 2017 var befolkningsveksten i Stavanger på 0,3 prosent, det vil si 410 personer. Dette er en bedring fra veksten i 2016 som var på 0,06 prosent og 85 personer.

Figur 2.3 Fødselsoverskudd, nettoflytting og samlet folkevekst i Stavanger

Nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg har høyest vekst og ligger i intervallet 0,9-1,1 prosent. Finnøy og Rennesøy har negativ vekst på henholdsvis -1,2 prosent og -0,9 prosent. Rogaland har samlet 0,3 prosent befolkningsvekst i 2017.

Figur 2.4 Prosentvis endring i fødselsoverskudd, nettoflytting og folkevekst

I absolutte tall har storbyområdet2 hatt den sterkeste veksten. Sandnes har flest med 831 nye innbyggere. Stavanger med 410 nye innbyggere har nest størst vekst. Den samlede veksten i Storbyområdet har vært høyere enn for Rogaland totalt. Det har med andre ord vært svak vekst i Rogaland siste år. Samlet sett betyr det en sentralisering av befolkningen til storbyområdet i fylket.

Figur 2.5 Folkeveksten vist som absolutte tall, Storbyområdet er definert som summen av Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola

Figuren med befolkningsutviklingen for storbyene viser at Oslo med 1,0 prosent, Bergen med 0,4 prosent og Trondheim med 1,6 prosent hadde større vekst enn Rogaland og Stavanger som begge hadde 0,3 prosent vekst.

Figur 2.6 Befolkningsutvikling i storbyområdet, Stavanger, Oslo og Bergen.

Indikatorer for måloppnåelse

Utviklingen i sysselsettingen i Stavanger har vært positiv det siste året. Selv om boligbyggingen i Stavanger var lav, ble det bygget mer enn forutsatt i byggeprognosen. Befolkningsveksten var positiv og høyere enn året før, men nådde likevel ikke målsetningen om 1 prosent vekst. Det er fødselsoverskuddet som gir befolkningsvekst.

Mål: Tilrettelegge for næringsutvikling og flere arbeidsplasser  
Indikator:MålsetningResultat 2017
Antall sysselsatte i StavangerVekst0,6 %
Antall arbeidsplasser i StavangerVekst429
   
Mål: Tilby et tilstrekkelig antall boliger i gode bomiljø for alle  
Indikator:MålsetningResultat 2017
Boligbygging i andel av årlig byggeprognose100 % av byggeprognosen110 %
   
Mål: Befolkningsvekst  
Indikator:MålsetningResultat 2017
Netto befolkningsvekst1 % økning per år 0,3 %
- Netto innflytting (Summen av innenlandsk og utenlandsk) -0,3 %
- Fødselsoverskudd  0,6 %
Last ned tabelldata (Excel)
Forklaring av mål og indikator

Mål: Tilrettelegge for næringsutvikling og flere arbeidsplasser

Stavanger kommune arbeider aktivt med å legge til rette for næringsutvikling og flere arbeidsplasser.

Antall sysselsatte og antall arbeidsplasser i Stavanger er indikatorer som overvåker statusen på næringsutviklingen og utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunen. Målsetningen er en jevn vekst som grunnlag for kommunens tjenestetilbud og økonomi.

Mål: Tilby et tilstrekkelig antall boliger i gode bomiljø for alle

Stavanger kommune skal legge til rette for at det tilbys et tilstrekkelig antall boliger for alle i gode bomiljø.

Boligbygging i andel av årlig byggeprognose

Alle husholdninger skal være i stand til å etablere seg i en eid eller leid bolig med hensiktsmessig standard, størrelse, beliggenhet og pris. Boligbyggingen vil variere fra år til år og er blant annet avhengig av befolkningsutviklingen og demografien, plasseringen til nye og eksisterende næringslokaler, tilgang på offentlig tjenestetilbud og transport.

Mål: Befolkningsvekst

Befolkningsutviklingen danner grunnlaget for planlegging av tjenestebehov og kommunens økonomi.

Netto befolkningsvekst

Netto befolkningsvekst består av netto innflytting (summen av innenlandsk og utenlandsk ) og fødselsoverskudd (differansen mellom fødsler og dødsfall per år).
Stavanger kommune legger til grunn netto befolkningsvekst fram til 2034 på om lag 1 prosent per år.